- Samisk bruk er det beste vern

– Sametingsrådet er i mot ytterligere vern av myr -og våtmarksområder i Finnmark, sier sametingspresident Egil Olli.

Egil Olli
Foto: Thor Werner Thrane / nrk

Flere har reagert på at Sametinget har vært stille i debatten om opprettelse av verneområder i Finnmark. Nå føler sametingspresident Egil Olli at han må komme med sametingsrådets syn i saken.

Vil verne 23 myrområder

– Det er lokal bruk som har skapt mangfoldet og det vil være feil logikk dersom man sperrer ute lokal bruk som er den skapende kraften bak naturmangfoldet. På lenger sikt vil dette skade naturmangfoldet da mangfoldet er avhenging av bruk, sier Olli.

Fylkesmannen i Finnmark har foreslått å verne 23 myr- og våtmarksområder i fylket. Områdene foreslås vernet som naturreservat, noe som er den strengeste formen for områdevern etter naturmangfoldloven.

Begrunnelsen for vernene er blant annet hensyn til bevaring av mangfoldet av ulike naturtyper, og vern av plante- og fuglesamfunn.

Spesielt i Kautokeino har folk reagert på disse planene, og Samisk fangst- og utmarksforening har startet en underskriftskampanje mot planene .
Verneforslagene omfatter områder som brukes av lokalbefolkningen til høsting av naturressursene.

– Vernet nok

Sametingspresident Egil Olli sier at også den samiske befolkning er beredt til å ta ansvar for vern av naturområder for etterslekta. Men dette vernet må ikke komme i konflikt med lokalbefolkningens interesser.

–Vi konstaterer at samiske områder allerede har tatt sin belastning med vernede områder, ved at forholdsvis en stor andel av de vernede områder i landsmålestokk, befinner seg i samiske områder, sier Olli.

Han sier at sametingsrådet er i mot ytterligere vern av myr- og våtmarksområder i Finnmark.

–Naturreservater legger en urimelig begrensing i lokalbefolkningens muligheter til bruk av sine nærområder til naturbasert høsting av utmarksressursene, sier Olli.