Hopp til innhold

Sámi mánáidteáhteris ođđa áigumuš

Sámi mánáidteáhter ráhkkana dál stuorit čájálmassii mas galget leat ollu neavttárat mielde. Seammás galget neavttárat geavahit erenoamažit hápmejuvvon biktasiid lávddis.

Mac Rell teahterbihtá neavttárat

MacRell teáhterbihtá neavttárat. Dál dáidet sii searvat 'Sunná Šiella' čájálmassii.

Foto: Ánne Olli / NRK

Gula ášši

Dán stuorra ja fiinna teáhterčájálmassii masa sii dál ráhkkanit dan muitala Deanu kulturskuvlla oahpaheaddji Ebba Joks leat oalle erenoamážin. Čájálmas lea gelddolaš danne go das lea sáhka eananvulložiin. 17 máná galget dás leat lávddis.

Deanu Kulturskuvlla Ebba Joks

Deanu Kulturskuvlla Ebba Joks

Foto: Anne Olli / NRK

Sunná Šiella

Inger Margrethe Olsen dat lea heivehan teáhterbihttá Sámi mánáidteáhtera lávdái. Ovdalis lea dán su čállosis ráhkadan mánáid tv ráiddu " Májjá ja Sujujujjá". Dál lea Olsen dán heive teáhterčájálmassan.

Inger Margrethe Olsen

Inger Margrethe Olsen

Foto: Anne Olli / NRK

Erenoamáš gárvvut

Olles 26 gávtti ferte goarrut neavttáriidda, ja eananvulložiidda soitet maid galgat čuovggáhalli biktasat.

Guosse neavttárat

Dása servaba maid Lemet Ánde Buljo ja Inga Juuso. Lemet Ánde galgá ráhkadit musihka ja Ingá Juuso ges galgá neavttastit ja juigat.

Njukčamánus vuosttaš čájáhus

Dát teáhterbihttá lea bearaščájálmas, ja vuosttaš čájálmas galgá leat Deanus njukčamánu 3. beaivvi.

Duiskii čájálmasain

Dáinna čájálmasain galgá maid Sámi mánáidteáhter mátkoštit sámi guovlluin ja maiddái beassá Duiskii ovddastit Norgga máilmmi mánáid teáhter festiválas boahtte geasi. Ja dáinna sii gal leat hui movttat.

Publisert Oppdatert

Kulturskolen i Tana

Mer om: Kulturskolen i Tana

Mer fra NRK Sápmi

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Nyhetssenter Troms og Finnmark

    Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.

  • Nyhetssenter Troms og Finnmark

    Frikjenner internatene

    Denne uka er det høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Stortinget.

    77 år gamle Jarl Hellesvik mener at skoleinternatene etter krigen har fått for stor del av skylda for fornorskningen av samer og kvener.

    Hellesvik, som selv har bodd på internat store deler av oppveksten, mener det burde vært forsket mer på hvorfor barn langs kysten mistet sitt samiske morsmål, mens samiske barn på innlandet beholdt sitt språk.

Langlesing

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen