Hopp til innhold

Reiser fra Sameland til Island for å lære mer om fiske

Fiskekvotene på Island havner mellom hendene til stadig færre personer. Nå frykter Sametinget at det samme skal skje i Norge. Derfor reiser sametingstoppene til Island.

Det årlige skreifisket starter i januar og varer til april

NYTT SYSTEM: Regjeringen i Norge ønsker seg et nytt kvotesystem for sjarkfiskerne.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Om en uke besøker presidenten og sametingsråd Silje Karine Muotka til Island. Landet er en av verdens største fiskerinasjoner, og sametingstoppene ønsker seg et innblikk i hvordan politikken der har virket.

– Mange fiskere på Island eier ikke lenger båtene sine. Dette er et resultat av politikken der. Vi frykter at dette også skal skje i Norge, og spesielt i de samiske områdene, sier Muotka til NRK.

Aili Keskitalo og Silje Karine Muotka

REISER TIL ISLAND: Sametingspresident Aili Keskitalo (t.v.) og sametingsråd Silje Karine Muotka.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Kan kjøpe mer fisk

For å kunne leve av fisket i havet må hver enkelt båt ha en kvote. Det betyr hvor mange tonn fisk personen som eier båten, kan ta opp fra havet i løpet av året.

Regjeringen i Norge vil ha et nytt system for disse kvotene. For de minste båtene som kalles sjarker, kan dette bety at eieren får selge sin kvote til en større båt eller andre sjarkeiere. Eieren av en større båt kan kjøpe opp flere kvoter. Strukturering er ordet som brukes for å beskrive systemet.

Og et lignende system har det vært på Island siden 1991. Men sametingspolitikerne er altså redde for at fiskere som eier sjarker i Norge, kan få det vanskeligere på grunn av struktureringen.

– Vi har snakket med islandske fiskere som har flyttet til Finnmark for å drive fiske. Hjemme på Island har de ingen mulighet til å komme seg inn i næringen. Overfor oss har de gitt uttrykk for at systemet der borte ikke fungerer, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.

– Håper Gud vil redde dere

Fisker Birgir Haukdal, Island

ADVARER: NRK møtte fisker Birgir Haukdal på Island for tre år siden.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

For tre år siden møtte NRK islandske fiskere, fiskebåteiere og myndigheter. Alle kom med dette rådet til Norge:

Ikke gjør de samme tabbene.

Fisker Birgir Haukdal fra Keflavik sa følgende i intervjuet med NRK da han hørte at Norge vurderer å gjøre det samme som Island:

– Jeg håper Gud vil redde dere, ingen andre vil gjøre det. Dette systemet har knekt småbåtfiskere og småsamfunnene på Island. Dette er absolutt «crazy».

Mange småbåtfiskere på Island ble satt på land fordi de ikke klarte å konkurrere om fiskekvotene med fiskebruk som eier fiskebåter.

Korte nyheter

  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš sámi namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK