Hopp til innhold

Miljø-stiftelse havner under Sametingets lupe

Styrelederen i Stiftelsen Protect Sápmi fikk i 2015 konsulenthonorarer gjennom sitt eget firma på 1,2 millioner. Nå vil Sametingets kontrollutvalg gjennomgå regnskapene.

Arthur Tørfoss Sámedikkis

Arthur Tørfoss (Frp) er leder for Sametingets kontrollutvalg.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sametingets ­kontrollutvalg satte i desember 2016 i gang undersøkelse av rutinene rundt pengebruken i Protect Sápmi, etter at det kom frem at styrelederen i stiftelsen i 2015 fikk 1,2 millioner i konsulenthonorarer gjennom sitt eget firma.

Stiftelsen skal ivareta samiske rettigheter til land og ressurser.

Undersøkelsen ble satt i gang etter at den samiske avisa Ságat (krever innlogging) avslørte denne pengebruken.

Økonomi- og rådgivningsselskapet Søstrene Åsjord AS har hatt en gjennomgang av årsregnskapene til Protect Sápmi, men rapporten er nå tilgjengelig bare for medlemmene av Sametingets kontrollutvalg.

NRK Sápmi har i en e-post til Sametinget krevd innsyn i dokumentet.

Vil ikke si så mye

Møtet i Sametingets kontrollutvalg avholdes i Bodø tirsdag 21.02.17 og onsdag 22.02.17.

– Saken om Protect Sápmis pengebruk blir behandlet på tirsdag. Da vil vi også ta stilling til om dokumentet fra Søstrene Åsjord AS skal bli offentlig, forklarer kontrollutvalgets leder Arthur Tørfoss til NRK Sápmi.

Han er ellers sparsom med opplysninger.

– Vi vil gjøre et vedtak i saken og det vil komme en protokoll som vil være åpen for media. Ellers vil jeg ikke si mer om saken nå før møtet er holdt, sier Tørfoss.

Saksliste:

08/17 Godkjenning av innkalling
09/17 Godkjenning av saksliste
10/17 Godkjenning av møteprotokoll fra møte i Alta 25.01.17
11/17 Økonomi – status pr. 31.01.17 og korrigering av status pr. 31.12.16.
12/17 Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskapene (BS 01/17) – Rapport fra Søstrene Åsjord AS
13/17 Eierskapsmelding (BS 02/17) – Rapport fra Søstrene Åsjord AS
14/17 E-post av 16.01.16 – Anita P. Ravna og klage fra NSR – 18.12.16 – bestilling av arbeid fra Søstrene Åsjord AS (BS 03/17)
15/17 Eventuelt
John Kappfjell – svar fra administrasjonen på spørsmål om godtgjørelse til sametingsrepresentantene

Korte nyheter

  • Ruhtačoaggin álggahuvvon guoddalit Kiira-ášši

    Áltálaš Herlof Hammari lea álggahan Spleis ruhtačoaggin akšuvnna, maŋŋel go politiijat áššehuhtte guokte olbmo geat leigga áššáiduvvan báhčán beatnaga Kiira Joatkkas, Álttás.

    Dássážii leat 751 olbmo skeŋken ruđa. Oktiibuot leat sii čoaggan 159 055 kruvnna.

    Hammari dadjá ášši lea guoskkehan su dovdduide go son liiko leat meahcis ja liiko beatnagiidda, ja danin háliida doarjut beanaeaiggáda. Gottáhallan beatnaga eaiggát Ismael Forsblom mielas lea buorre go olbmot dorjot ášši.

    Guldal jearahallama sudnon dás.

    Guovdageaidnulaš boazoeaiggát Mihkkel Issat Eira mielas ii leat dohkálaš nu movt olbmot čállet sosiála mediaide dán ášši oktavuođas.

    Su mielas leat olbmuid kommentárat njulgestaga rasisttalaččat.

    Guldal maid Eira oaivvilda dás.

    Den finske støveren Kiira som ble drept nær Jotka
    Foto: Ismael Forsblom / Privat
  • ČSV-bevegelsen fylte 50 år: - Vi er fortsatt her!

    ČSV-bevegelsen hadde 50 års jubilé som ble feiret på lørdag i Sirma i Finnmark.

    Blant gjestene var sametingspresident Silje Karine Muotka, som prioriterte arrangementet fremfor samekonferansen i Gällivare i Sverige.

    – Jeg synes det er viktig å hedre våre forgjengere. De har gjort en viktig jobb med å fremme det samiske samfunnet og våre rettigheter, sa Muotka.

    Arrangørene var glad for at så mange tok tid til å delta i markeringen.

    Silje Karine Muotka deaivvada olbmuiguin ČSV doaluin Sirbmás 2022.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Láhka bisseha bearráša návetdoalu

    Náittosbárra Kåre ja Anne Dalheim háliideaba sirdit návetdoalu iežaska bárdnái Stuoravuonas, davvi-Romssas, muhto láhka bisseha.

    Norgga stáda gieldá juohkimis návetdoallosaji dábálaš viessosaddjin, ja deattuha báiki lea oaivvilduvvon dušše návetdollui. Ráđđehus ja Stuoradiggi lea mearridan Norggas sáhttá eanemusat 3000 dekára gilvojuvvon eanan heaittihuvvot jahkásaččat.

    Lea eananláhka mii lea guovddážis dán áššis, mii galgá sihkkarastit biebmobuhtadeami.

    Dá lea goalmmát buolva mii eaiggáduššá doalu.