Hopp til innhold

Sámi mánáide dáidda

Tromssa sáme mánáid ođđa mánáidgárdi, Guovssahas, lea čiŋahuvvon sámi dáidagiin. Lea sámi dáiddár, Outi Pieski, gii lea ráhkadan dáidagiid.

 

Solju mánáidgárddis

Solju mánáidgárddis

Foto: Ánne Olli / NRK

OUTI PIESKI DÁIDDA SÁMI MÁNÁIDGÁRDDIS

TROMSSA OÐÐA SÁMI MÁNÁIDGÁRDI

Solju stoalppus

Solju stoalppus

Foto: Ánne Olli / NRK

 

Njeallja mehtera allasaš stolpui lea guokte mehtera govdosaš solju biddjon. Solju lea dáiddáir Outi Oieski ráhkadan. Dás leat lávggastahkan tallearkkat, smávit bollut ja vel bastet. Tallerkkaide lea Pieski málen biepmuid ja maiddái eará motiivvaid dego balvvaid.

 

Mánát muitalit dáid leat čikŋan

Mánáidgárdde mánát muitalit ahte dáid lihtiid ii galgga geavahit go borada, danne go dát leat dušše čikŋan. Solju guovddážis lea stuorra lohki, de dat lea oaidnit dego stuorra solju.

 

Sofe lávus

Sofe lávus

Foto: Ánne Olli / NRK

Dáidda maiguin sáhttá stoahkat

Outi Pieski lea maid ođđa mánáidgárdái ráhkadan dáidagiid maiguin sáhttá stoahkat. Mánáidgárdde jaskkes lanjas leat dát dáidagat, lávut, maiguin mánát sáhttet stoahkat.

 

Lávvu luhkka hámis

Outi Pieski lea lávu ráhkadan luhkka hápmái. Dát lávvu lea guovtte oasis. Go dáinna eai leat stohkamin, de leat oasit heŋgejuvvon rohpái ja seaidnái. Dalle leat oaidnit dego luhkat.

 

Bealle lávvu, dá dáiddan heaŋgámin

Bealle lávvu, dá dáiddan heaŋgámin

Foto: Anne Olli / NRK

 

 

Son lea ráhkadan dáidagiid

Dáiddár Outi Pieski

Dáiddár Outi Pieski

Foto: Ánne Olli / NRK

Outi Pieski lea 34 jahkásaš sámi dáiddár. Son lea riegádan ja bajásšaddan Helssegis, muhto su áhčči lea Dálvadasa eret. Son lea vihta jagi leamaš oahppus Suoma dáiddaallaskuvllas, ja maŋimuš čieža jagi lea son bargan dáiddárin. Rievtti mielde lea sus oljomálen dat suorgi mainna eanemusat bargá. Son lea maiddái olu kurssaid váldán sámi duojis, danne son dál lea maid hutkagoahtán dáidagiid ráhkadit dáid hámis. Ja dál leage Tromssa sámi mánáidgárdái ráhkadan stuorra solju stoalpgeahčai ja sisa leages ráhkadan lávu luhkkahámis ja vel beallelávu gos mánát beaivválaččat sáhttet stoahkat..

 

 

 

Mánát movttiduvvojit dáiddalaš bargui

Mánát ráhkadit dáidagiid

Mánát ráhkadit dáidagiid

Foto: Ánne Olli / NRK

Mánáidgárddemánát oidnet dáidagiid ja siige hálidivčče dahkat dáidagiid seammaláhkai, nu siige sihke málejit ja láđđis duddjojit dáidagiid.

 

Guovssahas sámi mánáidgárdi

Dákkár lea ođđa mánáidgárdi, mii lea hukseejuvvon Tromssa sullo alážii, lahká Báhpajávrri. Mánáidgárddi áiddesiskabeal lea maid goahti ja áiti.

Tromssa sámi mánáidgárdi Guovssahas

Guovssahas, Tromssa sámi mánáidgárdi

Foto: Anne Olli / NRK
Guovssahas sámi mánáidgárddi olggobealde

Goahti ja áiti

Foto: Anne Olli / NRK

 

Korte nyheter

  •  Saksordfører etter høring om fornorskning: - Viktig å få frem nyanser 

    Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt i går kveld en åpen høring om rapporten fra sannhets- og forsoningskommisjonen. Representanter for samer, kvener, skogfinner og norskfinner deltok på høringen.

    Under høringen ble det stilt mange spørsmål for å få en bedre forståelse av det som er sendt inn i skriftlige høringer, sier Svein Harberg (H) som er saksordfører i Kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av rapporten. Han syns det var en veldig fin høring.

    – Der fikk vi flere nyanser fram om hva som er ulikhetene eller uenighetene, og hva de er enige om. Det var verdifullt for oss, sier han.

    Han opplevde at det som ble lagt frem skaper en god spenning mellom de forskjellige meningsytringene. Sametinget vektla litt forskjellige ting, men sto samlet om de store, viktige tingene sier han.

    – Og jeg syns òg vi har fått en annen forståelse av den diskusjonen som til tider har vært mellom de forskjellige kvenske og norskfinske foreningene. På hva det er de er uenige om, og hva de kan være enige om, sier han.

    Han sier også at de skogfinske innteressene, som ble sist presentert hadde en del felles med de kvenske og norsk-finske.

    Svein Harberg
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ønsker å sette opp 33 vindturbiner i reindriftsområde

    Loga sámegillii.

    Holmen energi vil sette opp 33 nye vindturbiner i Örnsköldsvik kommune, hvor Vilhelmina norra sameby har vinterbeite. I samebyens område er det flere vindkraftverk, og hvis det kommer en til, så vil det være svært skadelig for reindrifta, mener reindrifsutøver Neila Fjellström.

    – Vi har tilpasset oss så mye allerede, så nå er det slutt. Vi har ingen reserver å gå til noen steder, sier Fjellström.

    – Så er det ikke bare vindkrafta i området. Holmen driver et stort skogbruk i dette området, noe som gjør at arealene våre har vært utnyttet i lang tid. Vi har ikke lenger mulighet til å flytte, sier reindriftsutøver Margret Fjellström.

    Forsvaret, som også bruker arealene, har ikke sagt ja til utbygging av mer vindkraft. Men de sier at det vil ha konsekvenser også for deres drift.

    Det melder SVT Sápmi.

    SVT Sápmi har vært i kontakt med Holmen energi, de ønsker ikke å kommentere saken nå.

  • Háliidit cegget 33 bieggajorri boazodoalloguvlui

    Les på norsk.

    Holmen energi háliida cegget 33 ođđa bieggaturbiinna ruoŧabeale Oorestarei gildii, gos Vilhelmina norra čearus lea dálveguohtun. Čearu guovlluin leat máŋga bieggafápmorusttega, ja jos boahtá okta vel, de dat lea sidjiide stuorra vahát, dadjá boazodoalli Neila Fjellström.

    – Mii leat heivehan iežamet ovdánahttima mielde, nu ahte dát lea min loahppa. Mii leat geavahan visot liigeeatnamiid, dadjá Fjellström.

    – Holmen doaimmaha maid stuorra meahccedoalu guovllus, ja dat mearkkaša ahte min eatnamat leat geavahuvvon guhká, ja mii eat beasa šat sirddašit, muitala boazodoalli Margret Fjellström.

    Suodjalus, mii maid geavaha seamma eatnamiid, eai leat vel mieđihan bieggafápmorusttega huksemii. Muhto dadjet ahte sin doaibma maid boahtá váikkuhuvvot.

    Dan dieđiha SVT Sápmi.

    SVT Sápmi lea váldán oktavuođa Holmen energi:an, muhto sii eai hálit kommenteret ášši dál.