Samisk lærerutdanning utvides til fem år

Sameskolelærer Solbjørg Ravna i Tana understreker at hun ennå ikke har rukket å sette seg grundig inn i forslaget til nye rammeplaner som Kunnskapsdepartementet har sendt ut på høring.

– Men det som jeg hittil har lest, er en bra lesning, svarer Ravna.

Femårig lærerutdanning var ett av Høyres store valgløfter under valgkampen i fjor høst. Nå innfrir regjeringen lærerløftet. Også samisk grunnskolelærerutdanning skal bli utvidet til fem år fra 2017. De nye masterutdanningene skal erstatte dagens fireårige grunnskolelærerutdanninger.

I den forbindelse har regjeringen nå sendt ut på høring et utkast til rammeplaner for trinn 1-7 og 5-10 (ekstern lenke). Høringsfristen er satt til 1. september 2016.

– Et løft

Det er et eget rammeplantutvalg oppnevnt av Kunnskapsdepartementet etter forslag fra Sametinget, som har jobbet med planene for femårige samiske grunnskolelærerutdanninger.

Ifølge den nye rammeplanen skal lærerutdanningsinstitusjonene legge til rette for at studentene får nasjonale, allsamiske og urfolksperspektiver i utdanningen.

– Dette vil være et stort løft for det samiske samfunnet, og gir klare utfordringer også for Samisk Høgskole, forklarer Ravna.

Utdanningen skal være forankret i samisk kultur og samfunn, og har samiske læringsforståelser og undervisningsmåter som sitt utgangspunkt.

Naturen som læringsarena

Men også læringsarenaer skal bli utvidet.

– Dagens undervisning foregår mest i klasserommene. Lærerstudentene vil nå også få kunnskaper om hvordan de kan bruke naturen som et viktig undervisningsarena, svarer Ravna.

Utvalget har foreslått å dele rammeplanen i to nivåer; trinn 1-7 og trinn 5-10.

– Det gir større utfordring for studentene å vite hva de skal satse på, noe son kan være en ulempe i forhold til dagens lærerutdanning som omfatter alle nivåer, mener Ravna.

–– Får breiere kunnskapsgrunnlag

Rammeplanen vil ifølge henne gi samiske lærere et breiere kunnskapsnivå enn det «norske» lærere får.

– Samiske lærere må ha solid kunnskap både om samiske og norske samfunnsforhold, forklarer Solbjørg Ravna.

Sametingsråd Thomas Åhrén er enig.

– Det siste vi trenger er en lærerutdanning som man kan så tvil om, svarer Åhren.

Når høringsfristen er over, vil Kunnskapsdepartementet lage en sammenfatting av høringsuttalelsene. Deretter vil sametingsrådet be om ny konsultasjonsrunde med departementet, forklarer sametingsråd Thomas Åhren.