Hopp til innhold

Vil ha ministeren nordover

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen bør komme til Finnmark for å treffe sjøsamiske fiskere, mener sametingspresidenten. Nå har han invitert henne nordover.

Konsultasjoner om kystfiskeutvalget

Sametinget og fiskeridepartementet møttes til den første konsultasjonen tidligere denne måneden. Snart møtes de igjen - forhåpentligvis i sjøsamisk område.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

– Fiskeriministeren bør treffe andre interesser og organer enn bare Sametinget i saken om særegne fiskerettigheter i Finnmark. Hun bør treffe folkene dette gjelder, sier sametingspresident Egil Olli.

Sametinget og Fiskeridepartmentet møttes 22. mars til det første konsultasjonsmøte om Kystfiskeutvalgets innstilling som mener at «på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter, har folk bosatt ved fjordene og kysten i Finnmark retten til fisk i havet utenfor fylket».

Det timeslange forhandlingsmøtet gav ingen konkrete resultater, bortsett fra et løfte om et nytt møte . Det planlegges konsultasjoner på administrativt nivå om to uker, i uke 15.

– Tidspunkt og sted for neste konsultasjonsmøte på politisk nivå vil bli avtalt når vi ser fremdriften i de administrative møtene, forteller kommunikasjonsrådgiver i Fiskeridepartmentet, Frøydis Tornøe.

Men sametingspresident Egil Olli mener at det bør være i et sjøsamisk område der problemstillingen med særegne fiskerettigheter er reell.

Les mer om utvalgets innstilling her


Ser til Canada

Sametingspresident Egil Olli og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen

Sametingspresident Egil Olli og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen møtes igjen i uke 15 for det andre konsultasjonsmøtet om Kystfiskeutvalgets innstilling.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Sametingspresidenten mener at man bør ha en lignende ordning som man har i Canada der man under forhandlingene vedrørende selvstyreområdene konsekvent holdt forhandlingsmøtene på de områdene som man forhandlet om. På den måten vil man også involvere og engasjere lokalbefolkningen på en helt annen måte enn dersom møtet ville blitt holdt i regjeringsbygget i Oslo, tror sametingspresidenten.

– I Oslo er det bare et par journalister som venter etter møtet. Jeg er sikker på at man ville fått helt andre rammer rundt konsultasjonsmøtet dersom det ville blitt holdt i et sjøsamisk miljø. Det hadde vært politisk interessant å treffe befolkningen der og da, sier Olli.

Sametingspresidenten mener også at det hadde vært positivt for sakens skyld dersom ministeren velger å komme på besøk. Erfaringsmessig har han opplevd å få mer tid til å diskutere saken under et slikt besøk.

Sametinget har ennå ikke fått svar fra fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen om hun kommer, men Olli tror at hun vil vurdere invitasjonen seriøst.

– Ingen kan tvile på særrettene

Konsultasjonene mellom Sametinget og departmentet er nylig kommet i gang, og partene har først nå begynt å diskutere innholdet i saken. Det foregår nå et administrativt arbeid som vil legge grunnlaget for de kommende konsultasjonene, noe som gjør det vanskelig å si noe om hvilke aspekter som vil være sentrale under møtene. Sametingspresident Egil Olli er iallefall klar på at diskusjonen ikke vil dreie seg om kystfiskere i Finnmark har særegne rettigheter eller ikke.

– Stortinget sa allerede i 2005 at det eksisterer særegne rettigheter og det er det ingen som i dag lenger kan tvile på. Sametinget mener at det er på tide å anerkjenne de opparbeidede rettighetene og det tror jeg at regjeringen også er innstilt på, sier Olli.

Men regjeringsadvokaten mener at det ikke foreligger holdepunkter på historisk grunnlag å tilkjenne en generell særrett til fiske for befolkningen i Finnmark.

– Den rettslige forankring for forslaget er svak, og det er etter vår oppfatning neppe tjenlig å gå inn for en slik særordning for Finnmark som det utvalget foreslår, skriver advokat Anne Cathrine Haug hos regjeringsadvokaten i høringsuttalelsen.

Korte nyheter

  • Saia Stuengs ungdomsroman nominert til en av Nordisk råd sine priser

    Loga sámegillii.

    Saia Stueng sin nordsamiske ungdomsroman «Hamburgerprinsessa – Lever bare en gang» er nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris for 2024. Romanen ble gitt ut i 2023.

    Det skriver Nordisk råd i en pressemelding.

    Flere av årets nominerte undersøker eksistensielle spørsmål om livet og døden, og et annet tilbakevendende tema er menneskets relasjon til naturen, står det skrevet i pressemeldinga.

    Vinneren offentliggjøres 22. oktober.

    Saia Stuenga ođđa girji: Hamburgerprinseassa - Eallá dušše oktii
    Foto: Davvi girji
  • Saia Stuenga girji evttohuvvon ovtta Davviriikkaid ráđi bálkkašumiide

    Les på norsk.

    Saia Stuenga nuoraidromána «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii», mii almmuhuvvui 2023:s lea evttohuvvon Davviriikkaid ráđi mánáid- ja nuoraidgirjjálašvuođa bálkkašupmái.

    Dan čállá Davviriikkaid ráđđi preassadieđáhusas.

    Máŋga dán jagi evttohuvvon girjjiin fátmmastit gažaldagaid eallima ja jápmima birra, ja okta fáddá lea olbmo ja luonddu gaskavuohta, čállá ráđđi preassadieđáhusas.

    Vuoiti almmuhuvvo golggotmánu 22. beaivvi.

    Saia Stuenga ođđa girji: Hamburgerprinseassa - Eallá dušše oktii
    Foto: Davvi girji
  • «Stjålet»-skuespiller: – Alt er basert på ekte hendelser

    Loga sámegillii.

    – Alt er basert på ekte hendelser. Det er det livet samer må tåle på svensk side av Sápmi.

    Det forteller skuespiller, artist og reindriftsutøver Simon Issat Marainen. Han spiller Olle i filmen Stjålet, som nå er på topp ti i 71 land.

    Filmen tar for seg reindriftsmiljøet i Nord-Sverige, og splittelsen mellom sáme og andre innbyggere som mener samene har skylden for alt vondt.

    – Mye inngrep, rasisme, du blir ikke tatt på alvor, du føler deg oversett, og det har konsekvenser for din psykiske helse.

    Slik beskriver Marainen situasjonen, både på svensk side og ellers.

    – Samiske næringer er undertrykket på svensk side, spesielt reindrifta, mener han.

    – Det var spesielt å se filmen. Jeg er meget fornøyd med resultatet. Sterke følelser, og i filmen ser man mye som kjennes sterkt, når en ser alt en reindriftsutøver må tåle.

    Gula olles jearahallama dás.