Hopp til innhold

– Lett å love når man sitter i opposisjon

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen er veldig positiv til at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett vil gi 55 millioner kroner mer til samiske formål enn regjeringen har foreslått å gi i sitt statsbudsjettforslag. Likevel synes hun det er enkelt av Ap å love både det ene og det andre når de sitter i opposisjon.

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Arbeiderpartiet har vært i regjering sammen med Senterpartiet og SV fra 2005 til 2013. Begynnelsen var bra i forhold til samiske formål i statsbudsjettet, men etter hvert fikk samiske formål mindre og mindre. Men vi er likevel positiv til forslaget. Forslaget forteller oss at vi har klart å synliggjøre behovene i det samiske samfunnet og det viser at Arbeiderpartiet bryr seg om å løfte også samiske saker i statsbudsjettforslaget sitt. Det er jeg glad over, sier Ann-Mari Thomassen.

Vil gi 55 millioner mer

Arbeiderpartiet vil i sitt alternative statsbudsjett løfte Sametingets budsjett med 30 millioner kroner, bevilge 20 millioner kroner i oppstartsmidler til Saemien Sijte og reversere Høyre- og Frp-regjeringens kutt til samiske medier med 5 millioner kroner.

Av de 30 millioner til Sametinget skal 10 millioner kroner øremerkes samiske kulturformål. 20 millioner kroner vil Arbeiderpartiet skal brukes til å satse på blant annet læremidler, kompensere regjeringens kutt over reindrift og landbruk og for å sikre fortsatt eksistens av rettshjelpskontoret for Indre-Finnmark.

Arbeiderpartiet vil også i sine budsjettmerknader si at nytt bygg til Beaivváš samiske nasjonalteater er det neste store prosjektet som man må finne plass til og partiet synes det er viktig at regjeringen sørger for at planleggingen av dette prosjektet kan starte.

– Har et veldig tungt ansvar

Helga Pedersen

Nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen

Foto: Mette Ballovara/NRK

– Staten Norge har et veldig tungt ansvar for å sikre at samisk kultur kan utvikle seg videre, og derfor mener vi det er viktig at Sametinget får bedre rammer til å satse på kultur og næringsutvikling og ikke minst fylle behovet for flere samiske læremidler. Derfor har vi lagt inn penger til det. Vi er også opptatt av å berge rettshjelpskontoret for Indre-Finnmark, som jo gir en veldig viktig tjeneste til en samiskspråklig publikum. Saemien sijte har ventet veldig lenge. Det er et viktig prosjekt for den sørsamiske kulturen og derfor har vi vært opptatt av å løfte det, sier nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen.

– Men er det ikke veldig enkelt å sitte i opposisjon og love når man vet at dette statsbudsjettet nok ikke blir vedtatt?

– Vi har laget et budsjett som kan gjennomføres dersom vi skulle komme tilbake til regjeringskontoret i morgen. Årsaken til at vi kan legge inn mer penger til dette er at vi takker nei til skattekutt. Regjeringen har foreslått skattekutt på 8-9 milliarder kroner og det er penger som vi ønsker å bruke på en annen måte, sier Pedersen.

Forhandlinger på gang

I disse dager forhandles det om statsbudsjettet for 2015. Høyre/Frp-regjeringen har ikke flertall og er avhengig av støtte fra enten KrF eller Venstre for å få vedtatt et statsbudsjett i Stortinget. Formelt sett trenger man ikke bli enige før 27. november, da Stortingets finansdebatt finner sted.

– Dagens blåblå-regjering sitter i mindretall. Det må samtaler og forhandlinger til og det blir debatt i Stortinget. Det er positivt at også samiske formål er en del av denne debatten, selv om Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett nok ikke får flertall.

Sametingsrådet følger forhandlingene tett og er spent på resultatet.

– Vi følger med og er glad over at både Venstre og Krf har løftet fram samiske saker. Det betyr at samiske formål er en del av forhandlingene. Vi venter spent på resultatet, og vi har stor tro på at samiske formål ikke bare nevnes i forhandlingene, men at både Sametinget, Saemien sijte og Beaivváš samiske nasjonalteater er tilgodesett i statsbudsjettet, sier Thomassen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK