Hopp til innhold

Miljø-stiftelse havner under Sametingets lupe

Styrelederen i Stiftelsen Protect Sápmi fikk i 2015 konsulenthonorarer gjennom sitt eget firma på 1,2 millioner. Nå vil Sametingets kontrollutvalg gjennomgå regnskapene.

Arthur Tørfoss Sámedikkis

Arthur Tørfoss (Frp) er leder for Sametingets kontrollutvalg.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

Sametingets ­kontrollutvalg satte i desember 2016 i gang undersøkelse av rutinene rundt pengebruken i Protect Sápmi, etter at det kom frem at styrelederen i stiftelsen i 2015 fikk 1,2 millioner i konsulenthonorarer gjennom sitt eget firma.

Stiftelsen skal ivareta samiske rettigheter til land og ressurser.

Undersøkelsen ble satt i gang etter at den samiske avisa Ságat (krever innlogging) avslørte denne pengebruken.

Økonomi- og rådgivningsselskapet Søstrene Åsjord AS har hatt en gjennomgang av årsregnskapene til Protect Sápmi, men rapporten er nå tilgjengelig bare for medlemmene av Sametingets kontrollutvalg.

NRK Sápmi har i en e-post til Sametinget krevd innsyn i dokumentet.

Vil ikke si så mye

Møtet i Sametingets kontrollutvalg avholdes i Bodø tirsdag 21.02.17 og onsdag 22.02.17.

– Saken om Protect Sápmis pengebruk blir behandlet på tirsdag. Da vil vi også ta stilling til om dokumentet fra Søstrene Åsjord AS skal bli offentlig, forklarer kontrollutvalgets leder Arthur Tørfoss til NRK Sápmi.

Han er ellers sparsom med opplysninger.

– Vi vil gjøre et vedtak i saken og det vil komme en protokoll som vil være åpen for media. Ellers vil jeg ikke si mer om saken nå før møtet er holdt, sier Tørfoss.

Saksliste:

08/17 Godkjenning av innkalling
09/17 Godkjenning av saksliste
10/17 Godkjenning av møteprotokoll fra møte i Alta 25.01.17
11/17 Økonomi – status pr. 31.01.17 og korrigering av status pr. 31.12.16.
12/17 Protect Sapmi og gjennomgang av årsregnskapene (BS 01/17) – Rapport fra Søstrene Åsjord AS
13/17 Eierskapsmelding (BS 02/17) – Rapport fra Søstrene Åsjord AS
14/17 E-post av 16.01.16 – Anita P. Ravna og klage fra NSR – 18.12.16 – bestilling av arbeid fra Søstrene Åsjord AS (BS 03/17)
15/17 Eventuelt
John Kappfjell – svar fra administrasjonen på spørsmål om godtgjørelse til sametingsrepresentantene

Korte nyheter

  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er fra ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er laget fra ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.

  • «Suoládeapmi»-neavttár: – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon

    Les på norsk.

    – Visot lea duohta dáhpáhusain ráhkaduvvon. Dat lea dat duohta eallin maid sápmelaš šaddá gierdat dáppe ruoŧabeale Sámi.

    Dan muitala neavttár, artista ja badjeolmmoš Simon Issát Marainen. Son neaktá «Olle» «Suoládeapmi»-filmmas, mii dál lea logi buoremusaid gaskkas 71 riikkas.

    Filbma govvida Davvi-Ruoŧa boazodoallobirrasa ja mo badjeolbmot ja eará ássit leat juohkásan, go eará ássit oaivvildit ahte buot mii lea heittot, lea sápmelačča sivva.

    – Ollu sisabahkkemat, ollu cielaheapmi, olbmot eai váldde du duođas, don dovddat iežat badjelgehččojuvvon, ja dat čuohcá psyhkalaš dearvvašvuhtii.

    Nu govvida Marainen dili, sihke ruoŧabeale ja maid eará guovlluin.

    – Sámi ealáhusat leat hui badjelgehččojuvvon ruoŧabeale, goit boazodoallu, oaivvilda son.

    – Lei hui erenomáš oaidnit filmma. Mun lean hui duhtavaš bohtosiin. Garra dovddut, ja doppe leat hui ollu áššit mat čuhcet garrasit olbmuide, go oaidná visot daid áššiide maid boazovázzi šaddá gierdat.

    Gula olles jearahallama dás.

    Simon Issát Marainen er en av deltakerne i SGP
    Foto: NRK / Danil Roekke
  • Measta 3 miljovnna olbmo ožžo ruđa NAVas 2023:s.

    Les på norsk

    2,8 miljovnna olbmo, mii lea bealli Norgga álbmogis, ožžo doarjaga Navas unnimusat oktii 2023:s. Dasa lassin ledje 105 000 olgoriikkalačča geat ožžo ruđa Navas.

    - Eatnašat mis vuostáiváldet ruđa Navas oktii dahje máŋgii eallimis, ja diimmá jagi oaččui bealli álbmogis ruđa Navas unnimusat oktii. Dat muitala maid Nav mearkkaša servodahkii ja olbmuide, dadjá bargo- ja čálgodirektevra Hans Christian Holte.

    Nav máksámušat olbmuide geat orrot Norggas lassánedje 8,9 proseanttain ovddit jagi ektui, lassáneapmi lea 46,6 miljárdda ruvnnuin

    - Eanet buozalmasjávkan ja eanet penšunisttat lasihedje buohcanruđaid ja boarrásiidpenšuvnna mávssuid. Bargočielggadanruđat ja bargonávccahisvuođadoarjja lassánedje, ja go šattai čavga bargomárkan 2023:s, de mávssii Nav unnit beaiveruđaid 2022 ektui, dadjá Holte.

    Oktiibuot 583 miljárdda ruvnno ovddas maid NAV mávssii olbmuide 2023, manai 10,6 miljárdda olbmuide geat orrot olgoriikkas. Dát lea 1,8 proseantta ollislaš supmis.

    Nu čállá Nav.