Hopp til innhold

Samisk heltinnes barnebarn: – Situasjonen for samene er verre nå enn for 100 år siden

Rendrift, udanning og samiske rettigheter var i sentrum under det første samiske landsmøtet i 1917. Elsa Laula Renbergs barnebarn mener at disse sakene fortsatt er uløste.

Sten Renberg

I TRONDHEIM: Sten Renberg er fra Bleikvassli i Hemnes kommune. Her står han utenfor Metodistkirken i Trondheim, der den samiske kampen for elementære menneskerettigheter startet for 100 år siden.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Elsa Laula Renberg

Elsa Laula Renberg organiserte og ledet det første samiske landsmøtet 6.-9. februar 1917.

Foto: Stiftelsen Saemien Sijte

– Det er en stor fremgang og det er at nå har vi fått Sametinget. Det er jo stort. Men i dag har vi fortsatt de samme problemene og de er kanskje verre enn det de var på min bestemors tid, mener Sten Renberg.

Den 65 år gamle pensjonerte reindriftssamen fra Bleikvassli i Hemnes i Nordland kom søndag morgen med tog til Trondheim, hvor den store samiske 100-årsmarkeringen holdes denne uka.

Selv om han er stolt av sin bakgrunn og gleder seg til festlighetene, så mener han at det blir en feiring med en viss bismak i munnen.

– I dag er det enda flere store utbygginger som truer reinbeiteområder. Da er det snakk om både vindkraft, gruvedrift, kraftutbygging, turisme og landbruk. De ekspanderer jo hele tiden, forklarer Renberg.

– Reindrifta mister vinterbeiter

Renberg minner om at hele det samiske området har opplevd de samme inngrepene.

– Det er mye som har skjedd i landbruket på de siste 30 årene og de tar land fra reindrifta bit for bit. Hele tiden forsvinner små flekker, som reindrifta har bruk for. Det tradisjonelle vinterbeitet vårt kan ikke lenger brukes. Det er bare åkerland nå, med nydyrkning, forklarer Renberg.

I hans område er det hyttebygging og dydyrkning som er de største truslene.

– Enkelte steder er det også et problem med lakseoppdrett. Anleggene gjør at svømmeplassene til reinen ikke lenger kan brukes. Da blir det vanskelig å komme til sommerbeitene.

Sameflagg utenfor Nidarosdomen

Sameflagget og de samiske fargene er godt synlig i Trondheim denne uka. Dette flagget vaier utenfor Nidarosdomen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

40 prosent av Norge er beiteland

En utredning som Ingunn Vistnes, Christian Nellemann og Kirsti Støm Bull har laget for Norsk institutt for naturforskning (NINA) viser at Renberg har rett.

I utredningen «Inngrep i beiteland - biologi, jus og strategier i utbyggingssaker» kommer det frem at 40 prosent av Norges landareal i brukes i dag til reinbeite.

Alene rein på Finnmarksvidda

Reinsdyr på Finnmarksvidda.

Foto: Ewa-Mari Hedman

Samtdig øker utbyggingen av veier, kraftlinjer, hyttefelt, vindmøller og andre inngrep i dette området.

Utbyggingssaker handler som oftest om irreversible inngrep, som fører til permanente arealtap for den samiske reindriften.

I dag er mer enn 30 prosent av Norges reindriftsareal ansett som tapt, og tallet øker hvert år.

Det er statsminister Erna Solberg (H) som står for den offisielle åpningen av Tråante 2017 i dag. Sten Renberg har en klar henstilling til statsministeren.

– De samiske språkene er truet og en av de mest truede språkene er sørsamisk. Hjelp oss å holde liv i språket og ikke legg ned skoler. Det er ikke en bra løsning at det er kommunen som som holde liv i Sameskolen i Hattfjelldal, påpeker Renberg.

Samisk alter i Nidarosdomen

Et samisk alter med en samisk altertavle laget av Folke Fjällstrøm fra Sverige pryder Nidarosdomen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.

  • Girdijohtolat Lulli-Norggas lea bissehuvvon

    Avinor dieđiha ahte Lulli-Norggas lea buot girdijohtolat bissehuvvon duorastat iđida go Oslo dárkkistanguovddážis lea teknihkalaš boasttuvuohta.

    – Mátkkošteaddjit fertejit ráhkkanit guhkes maŋŋonemiide. Dál eat vuos dieđe man guhká fertet vuordit ovdal johtolat fas rahpasa. Mii bivdit buot mátkkošteddjiid čuovvut dieđuid maid ožžot iežaset girdifitnodagain, čállá Avinor.

    Avinora preassagoziheaddji dieđiha iFinnmarkui ahte dat guoská maiddái guhkes mátkki girdiide Álttás ja Romssas.

  • Nuorat čoahkkanit oahppat vuostálastit sámevaši 

    Cuoŋománu 25 beaivvi gitta 28. b. deaivvadit 25 nuoraidovddasteaddji viđa iešguđet fylkkagielddas Áhkánjárggas oassin prošeavttas «Sammen mot samehets». Innlandet, Trøndelága, Nordlándda, Romssa ja Finnmárkku nuoraidráđiid ovddasteaddjit oassálastet dán čoahkkimii.

    Prošeavtta ulbmil lea ráhkkanahttit nuoraidjođiheddjiid vuostálastit, ja eastadit sámevaši iežaset báikegottiin.

    Narviksenteret vuođđudus ja Det Europeiske Wergelandsenteret jođiheaba ovttas prošeavtta, maid Bufdir lea dorjon.