Sametinget kan ved en feil ha forhandlet bort samers eiendom

De kan i 2005 ha misforstått en kritisk avtale og fraskrevet den samiske befolkningen alle muligheter til å bestemme over egen grunn i Finnmark.

Sametingspresident Sven Roald Nystø foran Stortinget, der Odelstinget tirsdag vedtar den nye Finnmarksloven.

FINNMARKSLOVEN: Sametingspresident Sven Roald Nystø i 2005 foran Stortinget da Odelstinget vedtok Finnmarksloven og samtykket til at FeFo skal eie rundt 95 prosent av grunnen i Finnmark

Foto: Tor Richardsen / NTB scanpix

Påtroppende høyesterettsdommer, Jens Edvin Skoghøy, har sendt inn et nytt internt dokument til Finnmarkseiendommen (FeFo), som eier og forvalter 95 prosent av all grunn i Finnmark.

I artikkelen hevder Skoghøy at Sametinget har bortforhandlet eiendomsretten til alle samene i store deler av Finnmark da de samtykket til dagens forvaltningsordning med FeFo i 2005.

HØYESTERETT

TUNGVEKTER: Få har lengre fartstid i Høyesterett og større juridisk tyngde enn professor i rettsvitenskap og tidligere og påtroppende dommer i Norges Høyesterett, Jens Edvin Skoghøy. Bildet er fra 2006 i Høyesterett da han hadde tiltrådt i embetet.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Sametinget sier at de aldri har tolket avtalen slik og nekter på det sterkeste for at dette har skjedd.

Samer har i lang tid brukt områdene i Finnmark og derfor fått særegne rettigheter til å forvalte grunn og naturressurser i området.

Per i dag løses dette via Finnmarkseiendommen (FeFo), der samer og finnmarkinger forvalter grunnen sammen.

Nå skal det avgjøres om den samiske lokalbefolkningen selv kan bestemme over vann og land i de samiske kommunene, uten at FeFo skal ha innflytelse, eller om Sametinget har forhandlet bort den rettigheten.

Vinneren i denne tvisten vil blant annet forvalte elgjakt, rypejakt, fiske, festekontrakter og naturressurser. Disse rettighetene vil også kunne bli en viktig inntektskilde på lang sikt.

Jussprofessor: Minner om urimelige urfolksavtaler

– Her står man i så fall da overfor en type avtale man kjenner fra andre deler av urfolkshistorien, hvor urfolk gir fra seg verdifulle eiendommer og naturressurser mot glassperler og messingknapper.

Det sier professor i rettsvitenskap, Øyvind Ravna, som er uenig med den tidligere høyesterettsdommeren. Ravna har tidligere kritisert FeFo for grunnforvaltningen deres.

Han mener Sametinget aldri bortforhandlet lokalbefolkningens rettigheter til å eie egen grunn i Finnmark, da de samtykket til FeFo-ordningen.

Portrettbilde av Øyvind Ravna

KRITISK: Det som kommer frem i dokumentet er ikke presist, mener jussprofessor ved Universitetet i Tromsø (UiT), Øyvind Ravna.

Foto: UiT

– Det ingenting som peker på at de samtykket i dette, sier professoren.

Så Sametinget har ikke bommet her?

– Nei. Det er også et spørsmål om Sametinget har myndighet til å fraskrive den samiske lokalbefolkningen sine eier- eller forvaltningsrettigheter til fordel for å få 50 prosent deltakelse i FeFo-styret, noe jeg mener det ikke har.

Men Skoghøy hevder jo det?

– Ja, og der er vi faglig uenige.

Han bruker et eksempel:

– Stortinget kan ikke inngå en avtale hvor de bortforhandler min eller din private eiendom uten at det utløser erstatning overfor oss. Og Sametinget har en langt mer begrenset myndighet enn Stortinget.

Tidligere president avkrefter

Tidligere sametingspresident i 2005, Sven-Roald Nystø, var sentral i denne prosessen.

Når NRK forelegger han dokumentet, reagerer han på innholdet og sier at Sametinget aldri har samtykket i en slik byttehandel.

Sven Roar Nystø maiddái ráđđeaddin

AVKREFTER: Sametinget har ikke gitt bort eiendomsrettigheter i bytte mot representasjon i FeFo, sier tidligere sametingspresident Sven-Roald Nystø.

Foto: Piera Balto / NRK

– Jeg kan helt totalt avkrefte at Sametinget har forhandlet bort rettigheter til land og vann i bytte med en lik representasjon i forvaltningsorganet som nå i dag er FeFo.

Men da tar Skoghøy feil her?

– Jeg tror konsultasjonene mellom Sametinget og Stortingets justiskomite viser at så ikke har skjedd.

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) er også tydelig på at en slik avtale ikke foreligger.

Samene kan ha jublet for tidlig

I desember 2019 avgjorde Finnmarkskommisjonen i en utredning at lokalbefolkningen i Norges nest største kommune, Karasjok, kollektivt eier og forvalter egne naturressurser og grunn.

Dersom FeFo godtar avgjørelsen, vil de miste innflytelse i Karasjok. Da vil potensielt også flere samiske kommuner kunne kreve eiendom fra FeFo.

Styret i FeFo skal nå vurdere om de vil overføre eiendommen til den samiske lokalbefolkningen. De har frem til nå punget ut rundt 625.000 kroner for advokatforsterkninger som mener FeFo har en god sjanse til å vinne om saken går til domstolene.

Jurister NRK har snakket med sier saken trolig ender i Høyesterett om saken går til domstolene.

Skoghøy: Sametinget samtykket

Påtroppende høyesterettsdommer (ekstern lenke) Jens Edvin Skoghøy er forelagt synspunktene til professorene og Sametinget. Han var med i folkerettsgruppen som var sentral i å opprette Finnmarkseiendommen (FeFo).

Han skriver til NRK at hans syn på avtalen er gjort rede for med detaljerte henvisninger til forarbeidene.

Jens Edvind A. Skoghøy Prof.dr.juris

ERFAREN: Professor i rettsvitenskap og tidligere dommer i Norges øverste domstol, Jens Edvin Skoghøy. Han jobbet som høyesterettsdommer fra 1998 til 2017.

Foto: Frode Grønmo / NRK

Han skriver videre at Samerettsutvalget og folkerettsgruppen var opptatt av å finne en praktisk ordning for eiendoms- og bruksrettigheter i Finnmark.

– Det vi la til grunn, var at hvis Sametinget som representativt organ for den samiske folkegruppen i Norge godtok den foreslåtte forvaltningsmodellen, var den folkerettslig akseptabel. Ved vedtak 9. mai 2005 gav Sametinget slikt samtykke, og det er dette synet Finnmarksloven bygger på.

Han skriver videre:

ARTIKKELEN: Artikkelmanuskriptet som er unntatt offentligheten er en del av en artikkelsamling som enda ikke er publisert. NRK publiserer derfor ikke den i sin helhet.

ARTIKKEL: Artikkelmanuskriptet er en del av en artikkelsamling som enda ikke er publisert. NRK publiserer den derfor ikke i sin helhet.

Foto: Oscar Henrik Biti Næss / NRK

– Jeg har ingen interesse av å delta i noen «gjørmebryting» om disse spørsmålene.

I oppsummeringen i artikkelen som han på eget initiativ har sendt inn til FeFo skriver han:

«Dersom befolkningsgrupper skal tilkjennes kollektiv eiendomsrett til nærmere angitte områder i Finnmark, vil det rokke ved det makeskiftesynspunkt som ligger til grunn for finnmarksloven.»

UiO-professor: – Kan få omfattende konsekvenser

Professor ved Universitetet i Oslo, Geir Ulfstein, mener artikkelen er oppsiktsvekkende og at det potensielt kan få ringvirkninger.

– Hvis hans forståelse av jussen aksepteres så har samene avgitt sine rettigheter og det er slutten på det. Det har omfattende konsekvenser, sier Ulfstein.

Geir Ulfstein

UENIG: Den tidligere høyesterettsdommeren får ikke støtte fra professor ved Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet, Geir Ulfstein.

Han deler Øyvind Ravnas syn om at Sametinget ikke kan bortforhandle eiendom i saken.

Han mener at man her burde få løst saken rettslig.

– Det er et behov for å få avklart rettighetene i Indre Finnmark gjennom Finnmarkskommisjonen og domstolene.