Hopp til innhold

Sametinget følger mobbesaker med argusøyne

– En mobbebot på 50.000 kroner er en viktig påminnelse til de mange skolene som gjør lite eller ingenting for stoppe systematisk mobbing av elever. Viktig signal til skolene at de må ta et grep før skolestart, sier rådsmedlem Silje Karine Muotka.

Silje Muotka

- Det er alltid vondt å høre om alvorlige mobbesaker, men nå håper jeg at Sør-Varanger tar et grep før skolestart, sier Silje Karine Muotka, rådsmedlem i Sametinget.

Foto: Mette Ballovara

Sametingspolitikeren sier at de følger mobbesaker med argusøyne, fordi alle skoleelever skal ha et trygt psykososialt miljø.

I går kom nyheten om at Sør-Varanger kommune har fått en bot på 50.000 kroner for brudd på opplæringsloven , fordi de gjorde lite eller ingenting for å stoppe systematisk mobbing av en elev som gikk på grunnskolen.

– Sør-Varanger kommune er nå en av de fire kommunene som hittil er blitt bøtelagt for overtredelse av opplæringsloven i en mobbesak og det er ikke en god sak for kommunen. Nå forventer jeg at kommunen implementerer gode systemer før skolestart, for å hindre mobbing blant medelever, sier Muotka.

Rådhuset i Kirkenes

Det tok bare et døgn, så bestemte fungerende ordfører Tove Alstadsæter at de godtar forelegget på 50.000 kroner.

Foto: Knut Pettersen, Barentssekretariatet

Hun sier at dette er en viktig påminnelse til alle landets kommuner og skoleeiere som ikke griper inn ved mobbesaker.

Langvarig mobbing som varte i flere år

Et foreldrepar i Sør-Varanger valgte å anmelde kommunen i desember 2014 da de etter gjentatte klager i en periode på fire år, så at saken ikke løste seg. De sendte klager både til kommunen og til fylkesmannen i Finnmark. Til tross for at skolens ansatte og ledelse, og etterhvert også kommunens ledelse, kjente til dette, ble det ikke iverksatt tiltak som var tilstrekkelige til å forhindre nye hendelser.

Moren til eleven har også gjentatte ganger bedt om at det skal iverksettes tiltak mot mobbingen, uten at skolen behandlet saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven.

Mye mobbing i de samiske skolene

Mobbing og trakassering skjer også blant samiske elever. Muotka mener det er behov for mer informasjon om dette for å iverksette de riktige tiltakene. Samtidig presiserer hun at behovet for tiltak som bedrer barns hverdag selvfølgelig ikke kan vente på forskningsresultater.

Elevundersøkelsen viser at på 7. trinn er det flest elever i Finnmark som oppgir at de blir mobbet på skolen, mens elever i Hedmark og Telemark har lavest andel. Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet er det Nordland som er det fylket som har hatt størst endring i mobbestatistikken, med en nedgang på 2,1 prosentproeng.

– Mobbing er en viktig sak også for Sametinget, fordi det handler om at det skal være nulltoleranse mot mobbing i skolene og alle barn skal ha et trygt opplæringsmiljø, sier Muotka.

Derfor foreslår Sametinget nå at de lages egne antimobbeprogram som er tilpasset samiske elever om samisk virkelighet.

Gir ros til foreldrene

– Vi skal være takknemlig for at den her familien har stått på i Sør-Varanger. De har jobbet systematisk for å påpeke det ansvaret som kommunen har overfor elever som blir utsatt for mobbing på skolen. Familien har sett konsekvensene av alvorlig mobbing over en lengre periode - en årelang kamp og det er en jobb man skal ha stor respekt for, sier Muotka.

Hun legger til at konsekvensene for alvorlig mobbing ikke går bort, selv om kommunen får et forelegg, men kan allikevel ha en stor betydning for fremtidige saker.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK