Samisk både til byrde og glede

Hun åpnet sitt foredrag på det lulesamiske senteret torsdag på samisk. Et språk hun selv ikke trodde hun noen gang skulle anvende. Men veien dit var både hard og lang.

For Rakel Lillehaug Pedersen har "det samiske valget" ikke vært uten utfordringer

For Rakel Lillehaug Pedersen har 'det samiske valget' ikke vært uten utfordringer.

Foto: Sander Andersen / NRK

For Rakel Iren Lillehaug Pedersen (28) fra Steigen i Nordland har samisk vært både en byrde og en glede. Under et foredrag i forbindelse med samisk uke på det lulesamiske senteret Árran i Tysfjord i forrige uke, viste hun til at det å tørre å ta samisk i sin munn var en vanskelig barriere.

På ungdomsskolen skjulte hun sin bakgrunn, men da hun begynte på videregående skole, kjente hun noe som gjorde at hun etter hvert turte å være seg selv.

Vanskelig prosess

Men det var ei vanskelig tid, og en vanskelig prosess hun gikk gjennom. Og avgjørelsen kom først da hun skulle bli mor.

– Og det var bevisst da jeg gikk gravid med mitt første barn. Dette skulle jeg videreføre, selv om jeg ikke visste hvordan jeg skulle gjøre det. Det var et valg jeg tok da.

– Egentlig var det ikke et tungt valg i seg selv, siden den mangelen og det tapet man har kjent selv, vil man ikke videreføre.

For steigværingen føles det annerledes fordi hun i dag står fram som same.

– Det er ikke nødvendigvis negativt. Det er bare det at fornorskninga gjorde en god jobb i Steigen. Og at de er så uvante til å forholde seg til det samiske. Det er vel der problemet er?

Museumsleder Harrieth Aira og seniorrådgiver Anne Kalstad Mikkelsen (tv i bildet) ved Árran under ut

Museumsleder Harrieth Aira og seniorrådgiver Anne Kalstad Mikkelsen (tv i bildet) ved Árran under utstillingsåpninga 'Queering Sápmi' som ble foretatt av Erlend Elias Bragstad. Bragstad foreleste også på seminaret torsdag sammen med Rakel Lillehaug Pedersen.

Foto: Sander Andersen / NRK

En slags takknemlighet

Lillehaug Pedersen har ikke vokst opp med bevissthet omkring det samiske, selv om hun visste om sin bakgrunn. Ei heller ikledt seg kofta. Og på en måte er hun takknemlig for den manglende oppmerksomheta omkring dette.

– Jeg forstår valget, siden det var knallhardt å vokse opp i Steigen med det samiske og kofta og det hele. Jeg kan på mange måter forstå det valget, og i dag føler jeg en slags takknemlighet for det. Fordi det var knallhardt å vokse opp i Steigen da med dette som bakteppe.

Beklager uvitenhet om det samiske

Det samiske var ikke borte og utslettet for den unge steigværingen. Bare i dvale, som hun uttrykker det selv. Derfor kjenner hun at det er hennes oppgave å vekke det opp igjen.

– Det er viktig å, poengtere at det samiske i meg ligger i dvale. Det er ikke kvalt, og ikke borte. Og det føler jeg det er min jobb da, å vekke det opp av dvalen igjen. Å bli helhetlig igjen.

– Og det er det jeg ønsker å gjøre overfor mine barn, at de skal føle den helheta jeg har følt mangel på.

Vanskelig skoletid

Selv om de selv visste om at de var samer, var det ikke noen i ungdomskolen som visste det. På videregående skole i Hamarøy snudde situasjonen. Der møtte hun sine egne holdninger i døra.

For Rakel Iren Lillehaug Pedersen var skoletida ei brytningstid. (Illustrasjonsbilde)

For Rakel Iren Lillehaug Pedersen var skoletida ei brytningstid. (Illustrasjonsbilde)

Foto: Scanpix

– Jeg så verdiene i mine samiske medelever, og begynte å se verdien i meg selv også. Både ungdomskolen og videregående skole var ekstremt vanskelig for meg med tanke på å plassere meg i forhold til det samiske.

– På videregående fortalte jeg ikke at jeg var samisk. Men jeg tok samisk på skolen, og kom med argumenter for hvorfor jeg gjorde det. Det er lurt å kunne flere språk, og det er nært hos oss. Det var min vei å gå for å styrke meg selv, og finne styrken i meg selv.

Ensomhet

Rakel Lillehaug Pedersen fornektet sin samiskhet, og ble ikke riktig godtatt av de andre samene ved skolen. På den måten fikk hun kjenne på sin ensomhet.

– Etter hvert kom jeg inn på hvem jeg var i slekt med, men jeg turte aldri å stå fram og fortelle at jeg var samisk. Igjen kom det en annen følelse. På en måte forlater man den fornektelsen at man er same. Og i tillegg følte jeg meg ikke akseptert blant samene heller. Jeg vil ikke si at det var deres feil. Man er så usikker på seg selv at man kanskje tar avstand fra dem. Så jeg opplevde en enorm ensomhet, avslutter Lillehaug Pedersen.

Korte nyheter

  • Tjielgga rávtjádagáv dal buktá

    Visská dásse la vádádiededimen gå de ållo rásjov ja slahtev Nordlándan ja Råmsån buktá. Diededibme l dijstak ideda rájes gitta gasskavak idedij, diedet dálkkedievnastus yr.no. Vuordedahtte buktá 30-60 mm. Dajna de buktá tjielgga rávtjádagáv. Helgelátten bájkálattjat 60-90 mm rássjo jali slahtte.

    Tjielgga rávtjádak
    Foto: yr.no
  • Eai vuordde nu olu goargŋut ruoššaluosaid boahtte jagi

    Romssa ja Finnmárkku stáhtahálddašeaddji ođđa raportta vuođul eai vuordde nu olu goargŋut ruoššaluosaid Finnmárkku ja Romssa jogaide. Eaktodáhtolaš joavkkut ja searvvit bivde badjel 100 000 ruoššaluosa Romssas ja Finnmárkkus 2021:s. Jáhkkimis dát lea geahpedan 1–2 miljon ruoššaluosa goargŋuma 2023.

  • Nedskalerer feiring av samenes nasjonaldag

    Det blir likevel ikke noen storstilt feiring av samenes nasjonaldag i Trondheim. Dermed utsettes konserter, utstillinger, matfestival, samisk marked og flere andre arrangementer.

    – Vi har jo hatt ambisjoner om en hel del tusen besøkende, og det er klart at det kan vi ikke gjøre nå, sier Stig Vikan.

    Han er leder for Tråanten Saemien Dåehkie, som er en paraplyorganisasjon for samiske lag og foreninger i Trondheimsområdet.

    Med det smittetrykket som fortsatt er i Norge, tror han at mange fortsatt vil unngå større offentlige arrangementer på grunn av stor smittespredning.

    Det ville heller ikke være et alternativ å måtte plukke ut et begrenset antall folk som får delta på kulturarrangementene.

    – Vi skal være åpne og inkluderende for alle, så derfor utsettes det meste, og så arrangerer vi i stedet en samisk vårfest i Trondheim, sier han.

    Dato for vårfesten er ikke bestemt. Det er heller ikke avgjort hva slags markering som vil gjennomføres i Trondheim 6. februar.

    Dette er noe av det som nå planlegges:

    – Flagging og belysning av Rockheim

    – Lunsj i regi ordføreren i Trondheim (avhengig av retningslinjer for smittevern)

    – Utendørsmarkering på Elsa Laula Renbergs plass med taler

    – Gudstjeneste i Nidarosdomen

    Loga davvisámegillii dás.

    Nidarosdomen
    Foto: Linda Bjørgan / NRK