Samisk påskefestival berget

«Ingen steder i verden får du så mye samekultur på så kort tid som under påskefestivalen» heter det om påskefestivalen i Kautokeino.

I festivaluka har det i en årrekke blant annet blitt arrangert VM i reinkappkjøring, filmfestival på iskino, scootercross, og musikksfestival med joik, samiske artister og Sámi Grand Prix (konkurranser i joik og sang på samisk).

Nedleggelsesspøkelset har truet en av de viktigste arrangementene, den unike musikkfestivalen. Nå kommer nyheten om at den ser ut til å fortsette å bli arrangert.

– Det ser ut til at vi har gode utsikter til å få mer i sponsorinntekter, så da berger vi oss økonomisk og festivalen forblir, er gladmeldingen fra styreleder i stiftelsen Samisk musikkfestival, Ellen Johansdatter Sara Eira.

• Les også: Midnattsrocken AS konkurs
• Les også: Gjenopplev Sámi Grand Prix 2013

Hemmelige sponsorer

Tidligere har festivalledelsen uttalt at de må vurdere om festivalen er nødt til å legge ned. Bakgrunnen var at festivalen denne gang ikke får noen økonomisk støtte fra Kautokeino kommune.

– Kommunen har ikke penger. Vi kan ikke gi økonomisk støtte til festivalen når det ikke finnes noen penger å ta av, sier ordfører Klemet Erland Hætta til NRK.

Nå har styret besluttet å fortsette festivalen, siden de har funnet utsikter for nye sponsorer.

Hvilke sponsorer det dreier seg om vil ikke styrelederen ut med foreløpig. På regnskapene til festivalen viser det seg at festivalen har mye å gå på når det gjelder sponsorinntekter, der reklameinntektene har variert mellom ingenting noen år til nærmere 100.000 kroner andre år.

I hvilken form vil festivalen være i fremtiden?

– Den vil fortsette omtrent som før, men det er mulig vi må arrangere litt færre konserter enn før, forteller Sara Eira.

Musikkfestivalen som arrangeres i påska i Kautokeino har siden starten på 2000-tallet slitt økonomisk. Til tross for offentlig støtte har festivalen vært nødt til å ta opp store lån.

• Les også: Kjærligheten seiret under Sámi Grand Prix
• Les også: Joiket sin kjære kone og vant

Økte utgifter

Hovedinntekten til festivalen er nettopp offentlig støtte. De siste årene har festivalen fått omtrent 1,9 millioner i offentlig støtte. I tillegg er salgsinntekter, rettighetsinntekter og reklameinntekter på til sammen over 1 million. Festivalen har i 2011 og 2012 hatt i overkant av 3 millioner i driftsinntekter, vel 500.000 mer enn i årene 2009 og 2008.

Samtidig har utgiftene økt, og regnskapet viser at de har vært høyere enn inntektene.

Fra 2008 til 2011 fordoblet musikkfestivalens utgifter seg. Hvorfor det?

– Fordi vi flyttet fra et mindre lokale til Báktehárji idrettshall, og da er det klart at alle utgiftene økte, blant annet forsikringer, vakthold, lyd og lys, og det ble i det hele tatt mye større utgifter blant annet fordi lokalitetene var annerledes og mye større.

Dere har økt inntektene uten å klare å gjøre noe med underskuddet. Hvorfor ikke?

– Vi har klart å gjøre noe med underskuddet. Vi har hatt et lån på 550.000, vi har ett avdrag igjen, som skal betales i januar 2014. Vi har brukt overskuddene vi har hatt de siste årene til å banke ned lånene og underskuddene som vi har hatt fra før av.

• Les også: Filmfestival nedlegges

Jobbet gratis i over 30 år

Ellen Johansdatter Sara Eira lever og ånder for samisk kultur og musikk. Hun har i over 30 år jobbet for at festivalen skal gå rundt. Til tross for at hun har lagt ned mye arbeid i festivalen har hun aldri fått ett øre i honorar for jobben i styret.

Hvorfor har du vært villig til å bruke så mye tid på dette?

– Jeg lever og ånder for at samisk kultur skal blomstre og utvikle seg videre.

Tidligere i år har samisk media, deriblant NRK Sápmi, fokusert på økte utgifter til den nye produsenten av den samiske musikkfestivalen i Kautokeino. Fra å ha variert mellom 80.000 til 140.000 i starten av 2000 tallet, til 350.000 de siste årene. En av grunnene til de økte produsenthonorarene er at festivalstyret har valgt å ha en helårsprodusent i Audioland AS. I de 350.000 kronene inngår både lønnen til produsenten, leie av kontorlokale og reiseutgifter.

Tatt i betraktning at festivalen lenge har slitt økonomisk, vi du da si det var riktig å skifte produsent?

- Ja.

– Må hentes inn tilbud

Synes du det er riktig eller galt å fokusere på selskapet Audioland og produsentkostnad, eller er det andre utgifter som har økt mer?

– Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så stort fokus på Audioland, vi har hentet inn tilbud fra flere aktuelle produsenter, og vi i styret har valgt Audioland fordi at de leverer oss et godt produkt, sett hele året under et.

Tidligere klarte man seg med noen måneders arbeid for å arrangere musikkfestivalen. Hvorfor klarer man ikke det lenger?

– Festivalen har jo blitt større, kanskje ikke synlig for publikum. Det er mye mer arbeid med å innhente anbud fra flere når det gjelder lyd og lys, man må være med på hugget når det gjelder artister, og sponsorer, i tillegg leier vi nå inn Securitas til vakthold, og det er mer tidkrevende å prøve å få inn mer inntekter, enn tilfellet var tidligere.

Har arrangementet blitt mer profesjonelt etter at Audioland tok over?

– Vi mener helt klart ja.

I revisorberetningen heter det at alle utgifter må gås etter i sømmene for å sikre fortsatt drift og at det må hentes inn tilbud på scene-, lyd- og lysproduksjon. Har dere gjort dette?

– Ja.

Tolker du sitatet fra revisorberetningen slik at dere har betalt folk for godt?

– Når folk setter krav om at vi skal betale så og så mye, så må vi bare betale dersom vi skal beholde de folkene. Så vi har ikke betalt noen for godt, vi har betalt etter deres krav.

Dere har ikke vært villige til å gi oss internregnskapet for å gå igjennom hvor, og til hvem pengene har gått. Hvorfor ikke?

– Det er overhodet ikke vanlig at man gir fra seg sitt interne detaljregnskap. Det offisielle regnskapet som er sendt til Brønnøysund registeret er det dere må forholde dere til.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Samboers selskap

Audioland AS eies og drives av Olga Solyanik, hun fungerer som produsent for hele festivalen. Mens hennes samboer Klemet Anders Buljo jobber for Audioland som pressekontakt for festivalen, og er den som har ansvaret for den artistiske og kulturelle delen av festivalen, deriblant Sámi Grand Prix.

Som den som har ansvaret for deler av produksjonen for Audioland, har Buljo tidligere blitt konfrontert i media om økningen i produsentkostnader.

– I forhold til den jobben jobben som gjøres så er ikke dette en stor sum. Det jobbes året rundt med festivalen. Det er folk innen Audioland som jobber med både søknader om pengestøtte, og på samme tid jobber selskapet med å skape blest om festivalen, i tillegg til å hente inn tilbud til scensetting. Så i forhold til antall timer som blir lagt til arbeidet året igjennom, så har ikke kostnaden for produksjonen av festivalen økt i det hele tatt, forteller Klemet Anders Buljo.

Synes du koblingen med at du er med på å produsere festivalen for et firma som eies av din samboer er uheldig?

– Jeg synes det er et merkelig spørsmål, det viktige er hvilken kompetanse Audioland innehar. Ettersom jeg vet er det ingen som spør produsenter av andre festivaler om hvor høy lønn de har, eller hvem som betaler dem. Samme gjelder det i spørsmålet om hvem som eier Audioland, er det min samboer, og om jeg synes dette er uheldig. Det er ikke uheldig slik jeg ser det. Det er bra at et profesjonelt selskap som produserer for samiske artister, og promoterer samiske artister i det hele tatt finnes, og det er bra at Audioland samler kompetansen i et og samme selskap.

Hva synes du om fokuset på denne koblingen?

– Det er Audioland som produserer festivalen, og det at min samboer eier dette selskapet er uinteressant. Det føles nærmest som en personforfølgelse å stadig få disse spørsmålene. Hvorfor skulle det være uheldig? Styret står bak valget av Audioland. Jeg tror derimot at det er en stor styrke for festivalen, at den drives av noen profesjonelle som virkelig bryr seg om festivalen. Om man skulle tatt bedrifter med familiære tilknytninger, så har man et utall av eksempler med norske familiebedrifter som har lyktes stort. Møbelprodusenten Stompa er et eksempel på en vellykket familiebedrift, en annen er barneutstyrsprodusent Stokke. Så jeg tror at det er tvert om, festivalen tjener på at det er følelser involvert. Man er avhengig av å ha folk som virkelig bryr seg om festivalen, dersom man vil at jobben gjennomføres på best mulig måte.

Ærer de som står bak festivalen

Hvor bør fokuset være?

– Fokuset bør være på det artistiske innholdet, og den tradisjonen festivalen representerer. Jeg vil gi all ære til styreleder Ellen Johansdatter Sara Eira, som har jobbet gratis for festivalen i nærmere 40 år, og nestleder Leif Isak Nilut som har jobbet gratis i over 20 år for festivalen. Uten dem hadde ikke festivalen eksistert.

Han legger til at når driftsresultatene er i ferd må å peke oppover, så er det rart at det letes etter feil i stedet for det positive ved festivalen.

Selve arrangementet gikk prikkfritt etter at dere tok over arrangementet. Er du stolt av dette?

– Etter at Audioland tok over, så er det viktig også for selskapet å kunne vise at det er mulig å gjennomføre festivalen på en profesjonell måte. Vi innehar både kunnskapen og erfaringen med å jobbe med slike tilstelninger. Jeg håper det er det som har ført til at arrangementet er såpass bra gjennomført. I tillegg har jeg selv vært musiker, og dermed er det lettere å se hvilke ting som kan gjøres bedre.

– Moderen til alle samiske musikkfestivaler

Hvilke konsekvenser ville det hatt om musikkfestivalen ble nedlagt?

– Selve festivalen er er utrolig viktig for de kunstnerne, musikerne, og artistene som deltar, det er den mest berømte arenaen for disse, og er som et utstillingsvindu til resten av verden. Det er den første samiske festivalen av sitt slag, og musikkfestivalen er en stor del av den, påskefestivalen er Kautokeinos ansikt utad, så det sier seg selv at konsekvensene ville vært enorme, også økonomisk. Om jeg ikke husker feil så var det en markedsundersøkelse i 1999 som viste at musikkfestivalen genererte ni millioner kroner for næringslivet i Kautokeino den gang.

Hvordan skal dere jobbe for å gjøre festivalen enda bedre?

– Nå er tiden inne for at vi får knutepunktstatus. Derfor er det viktig at vi har politikerne bak oss, så det er veldig synd at festivalstyret ikke blir tatt på alvor av kommunen. Dette er tross alt moderen til alle de samiske musikkfestivalene, avslutter Klemet Anders Buljo.

• Se bildene fra årets SGP:

  

  Sámi Grand Prix 2013