Hopp til innhold

Økonomisk rot i filmfestival

Sametinget krever nå tilbakebetalt flere hundre tusen kroner i økonomisk støtte på grunn av regnskapsrotet i Samisk filmfestival.

Drive-in snøkino

Samisk filmfestival, her illustrert med drive-in snøkinoen, er i hardt vær. Ifølge styremedlem lurer konkursspøkelset i bakgrunnen.

Foto: Samisk filmfestival

– Det er ingen hemmelighet at det er rot i systemet og at det ennå er svært usikkert hva som skjer fremover. Dette er en ny situasjon også for oss, sier fungerende leder Silja Somby i Samiske filmforbund/Sámi Filbmabargiid searvi.

Somby sier til NRK Sámi Radio at hun ikke vet hvordan tilstanden i Samisk filmfestival er da forbundet nylig har oppnevnt et midlertidig og fungerende styre, som igjen nylig har oppnevnt to styremedlemmer til Samisk Filmfestival.

– Dere er den ene halvdelen av stiftelsen. Har dere ikke fulgt opp Samisk filmfestival godt nok?

– Forbundet vårt har ikke fungert ordentlig de siste årene og kommunen har hatt hovedansvaret for stiftelsen. Men vi ønsker nå å ta ansvar med arbeidet for samisk film og vi har to styremedlemmer som er mer enn klare til å gå inn for å ta i et tak, sier Somby.

Trues av konkurs?

Bjarne Store-Jakobsen

Styremedlem Bjarne Store-Jakobsen sier at det er mye rot i Samisk filmfestival. Han selv kjenner ikke til hvem de tre andre styremedlemmene er.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Den samiske avisen Ávvir omtalte i forrige uke pengerotet i Samisk filmfestival som ifølge avisen skyldes resterende gjeld fra fjorårets filmfestival. Styremedlem Bjarne Store-Jakobsen sier til avisa at viktige regnskapsdokumenter har forsvunnet og at de på grunn av dette ikke har kunnet ferdigstille regnskapet som både Sametinget og Kautokeino kommune har etterspurt.

Store-Jakobsen hevder overfor avisa at festivalen er på konkursens rand.

– Jeg må innrømme at problemene er så store at Samisk filmfestival kan gå konkurs. Da blir det ikke noe av filmfestivalen til neste påske, sier Store-Jakobsen til Ávvir.

Festivalsjef Håkon Isak Vars

Festivalsjef Håkon Isak Vars kjenner ikke til at situasjonen er så ille som beskrevet.

Foto: Åse Pulk/NRK

Festivalsjef Håkon Isak Vars i Samisk Filmfestival sier imidlertid til avisa at han ikke har hørt noe om at situasjonen er så ille. Vars kjenner heller ikke til hvilke regninger som fortsatt står ubetalt etter fjorårets arrangement da det ikke er han som styrer økonomien til festivalen.

– Jeg betaler ingen regninger. Det er det styret som gjør.

Låste midler

Styremedlem Bjarne Store-Jakobsen sier at han ikke vet hvilke andre enn han selv som sitter i styret. Heller ikke nettsidene til Samisk filmfestival har blitt oppdaterte på en god stund. Bjarne Store-Jakobsen sier at det mange usikkerhetsfaktorer å ta tak i.

– Det verste er imidlertid at vi har de nødvendige midlene til å betale regninger, men midlene er låst i Sametinget inntil vi får sendt inn nødvendige rapporter og et ferdigstilt regnskap. Det nye styret har et stort opprydningsarbeid å gjøre, sier han.

Sametinget krever pengene tilbake

Sametinget har gitt Samisk Filmfestival et tilskudd på 300.000 kroner ifølge et tilsagnsbrev fra 2008 som NRK Sámi Radio har fått tilgang til. Festivalen har allerede mottatt halvparten av disse midlene og skulle ha mottatt de resterende 150.000 kronene etter at regnskapet var levert.

Men siden Samisk Filmfestival ikke har levert inn noe regnskap, utbetales ikke de resterende midlene. I brevet der Sametinget tilbaketrekker tilskuddet datert 08. desember i år, skriver Sametinget at resttilskuddet annuleres og at de nå krever å få tilbakebetalt 150.000 kroner på grunn av regnskapsrotet.

Midler fra 2008 skal også tilbakebetales

Sametinget krever totalt sett tilbakebetalt 354.000 kroner for årene fra og med 2008 til dags dato. I en e-post til NRK Sámi Radio skriver rådsmedlem Vibeke Larsen at filmfestivalen ikke har levert revidert regnskap siden 2007 og at det regnskapet ikke er godkjent i Brønnøysundregistrene.

– Sametinget har til tross for purringer, ikke fått noen tilbakemeldinger fra filmfestivalen. Absolutt siste frist for å levere påkrevd rapport og regnskap var satt til 30. november 2010, skriver rådsmedlem Vibeke Larsen.

– Det er naturlig at Sametinget krever at regnskapene er i orden og det forstår man. Det må styret nå ta tak i slik at man får sendt inn papirene. Jeg vet at det sitter folk på Sametinget som har god kjennskap til denne saken spesielt, og jeg tror at de har en forståelse for situasjonen, sier Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta.

– Har ikke vært klar over omfanget

Klemet Erland Hætta

Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta tror at saken lar seg løse med et nytt styre.

Foto: Åse Pulk / NRK

Heller ikke ordfører Klemet Erland Hætta kjenner til at den økonomiske situasjonen er så ille som beskrevet.

– Jeg tror ikke at Samisk filmfestival går konkurs. Jeg ser at det er noen utfordringer her knyttet til regnskap og andre formelle ting som man må løse snarest. Styret må ta tak i dette nå, sier Kautokeino-ordfører Klemet Erland Hætta til NRK Sámi Radio.

– Jeg håper av hele mitt hjerte på vegne av samiske filmarbeidere at filmfestivalen ikke går konkurs. Vi er klare til å brette opp ermene nå. Vi har ikke vært klar over at det er så store problemer i festivalen, sier fungerende leder Silja Somby i Samiske filmforbund/Sámi Filbmabargiid searvi.

Vet ikke årsaken

Klemet Erland Hætta sier at fokuset nå bør være å sikre at man får et velfungerende styre med en god struktur og organisering slik at arbeidet i fremtiden går smertefritt, fremfor et fokus på konkurs.

– Men hvorfor har det blitt et slikt rot i Samisk filmfestival?

– Det er vanskelig for meg å svare på det da jeg ikke kjenner alle detaljene i saken. Men jeg har hørt at styret ikke har vært fulltallig da enkelte styremedlemmer plutselig skal ha sluttet eller trukket seg fra arbeidet. Kommunen har nå valgt inn to styremedlemmer som nå er klare til å begynne å jobbe for å løse opp i saken, sier Klemet Erland Hætta til NRK.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK