Hopp til innhold

Sametingsråd: – Må ha barnehageplasser der morsmålet brukes til daglig

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen har bedt om et hastemøte med Alta kommune om barnehagesituasjonen for samiske barn i kommunen. Mandag skal det vedtas om kommunen utvider antall barnehageplasser for samiske barn i Alta.

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen

Foto: Mette Ballovara / NRK

Inga Laila Sara

SPØKER FOR SAMISK BARNEHAGEPLASS: Inga Laila Sara med sin datter Maila Sofie (4 mnd).

Foto: Privat

Mandag har kommunestyret i Alta møte hvor de blant annet skal vedta om den samiske barnehagen i Alta, Álttá siida barnehage, får opprette ny småbarnsavdeling.

De har søkt om utvidelse fordi barnehagen i flere år har opplevd ventelister ved opptak. Pr 29.4.2015 var det en venteliste på 20 barn.

Men formannskapet i Alta har nylig i sin innstilling til kommunestyret vedtatt at de ikke vil godkjenne en utvidelse av antall plasser for samiske barn i Alta

Foreldre som har søkt om plass på barnehagen for sine barn er fortvilet.

For Inga Laila Sara er det utenkelig å sette sitt barn i en norskspråklig barnehage , på grunn av at samisk språk og kultur så viktig for henne.

Foreldrene ved Alta Siida har vært i kontakt med sametingsrådet i saken for å få hjelp og veiledning i saken. .

– Nye signaler fra kommunen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen sier hun skjønner det slik av formannskapets innstilling i Alta kommune at man ikke ønsker å utvide antall barnehageplasser for samiske barn i Alta.

– Det er nye signaler fra kommunen sett i lys av de intensjoner og målsettinger som kom frem på tidligere dialogmøter, på fagdagen og folkemøtet om samarbeidsavtalen mellom Alta og Sametinget, sier Thomassen.

Hun har i dag skrevet mail til ordfører Laila Davidsen i Alta kommune med ønske om et dialogmøte med ordføreren og kommunen i morgen, fredag 19. juni.

– Jeg håper vi kan få det til på kort varsel siden saken skal opp til behandling i kommunestyret allerede på mandag i neste uke. Jeg vil komme med en henstilling til kommunestyrepolitikere i Alta om å gjøre et godt fremtidsrettet vedtak til beste for samiske barn.

– Viktig for samiske barn

Sametinget og Alta kommune er i en prosess om en samarbeidsavtale. Målet er å tilrettelegge for et samisktilbud i barnehagene i Alta.

– Det er viktig for samiske barn med tanke på å bevare, beskytte og videreutvikle språket. Derfor må man ha barnehageplasser der morsmålet brukes til daglig. Det er beklagelig at det er ca. 20 barn som i dag ikke får det samisktilbudet de har krav på i Alta kommune.

Thomassen sier at det er mange som flytter fra kommuner i forvaltningsområdet og til Alta og som er samiskspråklige.

– Disse har hatt et samiskspråklig tilbud på kommunale tjenester som barnehagetilbud og tar det som gitt at dette også tilbys i Alta all den tid det er et positivt vedtak i kommune om å underskrive en samarbeidsavtale mellom kommune og Sametinget.

Har ikke råd til utvidelse

Laila Davidsen

Ordfører i Alta kommune Laila Davidsen

Foto: Robin Mortensen

Ordfører i Alta kommune Laila Davidsen har tidligere sagt til NRK Sápmi at formannskapets nei handler om den totale kapasiteten på barnehageplasser i Alta, hvor de har hatt for mange barnehageplasser. Hun forteller at i debatten i formannskapet sa de samtidig at når de skal se på det nye helhetlige bildet i barnehagekapasiteten i Alta i årene som kommer, så skal man forsøke å få til en ordning med utvidelse av den samiske barnehagen.

– Det var tverrpolitisk ønske om å få det til, men som en isolert søknad, så kan ikke vi si ja til det, fordi det vil gå så hardt ut over økonomien. Vi er nødt til å snu alle steiner for å komme i mål økonomisk, og da er det dessverre sånn at av og til må man si nei til gode tiltak.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK