Hopp til innhold

Gladnyhet: Binnabánnaš kan bli med på bilturen

Hva gjør du i en desperat situasjon i bilen med grinete unger?

Elle Marie er veldig glad i Binnabánnaš

KOSER SEG: Binnabánnaš får alltid Elle Marie (2) i godt humør.

Foto: Privat

Du setter deg i bilen med to slitne barnehagebarn på ettermiddagen. Stemningen er dalende, magene rumler og misfornøyde kommentarer blir slengt fra baksetet.

Nå har NRK en gladnyhet til alle småbarnsforeldre. Binnabánnaš på Spotify kan redde bilturen hjem.

Binnabánnaš er viktig

Samisk barne-tv og Binnabánnaš er en selvfølge til en småbarnsfamilie i Tromsø. Mamma Anette Busk forteller at de er en tospråklig familie, der norsk og samisk er hverdagen deres.

– En barne-tv figur på sitt eget språk hjelper masse på språket til barna, forteller Annette.

Familiebilde ved kysten. Samisk kvinne med barn og mann.

SPRÅK ER VIKTIG: Mamma Anette Busk, Elle Marie (2), Aili Sofie (6) og pappa Øystein Skog er glad over at Binnabánnaš kommer ut som musikk.

Foto: Privat

Barna i familien Busk har elsket Binnabánnaš siden «fødselen» i 2016. Aller best liker de å se på musikkvideoene der Binnabánnaš synger.

Mamma Anette og barna hennes gleder seg til det blir mer lettvint å spille sangene til Binnabánnaš overalt.

– Det vil bety masse! Vi har lang vei fra barnehagen og hjem, så vi spiller en del musikk i bilen. Det å kunne spille Binnabánnaš i bilen har vært et savn, forteller Anette.

Gamle sanger blir nye

Aldri før har NRK gitt ut sanger fra den populære lille reinkalven Binnabánnaš på Spotify.

Mange av sangene er gamle klassikere voksne folk kjenner igjen fra sin barndom. Som for eksempel «Suga suga su», «Fuolkelávlla» og «Olmmáivuohta»

Binnabánnaš og Ujujju

SANG OG JOIK: Det er musikken fra den nyeste sesongen som snart blir å finne på Spotify.

Foto: NRK

Til sammen er det 8 sanger og joiker som kommer på Spotify. Blant dem finnes joikene til Binnabánnaš og Ujujju.

Sangene er spilt inn på nytt og har fått et løft som gjør at de passer inn i NRK Supers univers. Fremtidige sanger fra Binnabánnaš vil også legges på Spotify.

Språklærer

At Binnabánnaš er en god språklærer vet prosjektleder Anna Tollan. Hun er norsk, fra sør-Norge og snakker ikke samisk

Dame med hvit genser og mørkt hår i hestehale

LÆRER AV BINNABÁNNAŠ: Prosjektleder Anna Tollan er norsk. Også hun har lært mye av å høre på Binnabánnaš.

– Som en som ikke snakker samisk, har jeg opplevd at det er lettere å forstå og snakke språket etter å ha sunget med på disse sangene, forteller Anna.

Hun har fått tilbakemeldinger om at også norske barn liker å se på den samiske tv-figuren.

Musikk er språkstimulerende

De som jobber med barn, vet at musikk er viktig for de minste barna.

– Musikk er med på å stimulere språket og beriker barns liv på en positiv måte, forklarer Marie Louise Lantto, som er pedagogisk leder i den samiske barnehagen i Alta.

Dame med sølje

GLAD PEDAGOG: Den samiske barnehagen bruker ofte musikk, forteller pedagogsik leder Marie Louise Lantto.

– Sang, rytmer og musikk er en naturlig og viktig del av barns utvikling, sier Marie Louise.

Pedagogen savner mer samisk innhold på de ulike plattformene som barna bruker.

– Det kunne vært oversatt mer norsk musikk til samisk, slik at samiske barn får flere felles referanser med norsktalende barn, legger Marie Louise til.

Først tv, deretter Spotify

Det barna og deres foreldre kan glede seg over først, er de nyeste episodene med Binnabánnaš på NRK Super. Disse kommer den 15. november.

Dessverre har ikke musikken på Spotify ennå ikke fått en publiseringsdato, men prosjektleder Anna Tollan lover at ventetiden ikke vil bli lang.

Med dette er det bare å sette alarmen på 15. november, renske halsen og syng med. Lykke til Binnabannas og Ujujju!

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat