Hopp til innhold

Sámiid stuorámus beaivesuonjar

Dán vahkkoloahpa lágiduvvojit Lujávrri sámi geasseriemut 26. geardde. Riemut leat šaddan Guoládaga sámiide dehálaš kulturguoddin.

Samisk dans i Lovozero

Lujávrri Čearddalaš kulturguovddážis leat dáid beivviid olles leavttuin ráhkkaneamen boahtte vahkoloahpa riemuide.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dát festivála mearkkaša olu min álbmogii ja diehttelasat munnje. Mun lean unnivuođa rájes leamaš mielde geahččamin ja dál beasan iešge oassálastit, čilge Palina Medvedeva.

Medvedeva lea «Dánsu sápmelaččaid»-dánsonjoavkku jođiheaddji.

26. geardde

Diibmá ledje stuorra ávvodoalut go geasseriemut lágiduvvojedje 25. geardde. Maiddái dán jagi riemuin lea sihke dánson, lávlon, musihkka, suhkangilvvut ja nissonolbmuid spábbačiekčamat jiekkis.

Palina uhca viđajahkásaš nieiddaš, Aleksandra, liiko maid dánsut. Son lea almmatge vuos menddo unni dasa ahte ieš searvat. Hutkás nieiddaš lea liikká gávdnan barggu mii sutnje maid heive.

– Mun geahčan go eadnán dánsu, čilge Aleksandra Medvedeva.

Aleksandra Medvedeva

Aleksandra Medvedeva (5) vávváinis geahččamin eatnis go dánsu.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Nieiddaža jearahaladettiin fuobmán manne dárbbašuvvojit sierralágán journalisttalaš attáldagat jearahallat mánáid. Sin oainnat ii leat seammá álki go politihkkáriid jearahallat, ja dathan lea masa mun lean hárjánan.

Palina Medvedeva

Palina Medvedeva rumbbuin.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Mánát oainnat vástidit «JUO» dahje «II», jus jearat oktageardánis JUO- dahje II-gažaldagaid. Seammás lea mánnái TV-jearahallan dušše duhkoraddan, iige makkárge váralaš duohtavuohta.

Gasku jearahallama Aleksandra Medvedevain dohppe son mu alit NRK-merkejuvvon mikrofovnna, seammásgo son jearrá:

– Oaččonšingo munges dáinna stoahkat? jearrá Aleksandra.

Mus diehttelasat ii leatgo diktit máná hállat mikrofuvdnii ja muitalit dan maid son áiggošii muitalit. Aleksandras lea čielga diehtu buohkaide:

– Bures boahtin deikke Lujávrri geasseriemuide! lohká Aleksandra Medvedeva.

– Áhččerohkki áiru mállen

Kulturguovddáža kealláris leaba Aleksandr Kobelev (42) ja Vladimir Chuprov (35) duddjomin lávvardaga riemuide. Sutno bargu lea ráhkadit ođđa áiruid suhkangilvvuide. Aleksandera áhččerohki ráhkadan áiru geavahuvvo mállen.

Åreskekring, Vladimir Chuprov og Aleksandr Kobelev

Vladimir Chuprov (ovddabealde) ja Aleksandr Kobelev duddjomin áiru.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Dát lea oalle váttis bargu. Mu áhččerohkki láve geavahit dušše ákšu go ráhkadii áiruid, muhto dan eat máhte mii dán áigái. Danne fertet geavahit eambbo ođđaáigásaš mášiinnaid barggus, čilge Kobelev.

Bargu liikká njuovžá bures. Vladimir Chuprov lea nuorran leamaš dovddus sápmelaš garraduojára Jon Ole Andersen oahppi.

– Duddjonárbevieuideamet lea dehálaš doalahit. Ii lean oainnat ávki dušše oastilit feara makkárge diŋggaid ja dasto bálkestit daid, čilge Chuprov.

Prestvannet i Lovozero, Aleksandr Kobelev og Vladimir Chuprov

Aleksandr Kobelev ja Vladimir Chuprov dárkkisteamen riepmobáikki Báhppajávrris (Popovskaja Ozero) lahka Lujávrri.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Publisert

Mer fra NRK Sápmi

Pia Sofie klar for sitt første retrocross løp.

Gilvala skohteriin mii lea 14 jagi boarrásit sus – Retrocross i Tana

Korte nyheter

  • Ođđasat - Davvisámegillii

    – Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde

    Les på norsk.

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmogat miehtá máilmmi ságastit eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dán jagi lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sáhkadoallin. Su ráhpansártnis son muitala ahte eamiálbmogat vásihit garra deattu.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deattu vuolde. Min eksisteansa sáhttá jávkat boahttevaš logi jagi siskkobealde.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmis ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmogat suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamiid.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Ođđasat - norsk

    Mener urfolks eksistens er under press

    Loga sámegillii.

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Ođđasat - norsk

    Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen