Hopp til innhold

Resultatet klart valgnatta

– Skandale. Ordet ble brukt av flere etter sametingsvalget i 2005. Årsaken var at resultatet ikke var klart før ti dager etter valget. Nye regler skal unngå samme situasjon i 2009.

Valglokale
Foto: Erichsen, Jarl Fr. / SCANPIX

– Det er vurdert som viktig at valgresultatet foreligger raskt fordi det trolig vil gi mer positiv oppmerksomhet rundt sametingsvalget, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet i forbindelse med endringen i sameloven.

Departementet mener et raskere resultat også vil bidra til økt deltakelse og større legitimitet og hevet status. Derfor har regjeringen gjort endringer i loven slik at valgresultatet er klart valgnatta.

– Radikale grep

Regjeringen har fulgt rådene fra Sametinget og utvalget (Selle-utvalget)som gjennomgikk valgordningen.

Like før valglokalet ble stengt i Tysfjord.

Valglokale i Tysfjord.

Foto: Harrieth Aira / NRK

– Skal valgoppgjøret foreligge betydelig raskere enn ved valget i 2005 – og det er mer enn gode nok grunner til det – må det tas radikale grep, heter det i rapporten til fagutvalget som ble ledet av professor Per Selle.

Et av grepene som blir realisert ved valget i 2009, er at det i kommuner med færre enn 30 personer i valgmanntallet kun blir mulig å avgi forhåndsstemme. I disse kommunene blir det dermed ikke anledning å stemme på selve valgdagen 14. september. Forhåndsstemmene skal sendes fortløpende til opptellingsstedet.

– Det vil gjelde 386 av landets 433 kommuner, men der likevel bare 1427 av de 12.538 manntallsregistrerte inngår. Forhåndsstemmene sendes til den kommunen i valgkretsen som har ansvaret for opptellingen. Alle forhåndsstemmene må være opptellingsvalgstyret i valgkretsen i hende innen kl. 20.00 på valgdagen, skriver Selle-utvalget i rapporten.

LES OGSÅ: Et helt nytt valg

2005-opptellingen: – En skandale

Sameradiosjef Nils Johan Heatta

Samerradiosjef Nils Johan Heatta.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ved valget i 2005 var det 147 kommuner som ikke hadde noen personer i samemanntallet. Likevel måtte også disse kommunene sende sametingsvalgprotokoll til opptellingsstyret.

239 kommuner hadde færre enn 30 manntallsførte, og mange av disse kommunene måtte sende stemmesedlene med post til et sentralt opptellingssted.

– Dette er en skandale, sa NRK Sámi Radios redaktør Nils Johan Heatta om den trege opptellingen.

Han fikk støtte av Aili Keskitalo i Norske Samers Riksforbund.

– Dette er uholdbart, sa hun.

Skal rapportere valgnatta

Lovendringen betyr også at det i kommuner med flere enn 30 personer i valgmanntallet, skal foretas opptellinger etter at valglokalene stenger mandag 14. september.

– Det bør legges opp til å rapportere til det felles elektroniske valgnattsystemet på samme måte som det gjøres for stortingsvalget, skriver regjeringen.

Sametingsvalget 1989

Laila Somby Sandvik stemmer ved det første sametingsvalget i 1989. Alf Isaksen er valgfunksjonær.

Foto: Tonstad, Per Lars / SCANPIX

Ved valget i 2005 hadde 47 kommuner flere enn 30 manntallsførte.

– Det høres kanskje ikke ut som så mange, men i disse kommunene finner vi 11.111 av de totalt 12.538 manntallsregistrerte. Det er altså snakk om det store flertall av manntallsførte, selv om det utgjør en liten andel av kommunene. Rapporteringen skal dessuten foregå elektronisk og valgprotokoll blir ettersendt. En konsekvens av en slik omlegging vil være at valgresultatet for disse kommunene vil foreligge valgnatten, fastslår Selle-utvalget i sin rapport.

I tillegg til forhåndsstemmegiving, vil dette bety at valgresultatet skal være klart valgnatta.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.