Samisk både til byrde og glede

Hun åpnet sitt foredrag på det lulesamiske senteret torsdag på samisk. Et språk hun selv ikke trodde hun noen gang skulle anvende. Men veien dit var både hard og lang.

For Rakel Lillehaug Pedersen har "det samiske valget" ikke vært uten utfordringer

For Rakel Lillehaug Pedersen har 'det samiske valget' ikke vært uten utfordringer.

Foto: Sander Andersen / NRK

For Rakel Iren Lillehaug Pedersen (28) fra Steigen i Nordland har samisk vært både en byrde og en glede. Under et foredrag i forbindelse med samisk uke på det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord i forrige uke, viste hun til at det å tørre å ta samisk i sin munn var en vanskelig barriere.

På ungdomsskolen skjulte hun sin bakgrunn, men da hun begynte på videregående skole, kjente hun noe som gjorde at hun etter hvert turte å være seg selv.

Vanskelig prosess

Men det var ei vanskelig tid, og en vanskelig prosess hun gikk gjennom. Og avgjørelsen kom først da hun skulle bli mor.

– Og det var bevisst da jeg gikk gravid med mitt første barn. Dette skulle jeg videreføre, selv om jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre det. Det var et valg jeg tok da.

– Egentlig var det ikke et tungt valg i seg selv, siden den mangelen og det tapet man har kjent selv, vil man ikke videreføre.

For steigværingen føles det annerledes fordi hun i dag står fram som same.

– Det er ikke nødvendigvis negativt. Det er bare det at fornorskninga gjorde en god jobb i Steigen. Og at de er så uvante til å forholde seg til det samiske. Det er vel der problemet er?

Museumsleder Harrieth Aira og seniorrådgiver Anne Kalstad Mikkelsen (tv i bildet) ved Árran under ut

Museumsleder Harrieth Aira og seniorrådgiver Anne Kalstad Mikkelsen (tv i bildet) ved Árran under utstillingsåpninga 'Queering Sápmi' som ble foretatt av Erlend Elias Bragstad. Bragstad foreleste også på seminaret torsdag sammen med Rakel Lillehaug Pedersen.

Foto: Sander Andersen / NRK

En slags takknemlighet

Lillehaug Pedersen har ikke vokst opp med bevissthet omkring det samiske, selv om hun visste om sin bakgrunn. Ei heller ikledt seg kofta. Og på en måte er hun takknemlig for den manglende oppmerksomheta omkring dette.

– Jeg forstår valget, siden det var knallhardt å vokse opp i Steigen med det samiske og kofta og det hele. Jeg kan på mange måter forstå det valget, og i dag føler jeg en slags takknemlighet for det. Fordi det var knallhardt å vokse opp i Steigen da med dette som bakteppe.

Beklager uvitenhet om det samiske

Det samiske var ikke borte og utslettet for den unge steigværingen. Bare i dvale, som hun uttrykker det selv. Derfor kjenner hun at det er hennes oppgave å vekke det opp igjen.

– Det er viktig å, poengtere at det samiske i meg ligger i dvale. Det er ikke kvalt, og ikke borte. Og det føler jeg det er min jobb da, å vekke det opp av dvalen igjen. Å bli helhetlig igjen.

– Og det er det jeg ønsker å gjøre overfor mine barn, at de skal føle den helheta jeg har følt mangel på.

Vanskelig skoletid

Selv om de selv visste om at de var samer, var det ikke noen i ungdomskolen som visste det. På videregående skole i Hamarøy snudde situasjonen. Der møtte hun sine egne holdninger i døra.

For Rakel Iren Lillehaug Pedersen var skoletida ei brytningstid. (Illustrasjonsbilde)

For Rakel Iren Lillehaug Pedersen var skoletida ei brytningstid. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Scanpix

– Jeg så verdiene i mine samiske medelever, og begynte å se verdien i meg selv også. Både ungdomskolen og videregående skole var ekstremt vanskelig for meg med tanke på å plassere meg i forhold til det samiske.

– På videregående fortalte jeg ikke at jeg var samisk. Men jeg tok samisk på skolen, og kom med argumenter for hvorfor jeg gjorde det. Det er lurt å kunne flere språk, og det er nært hos oss. Det var min vei å gå for å styrke meg selv, og finne styrken i meg selv.

Ensomhet

Rakel Lillehaug Pedersen fornektet sin samiskhet, og ble ikke riktig godtatt av de andre samene ved skolen. På den måten fikk hun kjenne på sin ensomhet.

– Etter hvert kom jeg inn på hvem jeg var i slekt med, men jeg turte aldri å stå fram og fortelle at jeg var samisk. Igjen kom det en annen følelse. På en måte forlater man den fornektelsen at man er same. Og i tillegg følte jeg meg ikke akseptert blant samene heller. Jeg vil ikke si at det var deres feil. Man er så usikker på seg selv at man kanskje tar avstand fra dem. Så jeg opplevde en enorm ensomhet, avslutter Lillehaug Pedersen.

Korte nyheter

  • – Grenser til et ulovlig møte

    – Representanten har krav på å bli forstått i et kommunestyre. Det betyr at meningen til vedkommende representant skal komme frem i et kommunestyre, slik at alle kan ta del i det. Og vi har en utfordring. Dette grenser til et ulovlig møte, fordi samisk og norsk er likestilte språk, uttalte Filip Mikkelsen (H) i kommunestyremøtet i Hamarøy kommune på onsdag.

    Årsaken til denne uttalelsen var at representanten Heidi Andersen (Sp) holdte et innlegg på samisk uten at dette innlegget ble tolket. Andersen kom med kommentar under behandling av budsjettet.

    – Det som forunderer meg er at dette blir imøtegått i stillhet. Jeg mener at ordføreren kunne ha beklaget seg, kommenterte representant i kommunestyret Miriam Paulsen (V).

    –Det ville ikke ha vært riktig av ordfører å be representanten selv å tolke seg selv når hun velger å ikke gjør det, svarte ordfører Britt Kristoffersen (Sp).

    Samuel Gælok informerer i et Facebookinlegg om at han har sendt en klage til Statsforvalteren i Nordland om brudd på Samelovens paragraf 3-11. Gælok mener kommunen bryter Samelovens språkregel, da inlegget ikke ble tolket til norsk. – Ordføreren verken beklaget, eller kommenterte hendelsen fra talerstol, skriver Gælok i klagen.

    Kommunestyremøte Hábmera suohkan - Hamarøy kommune 30. november 2021
    Foto: skjermdump 03.12.21
  • Dá heŋgejit bohccooivviid museai

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid. – Máret Anne Saras lea nanu jietna dáiddabirrasis, sihke nationála dásis, muhto maiddái internationála dásis, lohka kurator Randi Godø. Geahča olles video dás.

    Dán vahku lea sámi dáidda boahtán sadjái Norgga ođđa Nationálamuseai. Sámi dáidda ii galgga čihkosis, baicca leat dat vuosttaš man oaidná go lávke sisa. Pile O Sápmi Supreme lea Máret Ánne Sara dáidda, ja dat 400 bohccooaivvi galget govvidit bággonjuovvamiid váikkuhusaid.  
  • Vil ikke ta ansvar ved evt nedleggelse

    – Kommunedirektøren har gjennomgått notatet fra stiftelsen Árran som er eier av selskapet Vuonak Mánájåroj AS, og har med bakgrunn i dette funnet at saken i det hele dreier seg om en feilslått investering som ikke kan forsvares verken på kort eller lengre sikt. Det skriver kommunedirektør i Hamarøy kommune, Odd Børge Pedersen, i en saksutredning vedrørende kommunens involvering i drift av den samiske barnehagen. Vuonak mánájåroj AS åpnet i nytt bygg i 2020, og tilbyr 36 plasser. Per nå er det 12 barn der. Etter vel ett års drift har Árran, som eier Vuonak mánájåroj, henvendt seg til kommunen for hjelp til å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. Kommunedirektøren har utredet kommunens muligheter, men utelukker å overta bygningsmasse, aksjeposter eller videreføring av et AS. – Ved en eventuell nedleggelse vil kommunen måtte styrke det kommunale barnehagetilbudet til de rammede barna. Og her er det snakk om to muligheter: Sette barna i den kommunale barnehagen, eller å ta i bruk legeboligen på Drag som barnehage, heter det i saksutredningen.

    Vuonak mánájåroj
    Foto: Sander Andersen / NRK