Ideen bak det samiske huset er at den samiske befolkningen i byen skal få et møtested, men like viktig er det at lokalene fylles med kulturell aktivitet.
– Tenk samisk håndverk, konserter, teateroppsetninger eller annet. Fra før av finnes det samiske hus i Oslo og i Alta, og jeg er sikker på at et samisk hus i Tromsø vil kunne ha positive ringvirkninger for hele byen, sier Piera Heaika Muotka, nestleder i Romssa Sámi Searvi, i en pressemelding.
- Les også:
Kommunen må på banen
– Under samisk uke i februar arrangerte vi en paneldebatt om samisk hus, og vi fikk positive tilbakemeldinger fra både den samiske befolkninga i byen, Sametinget, og også næringslivet, fortsetter han.
Tromsø sameforening kommer nå til å sette i gang prosess der man søker om forprosjektmidler, og håper at det konkrete arbeidet kan starte så raskt som mulig.
– Vi har også sendt et brev til kommunen der vi ønsker et møte om dette, og vi håper jo selvfølgelig på at de også kommer på banen. I samarbeidsavtalen mellom kommunen og Sametinget, står det blant annet at man skal jobbe for en samisk møteplass i Tromsø. Nå har kommunen sjansen, mener Muotka.
Viktig med bred forankring
Muotka mener det er viktig at eventuelle samarbeidspartnere tar kontakt med sameforeninga og viser sin interesse.
– Et samisk hus trenger en bred forankring i den samiske befolkningen i Tromsø, og det er viktig at brukergrupper og forskjellige foreninger får være med å forme husets innhold. Vi trenger alle gode krefter med på laget, sier han ai pressemeldingen.
Lokalene er klare
Og på torsdag møtte Tromsø sameforening, representert ved Muotka, og styremedlemmene Lene Rødmyr og Vidar Andersen, ordfører Jens Johan Hjort og byråd Anne Berit Figenschau.
– Det viste seg at kommunen hadde ventet på initiativ fra samisk hold, og de hadde lokaler klare. Lokalene er i samme bygg som Tromsø rådhus, forteller Muotka til NRK.
Nå inviterer han de andre sameforeningene i Tromsø til å ha et møte, så de sammen kan danne en referansegruppe.
- Les også:
- Les også:
- Les også: