Hopp til innhold

Her er alle kandidatene

634 samer fra hele Norge har sagt ja til å stå på 54 valglister. Nedenfor kan du se nærmere på samtlige kandidater.

Alt om sametingsvalget

Sametinget
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

NRK Sámi Radio har laget profil av alle sametingskandidatene. Noe lignende er aldri gjort tidligere i forbindelse med sametingsvalget.

Velg dine favoritter

Her kan du finne mer ut om alle listekandidatene: Fullt navn, listeplassering, fødselsdato, hvor mange velgere som bor i kandidatens hjemkommune og krets, og inntekts-, formue og skattetall.

NRK Sámi Radio har også sett hvilke roller kandidatene har i forhold til foreninger, stiftelser, foretak og aksjeselskap. Opplysningene er hentet fra firmaet Visma. I tillegg er Brønnøysundregistrene brukt.

Det kan forekomme feil i opplysningene. Årsaken kan være at disse ikke er oppdatert i for eksempel Brønnøysundregistrene. Ta gjerne kontakt med NRK Sámi Radio slik at feil kan rettes opp.

Vi tar også imot tips og opplysninger som kan være relevant å ta med i kandidatenes profiler.

Ved hjelp av lenkene nedenfor kan man manøvrere seg direkte til ønsket valgkrets.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Valgkrets 1

Valgkrets 1 heter Nuortaguovllu válgabiire/Østre valgkrets.

Mer om valgkrets 1

Kretsen består av ni kommuner. Seks representanter skal velges inn på Sametinget. Ni lister stilles.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Valgkrets 2

Kretsen heter Ávjovári válgabiire/Ávjovári valgkrets.

Mer om valgkrets 2

Valgkretsen består av tre kommuner. Ni representanter skal velges inn på Sametinget.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Valgkrets 3

Kretsen heter Davveguovllu válgabiire/Nordre valgkrets.

Mer om valgkrets 3

Valgkretsen består av ti kommuner. Seks representanter skal velges inn på Sametinget.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Valgkrets 4

Kretsen heter Gáiseguovllu válgabiire/Gáisi valgkrets.

Mer om valgkrets 4

Valgkretsen består av 13 kommuner. Seks representanter skal velges inn på Sametinget.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Valgkrets 5

Kretsen heter Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire/Vesthavet valgkrets.

Mer om valgkrets 5

Valgkretsen består av 35 kommuner. Fem representanter skal velges inn på Sametinget.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Valgkrets 6

Kretsen heter Åarjel-Saepmie veeljemegievlie/Sørsamisk valgkrets.

Mer om valgkrets 6

Valgkretsen består av 75 kommuner. Tre representanter skal velges inn på Sametinget.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Valgkrets 7

Kretsen heter Lulli-Norgga válgabiire/Sør-Norge valgkrets.

Mer om valgkrets 7

Valgkretsen består av 285 kommuner. Fire representanter skal velges inn på Sametinget.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.