Sametingsrådet på skolebenken om fornorskningspolitikken

– Vil vil lære mer om fornorskningspolitikken fordi vi har et ønske om å sette i gang en forsonings- og sannhetsprosess også i det samiske samfunnet, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Henrik Olsen, Thomas Åhren og Aili Keskitalo i sametingsrådet

Sametingets president Aili Keskitalo med rådsmedlemmene Henrik Olsen og Thomas Åhren.

Foto: Mariela Idivuoma/NRK

Mandag og tirsdag arrangerte Sametinget en rundebordskonferanse om fornorskningen, hvor målet med konferansen var å skape en faglig plattform for Sametingets og sametingsrådets politiske arbeid med temaer og problemstillinger knyttet til fornorskningspolitikken.

– Vi trenger å belyse fortiden for å bedre vite hvordan vi skal jobbe videre og forme fremtiden, sier sametingspresident Aili Keskitalo. Hun forteller at konferansen har styrket troen om at det som har skjedd i fremtiden fortsatt påvirker både enkeltpersoner og hele samfunnet.

– For meg har det vært veldig nyttig at man i denne konferansen har fått belyst fornorskningen fra mange fagområder. Her er jurister, historikere, pedagoger, leger og psykologer, sier Keskitalo.

Professor Jens Ivar Nergård

Professor Jens Ivar Nergård sier at det er viktig å snakke om fornorskning, og forteller om fornorskning skygger inn i den moderne tid.

Foto: Mariela Idivuoma/NRK

– Har satt dype spor

Fornorskningspolitikken satte spor i enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn, og førte til splittelser i befolkningen, sier professor Jens Ivar Nergård i Norges arktiske universitet, som i går foreleste på konferansen.

– I mange tilfeller og områder nådde fornorskningspolitikken sitt mål. Språket ble borte og en god del av samiske tradisjoner ble borte. Fornedrelsen som lå i koloniprosjektet tok bort det attraktive og fokuserte på det negative og elendige. Det setter seg dypt i folk, som en skam.

Professor Jens Ivar Nergård sier det er to grunner til at man må snakke om fornorskningen ennå i dag.

– Det ene er jo at det fortsatt foregår, det andre er at vi prøver å forstå hva som skjedde når den var på det hardeste. Det er to forskjellige forhold vi er opptatt av.

– Hva tenker du er viktig å ta med seg i det politiske arbeidet?

– Det er å få tak i situasjonen, hva har skjedd og hvorfor skjedde det. Det er nøkkelen til å reparere situasjonen.

– Se til Canada

På konferansen foreleste også advokat og tidligere parlamentsmedlem, Chief Wilton Littlechild, som hører til ermineskine cree-folket i Canada. Han har også vært medlem i den canadiske sannhets- og forsoningskommisjonen - «the Truth and Reconciliation Commission», og fortalte om erfaringer fra kommisjonsarbeidet i Canada.

– Det er et viktig lærestykke for Sametinget. Den canadiske kommisjonen har hatt et konkret arbeid der de har gått gjennom flere tusen samtaler og det er kanskje et viktig punkt å starte på i det arbeidet her hos oss, sier professor Jens Ivar Nergård.

Sametingspresident Aili Keskitalo sier at det som er imponerende å se i Canada er hvordan kommisjonens arbeid nå påvirker urfolkspolitikken i landet.

– Når statsminister Trudeau og hans regjering har tatt kommisjonens arbeid på alvor og følger opp dette med forbedringer av urfolkspolitikken i landet. Det gir forhåpninger om at også statene hvor samene bor, føler et ansvar og en vilje til å forbedre situasjonen for samene.

Vil løfte sak til Sametinget

Keskitalo forteller at sametingsrådet vil løfte sak om en forsonings- og sannhetsprosess til Sametingets plenum på slutten av året.

– Vi vil at sametingsrepresentantene skal få være med og diskutere og vurdere hvordan man skal jobbe videre med saken.

Også i Sverige og Finland er det prosesser i gang for å få satt igang en forsonings- og sannhetskommisjon.