Hopp til innhold

Sametinget reagerer med vantro på statsbudsjettet

Sametinget får stadig mindre å rutte med. Til tross for at regjeringen foreslår 25 millioner til Sametinget, er det kun en brøkdel av dette som utgjør reell økning.

Sametinget

MISFORNØYD: Sametinget opplyser et behov for 212 millioner kroner, men får bare en brøkdel.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Samlet foreslår regjeringen å øke bevilgningen til Sametinget med i overkant av 25 millioner kroner.

Men økningen i budsjettet for 2017 en bare en brøkdel av de i underkant 212 millioner kronene Sametinget selv ba om.

Dette utgjør en økning på 5,9 prosent, ifølge regjeringen.

Misvisende tall

Det er en betraktelig økning i forhold til forrige statsbudsjett som var på kun 1,3 prosent, godt under prisøkningen. Det førte til at Sametinget i 2016 fikk mindre enn i 2015.

Men tallene er misvisende.

For Sametinget får omtrent 14 millioner for å møte den nye pensjonsordningen og til å føre Sametingsvalget.

Dermed er ikke dette penger som vil kunne brukes til å drifte Sametingets primæroppgaver.

Sametinget: – Vil ikke kunne utføre lovpålagte oppgaver

– Dette er en videreføring av politikken som denne regjeringen har ført, og Sametinget vil ikke med dette ikke kunne utføre lovpålagte oppgaver.

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd med ansvar for budsjettspørsmål Ann-Mari Thomassen mener budsjettforslaget viser hvilken politikk regjeringen fører overfor samiske formål.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Det er den umiddelbare reaksjonen til sametingsråd Ann-Mari Thomassen (NSR), som har ansvaret for budsjettspørsmål ved Sametinget.

– Vi går gjennom statsbudsjettet nå, og har ikke fått sett alle tallene. Men det vi ser er at de flytter penger fra en plass til en annen, at vi har en økning på 1,7 prosent, og det er en real nedgang, sier Thomassen.

Hun sikter til at regjeringen går ut i fra en pristigning 2,4 prosent til neste år, og dermed har Sametinget enda mindre å rutte med i år enn i fjor.

Pristigningen fra i fjor til i år har vært på 4,0 prosent, viser tall fra Statistisk Sentrabyrå, og dermed vært mye høyere enn de 2,5 prosentene som vanligvis legges til grunn for statsbudsjettets justering for pristigning.

Til neste år regner regjeringen med at konsumprisindeksen vil være mellom 2,1 og 3,0 prosent.

Bare en brøkdel av kravet

Dette er likevel bare tolv prosent av det Sametinget ba om i sitt budsjettbehov.

Sametinget har i sitt budsjettbehov lagt fram at de totalt trenger 211.850.000 kroner mer enn for 2016.

Der skriver de at de forventer at budsjettet for 2017 økes i tråd med nasjonale satsinger, og at budsjettet ikke har øremerkede midler prioritert av regjeringen.

Størst er behovet til kultur, mener Sametinget, og har lagt nesten 103 millioner kroner til grunn.

Tilsammen 456 millioner

Tilsammen foreslår regjeringen 456 millioner kroner til Sametinget. Til sammenligning fikk Sametinget 430,5 millioner i fjorårets budsjett.

Hovedbevilgningene til Sametinget kommer over Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I tillegg er det seks andre departement som bevilger penger til det samiske parlamentet.

Kun kommunaldepartementet overfører mer enn prisstigningen i inneværende år. Men dette er stort sett pensjonspenger og penger til sametingsvalget.

Korte nyheter

  • 26 elfápmoprošeavtta dieđihuvvon Finnmárkui

    Go NVE áigemearri dievai mánnodaga dán vahkku, de ledje dieđihan 26 elfápmoprošeavtta Finnmárkui. Leat ollu eambbo ohcamušat go masa lea kapasitehta
    NVE áigu vuoruhit prošeavttaid gaskkas ovdal geasi.

    – Livččii boastut geavahit áiggi ja kapasitehta sihke NVE:i ja eará beliide meannudit buot 26 prošeavtta. Ovttas gielddaiguin mii áigut dál válljet guđiid prošeavttaiguin bargat viidáseappot. Geassemánu gaskkamuttus NVE ovddida visogova mii čájeha makkár prošeavttat besset mielde viidáset proseassas, dadjá čázádat- ja energiijadirektevra Kjetil Lund.  

    Oktiibuot leat dieđihuvvon 26 prošeavtta, mat leat juhkkon čuovvovaš logi gildii: Áltá, Bearalváhki, Báhcavuotna, Gáŋgaviika, Hámmerfeasta, Ákŋoluokta, Davvesiida, Davvenjárga, Porsáŋgu ja Čáhcesuolu. Muhtun prošeavttat gusket guovtti gildii.

  • Stor interesse for å bygge ut fornybar kraft i Finnmark

    Da NVEs frist gikk ut mandag denne uken var det meldt inn 26 kraftprosjekter i Finnmark. Det er langt flere enn det vil være kapasitet til, selv ved en kraftig oppgradering av strømnettet i fylket.

    NVE vil prioritere mellom prosjektene før sommeren.

    – Det ville være feil bruk av tid og kapasitet både for NVE og andre parter å ta alle de 26 prosjektene til behandling. I dialog med kommunene vil vi nå gjøre en prioritering av de innsendte meldingene. I midten av juni vil NVE legge fram en oversikt over hvilke prosjekter som blir med videre i prosessen, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.  

    Før fristen 22.april ble det sendt inn 21 nye vindkraftmeldinger, og 1 prosjektbeskrivelse om utvidelse av et vannkraftanlegg. I tillegg er det tidligere sendt inn 3 vindkraftmeldinger og 1 vindkraftsøknad.

    Totalt er det meldt inn 26 prosjekter fordelt på følgende ti kommuner: Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Lebesby, Nordkapp, Porsanger og Vadsø. Noen av prosjektene berører to kommuner.

    Fullstendig liste med beskrivelse av prosjektene finner du på NVEs nettsider.

    NVE arrangerer et digitalt infomøte om arbeidet i Finnmark klokken 09.00 i dag, torsdag 25.april. Møtet er åpent for alle. Her kan du melde deg på møtet.

    Den nye 420 kv-linjen fra Balsfjord til Skaidi nærmer seg ferdig. Her kan man se linjen på Sennalandet.
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan unnán čáhci

    Ii goassige ovdal leat leamaš ná unnán čáhci Davvi-Norgga čáhcemagasiidnan go dál, nu dieđiha Europower. Elfápmoanalytihkkár Olav Botnen dadjá sivvan dása lea dat goike ja gálbma dálvi.

    – Leamaš uhccán muohta ja nu lea čáhcemagasiinnain uhccán čáhci dál, dadjá Botnen.