Hopp til innhold

Sametinget og NRL: – Regjeringa i utakt med samisk reindrift

De to viktigste samiske institusjonene innen reindrift, Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), mener regjeringen nå vil ha enda mer kontroll på reindrifta.

reindrift

REGJERINGEN MED REINDRIFTSMELDING: Regjeringen offentliggjorde onsdag sin Stortingsmelding om reindrift. En svært «usamisk» måte å se på reindrifta, om man skal tro Sametinget og NRL.

Foto: NRK

– Regjeringen synes å være mest interessert i å detaljregulere den samiske reindriften. Næringsutvikling og tiltak for reindriftssamene kommer i annen rekke, sametingsråd Mariann Wollmann Magga, i en pressemelding.

Mariann Wollmann Magga

SKUFFET: Sametingsråd Mariann Wollmann Magga (Ap) mener at regjeringen ikke tar hensyn til de virkelige utfordringene i reindriftsnæringen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Sametinget er uttrykker misnøye over regjeringens melding til Stortinget om samisk reindrift. Landbruksminister Jon Georg Dale la i dag fram meldingen, der han blant annet vil merke hvert enkelt reinsdyr elektronisk.

– I denne meldingen kommer vi med flere forslag som skal bidra til at vi har kontroll på reintallet, som gjør at vi har effektive tellemetoder, sier Dale til NRK.

I tillegg ønsker regjeringen at reintallet skal være offentlig innad i reindrifta, for at myndigheter og reinbeitedistrikt bedre skal kunne kontrollere antallet rein.

Dette begrunnes i meldingen – «Reindrift – Lang tradisjon – unike muligheter», med at når reindriftssamene er trygge på at alle holder fastsatt reintall, så vil fokuset rettes mot å ha høyest mulig kjøttkvalitet på hver enkelt rein.

– Nedslående ambisjonsnivå

– Når det viktigste budskapet fra regjeringen er å kontrollere reintallet ved hjelp av elektroniske chip og få lovfestet rett til å offentliggjøre reintallet, er ambisjonsnivået direkte nedslående, konstaterer Sametingets Magga.

Jon Georg Dale bak et skrivebord med reindriftsmelding foran seg

VIL HA FOKUS PÅ KJØTT: Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) mener at tiltakene i meldingen vil bidra til bedre kjøttkvalitet.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Hun mener regjeringen burde fokusert mer på næringsutvikling og tiltak for reindriftssamene.

– Dette var en mulighet for regjeringen å rette opp i en reindriftspolitikk som i lang tid har vært feilslått.

– Jeg mener de tiltakene knyttet til arealforvaltning som regjeringen nå legger fram, ikke er tilstrekkelige for å sikre en framtidig livskraftig reindriftsnæring, legger Magga til.

NRL: – En regjering i utakt

– Alt i alt er dette en melding som i stor grad avviker fra tradisjonell samisk reindrift, og som mangler konkrete tiltak for å bedre reindriftens rammevilkår og bærekraft, sier leder i Norske Reindriftssamer Landsforbund (NRL), Ellinor Marita Jåma i en pressemelding.

– Meldingen bærer preg av sviktende kunnskapsgrunnlag, noe som ville vært unngått om Regjeringen hadde fulgt NRLs krav om NOU før arbeidet med meldingen ble påbegynt, legger hun til.

NRL-lederen er likevel fornøyd med at Regjeringen ser behovet for en nærmere gjennomgang av innholdet i bærekraftsmålene, og at NRL og Sametinget vil bli invitert til et arbeid med å gjennomgå innholdet i den tredelte målsettingen for reindriftspolitikken.

Jon Georg Dale og Ellinor Marita Jåma

SAMARBEID: Under 100-års feiringen i Trondheim var det god tone mellom NRL-leder Ellinor Marita Jåma (t.h.) og statsråd Jon Georg Dale (t.v.), men nå etterlyser hun tettere samarbeid.

Foto: Vaino Rensberg / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK