Hopp til innhold

Bekymret for at avvik ikke blir tatt på alvor

I et varslingsbrev kommer det frem at en lege har sendt inn flere avviksmeldinger siden 2020. Dette bekymrer Samisk Legeforening, som mener at Finnmarkssykehuset ikke tar varslinger på alvor.

Loga ášši sámegilli.

Sámi klinihkka

Sámi Klinihkka i Karasjok ble åpnet i januar 2020.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Svært alvorlig er det at avvik som sendes av vår kollega i Sámi Klinihkka ikke ser ut til å bli tatt på alvor eller forbedret.

Det sier leder for Samisk legeforening, Katrine Erke.

I juni sendte en lege ved Sámi Klinihkka et varslingsbrev til Helse Nord og Finnmarkssykehuset.

I varselet forteller legen blant annet om en alvorlig syk pasient som skulle ha vært til kontroll hos ham i november, men som ikke er innkalt.

sámi klinihkka

LEGE BEKYMRET: NRK Sápmi skrev tidligere om et varslingsbrev, sendt fra en lege ved Sámi Klinihkka. I varselet uttrykker legen bekymring for gamle og manglende medisinsk utstyr og pasientsikkerheten.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Legen mener at avvik vedrørende pasientsikkerhet skyldes at Sámi Klinihkka ikke har oversikt over pasientene, da det sentralstyres fra Hammerfest sykehus.

Utfordringene ville vært løst om de ble en selvstendig klinikk og at det er nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten, skriver legen.

Bekymret over innholdet

I tillegg kommer det fram i varselbrevet at legen har siden 2020 sendt flere avviksmeldinger, men at de så langt ikke har ført til endringer som kan forhindre nye avvik.

Nettopp det uroer Samisk legeforening.

Katrine Erke, leder for samisk legeforening 2022

BEKYMRET FOR REKRUTTERING: Leder i Samisk Legeforening, Katrine Erke, er bekymret for at dette også kan gå utover rekruttering til Sámi Klinihkka.

Foto: Malene Nicolaysen / Finnmarkssykehuset

Vi er bekymret for hvordan driften i Sámi Klinihkka er prioritert i Finnmarkssykehuset og er spesielt redd for at økonomiske midler og ressurser til Sámi Klinihkka ikke er tatt alvorlig nok, sier Erke.

For to uker siden sendte legeforeningen et bekymringsbrev til Helse- og omsorgsdepartementet, Helse Nord og Finnmarkssykehuset, hvor de uttrykker bekymring over situasjonen som framkommer i varselet.

Vi tar alle varsler og bekymringsmeldinger på alvor, sier HR-sjef ved Finnmarkssykehuset, Kenneth Grav.

Personaleder Kenneth Grav ved Finnmarkssykehuset sliter med å rekruttere fagfolk til sykehusene og klinikkene i landets nordligste fylke.

TAS PÅ ALVOR: – Vi tar vårt samfunnsoppdrag på alvor og jobber målrettet for å sikre at alle våre pasienter har et så godt helsetilbud som mulig, ut fra de rammene vi har tilgjengelig, sier HR-sjef ved Finnmarkssykehuset, Kenneth Grav.

Foto: Allan Klo / NRK

Hvor mange varsler eller bekymringsmeldinger, knyttet Sámi Klinihkka, har dere mottatt siden klinikken åpnet?

– Det har til nå ikke vært ført en egen oversikt over antall innkomne varsler eller bekymringsmeldinger. I løpet av 2022 kjenner jeg til to bekymringsmeldinger knyttet til Sámi Klinihkka.

Les også Helsepersonell mener de jobber under ulovlige forhold: – Ville ikke følt meg trygg som pasient

Verneombud for ambulansearbeiderne i Alta, Gro-Anita Olsen Sætrum, bak i en ambulanse.

Behandler det ikke som et varsel

NRK har fått innsyn i Finnmarkssykehusets svar til legen som sendte varslingsbrevet.

