Hopp til innhold

Samisk kortfilm kan vinne Oscar

Kortfilmen «Njuokčamat» konkurrerer med 200 andre filmer om den verdensberømte filmprisen.

Loga sámegillii.

Filmplakat njuokčamat

UTESTENGELSE: Ingir Bål Nango spiller kvinnen som blir utestengt av det samiske samfunnet fordi hun ble voldtatt.

Foto: Mer film

Søstrene Márjá og Ingir Bål Nango vant i fjor høst kvalifiseringen for Oscar-nominasjonen på verdens største urfolks filmfestival, The Imaginenative Film + Media Arts Festival, i Toronto Canada.

Selv om de der ble kvalifisert til Oscar-prisen for beste kortfilm, er det fortsatt en hard konkurranse om å faktisk bli nominert.

– Jeg har alltid tro på mine egne produkter. Hvis jeg ikke selv tror på meg selv, hvorfor skal andre gjorde det, sier Márjá Bål Nango som bor i Skibotn i Nord-Troms.

I Nord-Norge er også to andre kortfilmer kvalifisert til Oscar-prisen, til sammen er hele 5 filmer kvalifisert fra Norge.

Konkurranse

The Academy of Motion Picture Arts and Sciences Los Angeles nominerer årlig fem filmer i kortfilm kategorien.

I år konkurrerer rundt 200 filmer om denne nominasjonen.

Konkurransen er delt i tre deler.

  • Filmen blir kvalifisert
  • De utvalgte i akademiet deler ut poeng og velger ut 10 filmer til «shortlisten»
  • Gruppen ser shortlist filmene på nytt. Fem filmer går videre og blir nominert til å vinne Oscar.

Det er kun en kategori for kortfilmer, noe som betyr at alle verdens kortfilmer konkurrerer om den ene Oscar-prisen.

Norsk filminstitutt har tro på den samiske filmen.

Toril Simonsen

HØYT KUNSTNERISK NIVÅ: Lanseringskonsulent for dokumentarfilm Toril Simonsen ved Norsk Filminstitutt har tro på den samiske filmen.

Foto: IDA MEYN / NFI

– Filmen forteller en historie som er aktuell over hele verden. Filmen har høy kunstnerisk nivå, så jeg håper at den blir godkjent til shortfilmlista, sier konsulent Toril Simonsen.

Den samiske spillefilmen Veiviseren (1987) er en av de få filmene fra Norge som tidligere er blitt nominert til å vinne Oscar.

Filmen

For fem år siden søkte søstrene Márjá og Ingir om å delta i en workshop i regi av Internasjonalt Samisk Filminstitut (ISFI) og Imaginenative-festivalen.

Der ble filmskaperne fra urfolksområder oppfordret til å lage en felles film ut fra grunntanken:

Hvilken hendelse kan føre til at man som menneske kan bli utestengt fra samfunnet.

Márjá Bål Nango

Márjá og Ingir forlot fellesfilmprosjektet og begynte å utforske dette spørsmålet ut ifra en samisk virkelighet. Og de oppdaget et samfunnsproblem i Sápmi.

Njuokčamat filbma

VOLDTATT OG UTESTENGT: Filmen «Njuokčamat» setter søkelys på et samisk samfunnsproblem.

Foto: Privat

– Det har vært slik at hvis en kvinne blir voldtatt, så er det ofte hun som blir utestengt. Det er hun som må forlate hjemplassen og flytte bort, sier Márjá.

Hun forklarer at kvinnene ofte opplever flere overgrep enn selve voldtekten.

– Hun blir ikke trodd. Folk bryr seg heller om mannen siden han har en posisjon i samfunnet, og blir oppfattet som viktigere enn kvinnen, forklarer Márjá.

Denne utestengningen ble til filmen «Njuokčamat», en 15 minutter lang kortfilm.

Bål-søstrene og Johan Påve er skuespillere i filmen.

– Ville vært stort

Norsk filminstitutts Toril Simonsen syns det ville vært en stor ære for den norske og samiske filmbransjen hvis «Njuokčamat» blir nominert til å vinne Oscar.

– Jeg syns filmen berører, både med historien og det visuelle. Filmen viser hvor skjøre, men samtidig sterke, kvinner er, sier Simonsen.

Márjá Bål Nango håper at filmen blir nominert til Oscar.

– Det ville vært stort, både for filmen, for meg, Ingir og alle de som har jobbet med filmen, sier Márjá.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK