Butenschøn-utvalget har skrevet rapporten "Langs lange spor – om samisk forskning og høyere utdanning" fra utvalget som har utredet samisk forskning og høyere utdanning.
Rapporten vil utgjøre et viktig grunnlag for det videre arbeidet med å utvikle samisk forskning og høyere utdanning.
Denne rapporten ble levert til Kunnskapsminister Kristin Halvorsen i 2012. I rapporten anbefaler utvalget å endre på noen krav når det gjelder og få Samisk høgskole til å bli akkreditert som en vitenskapelig universitet.
Nå har den sittende regjeringen gått imot noe av Butenschøn-utvalgets anbefalinger til samisk høyere utdanning og forskning.
Dette reagerer sametingsrepresentant Johan Vasara (Ap) på.
- Les også:
- Les også:
Truer samisk utdanning
Johan Vasara reagerer på den nye regjeringen, etter at han leste en stortingsmelding. I den meldingen sier Vasara at den sittende regjeringen skriver at de ikke vil følge Butenschøn-utvalgets anbefalinger.
– Jeg må nesten tro på det jeg leser i stortingsmeldingen. Vis dette er sant, så kan dette for alvor true samisk høyere utdanning, sier Vasara.
Med alvor mener han at samisk høyskole ikke kommer til å få akkreditering til å bli en vitenskapelig høyskole og at den gode utviklingen kan stoppe.
– I verste fall kan regjeringen med kunnskapsdepartementet begynne å kutte i høgskolens budsjett, sier Vasara.
Vasara hadde store forventninger til Butenschøn-utvalgets rapport, og hadde håpet at regjeringen ville godkjenne den å følge dens anbefalinger. Men nå mener han at det er stor fare for at Samisk høgskole ikke kommer til og få den utviklingen den trenger.
– Jeg ser at regjeringen gir ut et dårlig signal til samisk høyere utdanning og den Samisk høgskole. Den samiske kulturen trenger gode skoler og vilkår for å utvikles i riktig retning, avslutter Vasara.
Følger tiltakene, til en viss grad
Kunnskapsdepartementet sier at de vil følge Butenschøn-utvalgets anbefalinger, men ikke alle tiltak i innstillingen vil følges.
– Vi kommer ikke til å følge alle tiltak i innstillingen,
Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.
Foto: Pressefoto / KDsier statssekretær i kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad.
Butenschøn-utvalget har blant sine punkter foreslått at Samisk høgskole skal få særlig godkjenningsordning knyttet til planene om å søke status som vitenskapelig høgskole, og videre mot et urfolksuniversitet.
Kunnskapsdepartementet mener at Samisk høgskole må få flere studenter gjennom skolen om det skal være aktuelt med vitenskapelig tittel.
– Kommer regjeringen til å følge Butenschøn-utvalgets anbefalinger?
– Vi mener at Samisk høgskole må gjøre noen grep, både for å tiltrekke flere studenter og for å få dem gjennom. Først da er det meningsfylt å snakke om oppgradering til vitenskapelig høgskole, svarer Haugstad.
Videre sier statssekretær Haugstad at skolen trenger en såkalt underskog av mastergrad kandidater, og det er det få av i dag.
Kravene for og bli en vitenskapelig høgskole er flere, de kan du lese her.
De kravene kunnskapsdepartementet mener Samisk høgskole svikter på er disse to:
§ 4-5. Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon
Institusjonen skal ha jevnlig opptak av studenter og tilfredsstillende gjennomstrømning og kandidatproduksjon.
og
§ 4–6. Institusjonen skal ha jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater og kandidater som disputerer innen rimelig tid.
Kunnskapsdepartementet forteller at de har vært i dialog med Sametinget og Samisk høgskole angående Butenschøn-rapporten. De vil jobbe videre med saken å løse den på best mulig måte.
Forskerforbundet støtter utvalget
Forskerforbundet har skrevet en uttalelse til kunnskapsdepartementet. Grunnlaget for uttalelsen var Butenschøn-rapporten, forskerforbundet støtter rapporten, men de har noen merknader.
Les uttalelsen nedfor: (Les hele høringsuttalelsen her.)
Forskerforbundet mener innstillingen er god og slutter seg til de forslag og anbefalinger som framkommer i Butenschøne rapporten. Vi har likevel følgende merknader:
1. Samisk forskning foregår også ved andre institusjoner enn ved Høgskolen i Kautokeino og ved Universitetet i Tromsø. Dette er omtalt i Butenschøn-utvalgets innstilling, men ingen detaljer er gitt. Særlig ved Árran lulesamisk senter og ved Universitetet i Nordland foregår det forskning på samiske forhold. Norges forskningsråd har gjennom sine programmer vært med på å utvikle de samiske forskningsmiljøene i det lule- og pitesamiske området. Det er derfor viktig at det tiårige programmet ved Norges forskningsråd fortsetter. Denne satsingen bør ta hensyn til at de samiske forskningsmiljøene i disse regionene kan videreføres.
2. Forskerforbundet støtter utviklingen av Høgskolen i Kautokeino til vitenskapelig høgskole og videre til urfolksuniversitet, uten at forbundet vil gå inn i en diskusjon om akkrediteringsreglene. Det vil uansett være viktig å for Samisk Høgskole å bygge ut forskningskompetansen og nasjonale og internasjonale forskningsnettverk.
3. Forskerforbundet ser at det er noen utfordringer knyttet til samisk som vitenskapsspråk når det kommer til muligheter til refereres og det å inngå i et større forskningsfellesskap, som er en forutsetning for en videreutvikling til et universitet. Vi har imidlertid ikke noe enkelt svar på utfordringen, men vil påpeke at utvikling av samisk som vitenskapsspråk må skje parallelt for nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