«Ressursgruppen vurderer at selv om din henvendelse har et alvorlig innhold er det ikke et varsel i henhold til arbeidsmiljøloven.», lyder det i brevet.

Dermed vil legens henvendelse bli vurdert som bekymringsmelding eller klage.

Finnmarkssykehuset

VARSLINGSBREV: I juni mottok Finnmarkssykehuset og Helse Nord et varslingsbrev fra en lege ved Sámi Klinihkka. Innholdet i varselet urolig Samisk Legeforening. NRK har fått innsyn i Finnmarkssykehuset svar til legen som sendte varslingsbrevet. Der framkommer det at de ikke behandler dette som et varsel.

Foto: Stian Strøm

Legen, som sendte varslingsbrevet, sier til NRK at dette er alvorlige tilstander som han vil jobbe videre med.

– Jeg beklager at helseforetaket ikke ser alvoret i denne saken. Jeg, som pasientansvarlig lege, har en plikt til å ta denne alvorlige saken videre opp i nivå.

Synes du avvikene er så alvorlige at også pasienter skal være bekymret?

Pasientene skal ikke være bekymret, da jeg sammen med klinikkledelsen har foretatt egne tiltak som er midlertidige løsninger.

Samisk legeforening mener saken bør behandles av noen høyere i systemet.

Det er et viktig forvaltningsprinsipp at enheten, som selv har fått varselet, ikke behandler varselet. Man kan jo trekke paralleller, det ville vært helt uhørt at en politietat etterforsker seg selv ved varsel, sier Erke.

Legeforeningen håper på forbedringer, og at man da kan gi et likeverdig tilbud ved Sámi Klinihkka som ved de andre klinikkene og sykehusene.

Omdiskutert organisering

Siden åpningen av Sámi Klinihkka i 2020 har organisasjonsmodellen vært omdiskutert.

Både Samisk Legeforening og Sametinget mener at Sámi Klinihkka bør være direkte underlagt Helse Nord.

Slik det er i dag organiseres Sami klinihkkas team, utstyr og økonomi av Hammerfest sykehus, sier Erke.

Det mener legeforeningen er et brudd på ILO konvensjonen 169, artikkel 25 og de er redd for at dette går utover pasientene.

– Vi er bekymret for at pasienter ikke får den behandlingen eller utredningen man får ved andre sykehus, fordi man mangler eller har for dårlig utstyr, sier Erke.

Finnmarkssykehuset sier at de tar samfunnsoppdraget på alvor.

Vi jobber målrettet for å sikre at alle våre pasienter har et så godt helsetilbud som mulig, ut fra de rammene vi har tilgjengelig, sier Grav.

ILO konvensjonen artikkel 25

ILO: ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Norge ratifiserte konvensjonen i 1990.

Foto: Malene Gaino Buljo / NRK

Kan involveres ved behov

Det er Finnmarkssykehuset sitt ansvar å vurdere om Sámi Klinihkka bør organiseres på en annen måte. Helse- og omsorgsdepartementet kan involveres ved behov.

Dersom det er behov for det, vil departementet i samråd med Helse Nord vurdere om tilbudet ved Sámi Klinihkka er i tråd med ILO-konvensjonen 169, artikkel 25, opplyser departementet.

Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap)
– Det er viktig at disse bekymringene adresseres til Helse Nord.
– Både som en oppfølging av det samarbeidet som var rundt disse spørsmålene i 2020.
– Og ikke minst, gitt deres ansvar knyttet til organisering av spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen.

Det sier statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen har satt ned et utvalg, «Sykehusutvalget», som skal utrede endringer i styringen av sykehusene og helseforetaksmodellen.

I mandatet til utvalget er det tatt inn at utvalget skal synliggjøre konsekvenser av forslagene også når det gjelder den samiske befolkningens innflytelse på tjenestetilbudet, sier Krat Bjørkholt.

Hei!

Har du tanker om saken du nettopp leste eller har du tips til andre saker vi bør fortelle om? Send meg en e-post.

Er du interessert i å vite hva som skjer i Sápmi, så finner du mer på NRK Sápmis nettsider.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK