Hopp til innhold

Jakten på ny direktør er i gang

Sametingsrådet har i dag hatt samtaler med tre av de seks søkerne til stillingen som ny sametingsdirektør.

Sametinget / Sámediggi
Foto: Sara Beate Eira / NRK

Marianne Balto

Visepresident Marianne Balto

Foto: Elvi Rosita Norvang / NRK

Det er på ingen måte endelig avgjort hvem som tilbys stillingen som ny direktør. Nå skal referansene sjekkes grundig, sier hun.

GULDAL: Marianne Balto direktevravirggi birra

Balto understreker at det er mange ting som spiller inn når de skal velge en person til den stillingen hun beskriver som den høyeste administrative stillingen som finnes i Sápmi.

 

Tidligere visepresident en av søkerne

Forlenget søknadsfrist var satt til 15. januar, og blandt de seks søkerne var det to kvinner som ikke ville offentligjøre navnet sitt. I dag vet NRK Sami Radio at den andre av de to er en tidligere visepresident.

– Jeg kan bekrefte at tidligere visepresidendt Ragnhild Nystad (NSR) er en av søkerne, sier visepresident Marianne Balto.

Noe mer vil hun ikke si om den saken, og ber om forståelse for det. Hun vil heller ikke fortelle om Nystad er en av de tre som er intervjuet i dag. 

Med på samtalene var også sametingspresident Egil Olli og Norske Samers Riksforbunds parlamenteriske leder Randi Skum.

Seks vil bli sametingsdirektør

Bare én søker til direktørstilling

Få søkere til stillingen

Da den ordinære søknadsfristen gikk ut 15. desember i fjor, var det kun ën søker til stillingen. Sametingsrådet bestemte derfor at søknadsfristen skulle forlenges men en måned. Da kom det inn enda fem søknader.

Nåværende direktør Heidi Salmi takker for seg etter endt åremål. Hun vil prioritere familie og venner, og begynner derfor i en annen lederstilling i administrasjonen.

Da Salmi ble tilsatt ver det kun to søkere til stillingen.

Sametingets plenum ansetter ny direktør i slutten av februar.

Korte nyheter

  • Suodjalus guođđán ruskalána álbmotmeahccái: – Hui fasti oaidnit

    Jođidettiin ealuin davás lei Johan Mathis Kemi bohccuid vuodjimin vuomis go gávnnai ruskkalána Rávttošvuomi álbmotmeahcis, Rávttošjár-guotkkus.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    – Dáid gal in livčče goasttadan mielde obanassiige. Mus ledje guokte reaga maŋis, muhto dáid in livčče gal goastadan mielde. Dat lei nu olu, dadjá Kemi NRK:i.

    Kemi oaččui veahki Stig Arvid Kristensenis, gii lei oaggunmátkkis dien guovllus.

    Čearganis ledje earret eará borramušbázahusat ja bruvsa- ja vuollaburkkit. Sihke olles ja guoros diŋggat, muitala Kemi, ja bensinlihtit vaikko man galle.

    – Ii han dat lean dušše okta, iige dušše guokte. Mii gaikkuimet logenáre. Eat mii nagodan visot gaikut dán ruovdecugŋos. Mii gal attiimet vuollái.

    Suodjalusa operatiiva váldoguovddáža korporála, Johnny Karlsen, duođašta NRK:i ahte ruskkat leat báhcán Nato-soahteahárjehusas, Nordic Responses. Hárjehus nogai badjelaš mánu dás ovdal. Karlsen mieđiha ahte rutiinnat eai leat doaibman.

    – Deháleamos lea ahte mii čorget min iežamet maŋis, ja nu johtilit go vejolaš, dadjá Karlsen.

  • Aasland lea oadjebas ahte ii šatta ođđa Fovse-ášši Hámmerfeasttas

    Terje Aasland lea oadjebas das ahte buot bealit, maiddái juridihkalaš bealit areálasisabahkkema oktavuođas mii boahtá ođđa el-fápmolinjá geažil Hámmerfestii, leat čielggaduvvon, čállá Altaposten.

    Konsešuvdna lea addojuvvon, ja vaikko boazodoallu ja Sámediggi leat váidalan ja vuosttaldan dan, de válljii Energiijadepartemeanta addit Statnettii ovddalgihtii lobi. Dat mearkkaša ahte álggahit barggu ovdalgo vuoigatvuođat leat čielggaduvvon.

    Dát lea ollugiid mielas njuolggo parallealla Fovse-áššái, mas bieggaturbiinnat ledje jo ceaggámin go Alimusriekti gávnnahii ahte dat lei olmmošvuoigatvuođarihkkun.

    – Finnmárku dárbbaša infrastruktuvrra, elfápmolinjáfierpmádaga mii sáhttá guoddit fámu, leš dal dat bieggafápmoprošeavttas, gássafápmorusttegis mas lea CO2-hálddašeapmi ja vurken, dahje eará lágan fámus, ovdamearkka dihtii čáhcefámus. Elfápmolinjáfierpmádat lea geađgejuolgi ođđaáigásaš servodagas. Dasa ferte maiddái Finnmárku beassat, čilge energiijaministtar Terje Aasland (Bb) Altapostenii.

    Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) i Dubai under klimatoppmøtet COP28.
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Krever egen distriktskvote

    Fiskerne i Vardø ba Trygve Slagsvold Vedum om en egen distriktkvote da finansministeren besøkte fiskeværet på mandag.

    Fiskere i åpen gruppe, de som har fiskebåter under 11 meter, har mistet rundt halvparten av kvota i år - sammenlignet med i fjor.

    Og signalene er at kvotene må reduseres ytterligere i årene framover.

    Det slår hardt ut for Vardø der store deler av fiskeflåten er i åpen gruppe.

    Leder for Vardø fiskarlag, Frode Robertsen, frykter fraflytting.