Sametinget mener Erika ikke er same – det kan stoppe viktig nordisk avtale

– Jeg vil ikke si noe mer offentlig om denne saken. Den har allerede forårsaket så mye smerte.

Det sier Erika Sarivaara. Hun opplever at Sametinget i Finland mener hun ikke oppfyller kravene for å bli registrert som same.

Sarivaara sier hun har måttet tåle mye hets og sjikane i sosiale medier fra irriterte samer.

De misliker hennes ønske om å vise sin samiske tilhørighet.

• Les også: Trekker ikke tilbake stipend til Sarivaara

Vil reforhandle

Til neste år er det ti år siden forhandlingene om Nordisk samekonvensjon startet.

Dette er en avtale mellom Norge, Sverige og Finland samt sametingene i disse landene.

Avtalen skal gjøre at lovverket gjeldende samer skal være likt.

Forslaget til konvensjonstekst ble godkjent i 2017. Bare underskrivingen eller ratifiseringen gjenstår.

Samisk parlamentarisk råd (SPR) er et politisk samarbeidsorgan for sametingene.

De foreslår å stryke det kontroversielle punktet i avtalen om sametingenes valgmanntall.

SPR-president, Tuomas Aslak Juuso, forklarer det slik:

– Vi mener at den fremforhandlede teksten åpner for at «ikke-samer» kan bli registrert i Sametingets valgmanntall i Finland.

• Les også: Tidligere sametingspresident ber om å bli strøket fra samemanntallet

Statsråden fraråder reforhandling

Statsråden med ansvar for samiske saker mener en reforhandling ikke er så lurt.

– Gjenåpning av forhandlingene kan gi et usikkert utfall. Det kan forsinke nordisk samekonvensjon ytterligere.

Det skriver distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland (H), i et brev til Sametinget.

– Norge aksepterer justeringer, som ikke betinger gjenåpning av forhandlingene.

En stor sak i Finland

I Finland er vilkårene for å bli godkjent som same strengere enn i Norge og Sverige.

Det kan Jurist og forsker Piia Nuorgam ved Lappi universitet i Rovaniemi bekrefte.

– Mange samer i Finland vil ikke gi ikke-samer stemmerett i sametingsvalgene. De vil ikke miste den lille påvirkningen de har gjennom deltagelse i sametingsvalgene, forklarer Nuorgam.

Hun forsker på samisk kulturelt selvstyre.

I samisk valgmanntall i Finland kreves det at foreldre eller besteforeldre har samisk som første språk.

I Norge og Sverige er kravet identisk med teksten i Nordisk samekonvensjon. Her kreves det at forelder, besteforelder eller oldeforelder har samisk som hjemmespråk.

Det mest kontroversielle i Finland er det såkalte «Lappe-kriteriet».

Her slås det fast at en etterkommer av «fjäll-, skogs- eller fiskelapp» godkjennes som same.

• Her er sametingsloven i Finland (ekstern lenke)

– En god løsning

Definisjonen på en same i Finland vil bli stående hvis Nordisk samekonvensjon ikke endres.

Ida-Maria Helander er samepolitiker. Hun studerer samisk kultur og nordsamisk språk ved Universitetet i Uleåborg.

Hun opplyser at mange unge samer i Finland er engasjement i dette spørsmålet.

– Nordisk samekonvensjon er en god løsning. Like lover i de nordiske landene vil hjelpe oss samer mye. Da blir vi også kvitt «Lappe-kriteriet», sier Helander.

Erika Sarivaara fikk først avslag da hun søkte om å bli med i sametingets valgmanntall.

Høsten 2015 godkjente finlands høyeste forvaltningsdomstol 93 finner som samer etter «Lappe-kriteriet».

En av disse er Erika Sarivaara.

Dette skjedde mot viljen til et enstemmig Sameting.

• Les også: – Samer må råde over stemmerett