Hopp til innhold

Vil ha lokalkontor i New York

Sametinget kan i løpet av året etablere seg i millionbyen New York. Sterk misnøye med den rødgrønne regjeringens samepolitikk er årsaken til dette.

Times Square

Hit til New York ønsker Sametintget å etablere kontor.

Foto: Lucas Jackson / REUTERS

Sametingsrådets medlem, Vibeke Larsen.

Sametingsråd Vibeke Larsen.

Foto: Harrieth Aira / NRK
FN bygningen Manhattan New York

FN-bygningen på Manhatten i New York.

Foto: Mary Altaffer / Ap

– Vi ønsker oss en direkte kanal til FN, og vil derfor ha en kontor i New York, sier sametingsråd Vibeke Larsen til den samiskspråklige avisen Ávvir .

I forslaget til revidert budsjett, som avisen har fått tilgang til, framkommer det at sametingsrådet ønsker å bevilge en million kroner til lokalkontoret i USA.

Sterk misnøye

De forente nasjoner (FN) har sitt hovedkvarter i New York, og det er hovedgrunnen til planene.

– Overfor regjeringen er det vanskelig å gjennomslag for samiske saker. Derfor er det viktig at vi har en egen kanal til FN-systemet, sier Larsen til avisen.

Hun trekker fram arbeidet med mineralloven, bruddet i årets reindriftsforhandlinger og utvidelsen av nasjonalparker og fredning i samiske områder som eksempler på saker hvor Sametinget ikke har fått gehør i regjeringen.

Forholdet mellom Sametinget og regjeringen er også blitt satt på prøve i forbindelse med retten til fisket utenfor Finnmark. Mandag møtes sametingspresidenten og fiskeriministeren til nye konsultasjoner om saken.

Sametinget har heller ikke fått til egne forhandlinger om statsbudsjettet.

NSR-Aili: – Nytt for meg

Aili Keskitalo er gruppeleder for Norske Samers Riksforbund (NSR) på Sametinget.

– Dette er helt nytt for meg, sier hun til Ávvir.

Hun mener at det generelt er fornuftig med internasjonalt arbeid.

Heller ikke Aili Keskitalo er fornøyd med den rødgrønne regjeringens samepolitikk. Hun er imidlertid overrasket over at Aps sametingsråd gir uttrykk for så sterk misnøye i forhold til regjeringen.

– Ap burde ha trukket seg fra sametingsrådet ettersom de har problemer med å nå igjennom. Ap har jo også flertallet i regjeringen, sier Keskitalo til Ávvir.

Korte nyheter

  • Biebmobearráigeahčču geassá ruovttoluotta vuostecealkámuša

    Varanger Kraft Hydrogen fitnodat lea mearridan sirdit plánejuvvon bieggaturbiinnaid mat livččet vejolaččat sáhttán nuoskkidit juhkančázi Bearalvágis.

    Diibmá Biebmobearráigeahčču ii miehtan plánaide viiddidit bieggafápmorusttega Rákkočearu alde, dan dihte go jus ribahit golgat kemikálaid de livčče golgat juhkančáhcái.

    Biebmobearráigeahčču gesii ruovttoluotta vuostecealkámuša go fitnodat mearridii sirdit njeallje turbiinna.

    Rákkonjárgga orohaga jođiheaddji Johan Magne Andersen fuolastuvvu go gullá NRK:s ahte áigot fas sirdit turbiinnaid.

    – Dát lea ođas midjiide, lohká Andersen.

  • Stuorra beroštupmi lohkat sámegiela

    Dál leat ohcciid logut almmolaččat Sámi allaskuvllas ja erenoamáš bivnnut lea lohkat sámegiela easkaálgi dásis. Dássážii leat 70 ohcci ja eatnašat sis leat bidjan dán váldovuoruheapmin. Masteroahpu sámegielas lea maiddái bivnnut, 24 leat ohcan dasa.

    – Lea hui buorre oaidnit loguid ahte man gallis háliidit oahppat sámegiela ja lea šállu go mis leat dušše 15 oahpposaji. Dát mearkkaša ahte lagabui 55 kvalifiseren ohcci gártet vuordinlistui, ja danne ferten boahttevaš vahkuid vuoruhit gulaskuddančoahkkimiid sihke Sámedikkiin, ráđđehusain ja Stuorradikkis politihkalašjoavkkuiguin, dadjá rektor Liv Inger Somby. Go giellaoahppu lea nu bivnnut, de ferte dása gávdnat čovdosiid, eambbo resurssaid ja ruđa, joatká Somby.

    Sámi allaskuvla fállá maiddái easkaálgi oahppu lullisámegielas ja dása leat 11 ohcci, muhto máŋggas eai leat vuoruhan dán oahpu bajimužžii. Nu čállá Sámi allaskuvla preassadieđáhusas.

    Sannhets- og forsoningskommisjonen overrekker rapporten. Kommisjonsmedlem Liv Inger Somby.
    Foto: Torgeir Varsi / NRK Sápmi
  • Suodjalus lea viežžan iežaset ruskkaid álbmotmeahccis

    Ruskkat maid gávdne duoddaris maŋŋá Nordic Response soahtehárjehallamiid lea dál vižžojuvvon Suodjalusas.


    Maŋŋágo Nato-hárjehallan Nordic Response lei leamaš Rávttošvuomi álbmotmeahcis njukčamánus, de fuomášuvvui ahte guovllus ledje ollu ruskkat.

    - Dát ii livčče galgan dáhpáhuvvat, dadjá Marianne Rygh Bø, gii lea birasgáhttenoffiseara Suodjalusa operatiivvalaš váldoguovddážis.