Hopp til innhold

Første russiske Sametingspresident?

Valentina Sovkinas historie er vond. Men hun vil lykkes, og veien vil hun finne gjennom slektstrærne.

Valentina Sovkina

Samekvinnen Valentina Sovkina bærer en av mange såre samiske historier i Russland.

Foto: Liv Inger Somby

I helga forgikk den andre samiske kongressen i Murmansk, Russland. Ni representanter ble valgt inn til det midlertidige organet Kola Sámi Sobbar.

Den russiske stat har ikke godkjent etableringen av et Sameting, det nye organet skal derfor jobbe med å få vedtatt en lov, slik at det blir mulig å godkjenne Sametinget offentlig.

En tårevåt konferansesal

Nyvalgt leder for det midlertidige organet Kola Sámi Sobbar, er den 47 år gamle Valentina Sovkina fra Lovozero. Hun er kanskje ukjent for de fleste i Sápmi, men de som deltok under SANKS-konferansen i Karasjok tidligere denne høsten, vil nok aldri glemme henne.

Der fortalte hun sin egen livshistorie, foran en fullsatt og tårevåt konferansesal. En historie som begynte da samene ble tvangsflyttet fra Asjok til Lovozero, og store beiteområder ble lagt under vann som følge av vannkraftutbygging.

En historie om alkoholisme i et kaldt rom i Lovozero, en historie om barn som ble skamklipte på sin første skoledag, og historien om begge brødrene hennes som til slutt valgte å ta sitt eget liv.

Enke på grunn av alkohol

Valentina Sovkina er også styremedlem i Samisk Kvinne Forum (SKF), og leder for SKF Gudrun E. Lindi kjenner henne godt. Lindi forteller om en kvinne med et glødende engasjement for å løfte et skjørt selvbilde blant samene i Russland:

– Valentina er enkemann etter mannen tapte for alkoholen, men hun sier selv at hun nå er gift med jobben sin. Jobben hennes er å gi ungdommene et samfunn å leve i, og hun sier at den eneste veien dit, går gjennom å bygge opp sitt folks selvrespekt.

Verdien i et slektstre

Gudrun Eriksen Lindi

Gudrun Eriksen Lindi kjenner Valentina godt gjennom sitt arbeid i Samisk Kvinne Forum.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Valentina Sovkina er utdannet psykolog og pedagog, og har tidligere også stilt til direktevalg av borgermester i Lovozero uten å nå helt til topps.

– Hun er veldig opptatt av slektgransking og slektstrær, og anser det som viktig. Etter Perestrojka begynte nemlig det samiske folket i Russland og samle seg, og som første steg i å finne sin rette identitet og sin historie, begynte alle å tegne opp sin slektstrær, forteller Gudrun E Lindi.

Gjennom sine slektstrær, lærte de bedre å kjenne sin egen historie. Til tross for at grenene på mange av slektstærne, strekte seg ufrivillig til arbeidsleire i Sibir, og til andre grusomme skjebner, var de likevel en viktig kilde til en gryende og sterk selvfølelse.

Snakker litt samisk

Valentina har begynt og lære seg samisk, og tok senest i sommer et intensivkurs i samisk ved Samisk høgskole i Kautokeino. Hun har to voksne sønner, og begge er ressurssterke i følge Lindi:

Valentina Sovkina

Valentina Sovkina er også leder for Samisk Råd i Murmansk-regionen.

Foto: Liv Inger Somby

– Å ja, de har fått lært seg kustus gjennom hele oppveksten, og er i dag robuste menn. Og det er akkurat det valentina ønsker for samene i Russland; at de må ta ansvar for seg selv og sin skjebne. Gjennom Sovjettiden var det jo ingen som fikk lov å tenke selv i det hele tatt, sier Gudrun E Lindi til NRK Sámi Radio.

Om Valentina Sovkina blir Russlands første Sametingspresident, gjenstår å se. Men hun leder i alle fall de ni representantene som skal jobbe drømmen frem, og det gjør hun med en tyngde som ingen kan lese seg frem til.

Korte nyheter

  • Moitet kommišuvnna go oaivvildit ahte eai leat doarvái sámit mielde

    Ruoŧabeale Sámedikki opposišuvdnabellodagat moitet sámi duohtavuođakommišuvnna bargojoavkko, go oaivvildit ahte bargojoavkkus eai leat doarvái sámit.

    Bargojoavkkus galget leat 13 lahttu oktiibuot. Dáin lea dál dušše okta sápmelaš, ja nuppi virgái eai leat vel fidnen olbmo. Opposišuvdnabellodagat leat sádden reivve Sámedikki stivrii ja kommišuvnna ságadoallái, ja gáibidit liigečoahkkima stivrenjoavkun.

    Reivvestis moitet maiddái ahte eanaš kommišuvdnaláhtuin lea akademalaš máhtu, ja ain váilot lahttut main lea sámi árbevirolaš máhttu.

    Kommišuvnna bargojoavkku ságadoalli, Maria Persson Njajta čállá son áigu sáddet čoahkkingohččosa ja sávvá dan bokte joatkit digaštallama buori vugiin, ja gávdnat oktasaš evttohasa. Nu dieđiha SVT Sápmi.

  • Oaččui bálkkašumi Márjjábeaimárkaniid barggu ovddas

    Marja Näkkälä oaččui Suoma Sámedikki kulturbálkkašumi su barggu ovddas Márjjábeaimárkaniid oktavuođas Heahtás suomabeale Sámi.

    Sámedikki kulturlávdegotti mielas lea Näkkälä guhká dáhkan dehálaš barggu earret eará kulturárbbi ovddideamis, ja son lea dolvon dán árbbi maiddái ovddasguvlui. Dan dieđiha Yle Sápmi.

  • Truet syriske barn med øks

    En mann i 40-årene står tiltalt for grove trusler mot tre syriske barn. Den groveste trusselen skjedde i 2021 da han gikk mot barna med øks og ropte rasistiske utsagn. Ifølge tiltalen i Vestre-Finnmark tingrett har mannen truet barna flere ganger.

    Vestre Finnmark tingrett i Alta
    Foto: André Bendixen / NRK