Samisk kirkeråd: – Kirkens rolle i fornorskningen må også granskes

15. mai 2017 kom Samisk kirkeråd med sitt innspill til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om representantforslag om en sannhetskommisjon for fornorskningspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.

Høringen ble holdt i Stortinget.

– Kirkens tro sier at veien til sann forsoning går gjennom sannhet, oppgjør, og gjenopprettende handlinger. Derfor har Kirkemøtet ikke bare erkjent at kirken deltok i fornorskningen av samene, men også forpliktet seg på å bidra til at uretten ikke fortsetter – ut fra erkjennelsen av at forsoning tar tid, uttalte leder Sara Ellen Anne Eira i Samisk kirkeråd under høringen.

• Mer om Samisk kirkeråds uttalelse
• Les også: Ap-Kolberg: – Massiv oppslutning om en kommisjon om fornorskning

Diskuteres i det samisk samfunnet

Under høringen på Stortinget 15. mai var det bred enighet om behovet for en slik sannhets- og forsoningskommisjon. Både kvenene og samene vil ha en slik granskningskommisjon.

Av tidsvitnene som representerte 29 organisasjoner, institusjoner, kommuner, fylkeskommuner, var det bare Norsk/finsk forbund som uttalte at de ikke ønsker en slik kommisjon.

Den første sametingspresidenten og den første lederen av FNs permanente forum for urfolk, Ole Henrik Magga, skapte store bølger i det samiske samfunnet da han tidligere i uka uttalte at han ikke støtter etableringen av en sannhetskommisjon.

– Fornorskningen og dens skader er allerede grundig dokumentert. Samene har fått et vern i grunnloven. Både kongen og kirka har beklaget og sagt at fornorskningen var en gal politikk. Det er nok for meg, det bør være nok for oss, uttalte Ole Henrik Magga.

Flere fremtredende samepolitikere mener det er dårlig gjort av Magga å komme med et slikt utspill og at det undergraver hele det samiske samfunnet.

– Ikke belyst

Eira sier at Kirken vil på denne bakgrunn understreke at spørsmålet om en sannhetskommisjon ikke bare handler om samer og kvener, men om Norges felles erkjente historie.

– Vi er enige i representantforslagets påstand om at det fortsatt er sider ved fornorskningspolitikken og dens konsekvenser som ikke er belyst. Mangelen på en samlet gjennomgang har bidratt til at myndighetenes tydelige erkjennelse og stillingtagen til fornorskningspolitikken har uteblitt, argumenterer Eira.

Hun minner om at opprettelsen av Sametinget og tiltak for å styrke samisk språk og kultur springer ut av samenes rettigheter som folk, uavhengig om man har vært utsatt for fornorskning eller ikke. Tiltakene erstatter dermed ikke et offentlig oppgjør med selve fornorskningshistorien.

– Vi tar avstand fra argumentasjon som forutsetter at nåtiden kan isoleres fra historien; for eksempel ved å hevde at samene og kvenene nå må tenke fremover, i stedet for bakover. Spørsmålet om en granskningskommisjon er ikke symbolpolitikk, men handler om å etablere ny kunnskap som gjør at det er mulig å forstå dagens samfunn i Norge. Målet er å se også det samiske samfunn i en helhetlig sammenheng, med fokus på nåtid og framtid, sier Eira.