Hopp til innhold

- Vent med vernearbeidet

Sametinget ber staten vente med å verne store områder i Finnmark. De mener at privates eiendomsrett til områdene må avklares.

- Det er viktig at  Finnmarkskommisjonen først får utrede hvem som har eiendomsrett til områdene som staten ønsker å verne, sier Sametingets visepresident Johan Mikkel Sara til NRK Sámi Radio.

Sametinget
Foto: Eilif Aslaksen / NRK

For tidlig å frede

Staten ønsker å verne 23 myr- og våtmarksområder i Finnmark. Planen er å gjøre en del av områdene til nasjonalparker. Nå ber Sametinget staten om å vente med disse verneplanene .

- Det er for tidlig å starte med vernearbeidet nå, sier Sara. - Først må Finnmarkskommisjonen få avklare om private har eiendomsrett til områdene som staten ønsker å verne.

Bortkastet verneprosess

Finnmarkskommisjonen har ennå ikke begynt å kartlegge hvem har hvilke rettigheter til grunnen i Finnmark. Derfor bør ikke staten ha det så travelt med å gjennomføre verneprosesser i fylket, mener Sametinget.

Visepresident Johan Mikkel Sara
Foto: Bjørnbakk, Jan-Morten / SCANPIX

- Det er bortkastet å fortsette med vernearbeidet så lenge Finnmarkskommisjonen ikke har utredet eiendomsrettighetene i Finnmark, sier Sara.

- Hvis det viser seg at private har eiendomsrett til områder etter at de er blitt fredet, kan det hende at prosessene må gjennomføres på nytt, sier Sara. 

Departementet har startet prosessen 

Fylkesmannen i Finnmark har på oppdrag fra Miljøverndepartementet nylig satt i gang arbeidet med å lage verneplaner for myrer og våtmark i Finnmark. 

Områdene vernes for å beskytte særlig viktige myr- og våtmarksområder med spesielle botaniske verdier.  

Kommuner og berørte grunneiere har hatt frist til 15. juni til å komme med synspunkter på disse verneplanene.

Korte nyheter

  • Guokte ođđa guovžža duođaštuvvon Kárášjogas

    Les på norsk.

    2023 geasi čohkkejuvvojedje guolgaiskosat 400 njealjehasmehtera sturrosaš guovllus Kárášjoga gieldda guovddážis, erenomážit máttabeale Kárášjoga.

    Oktiibuot gávdne logi guovžža Kárášjoga máttabeale ohcanguovllus. Guokte eanahága ja gávcci ásti.

    Dát lea veahá unnit go 2022:is, dalle gávdne 12 guovžža. Dan dieđiha Norgga bio-ekonomiija instituhtta (Nibio).

    – Guokte guovžža eat leat ovdal registreren dán guovllus. DNA bearašanalysa čájehii ahte dán guovžža guoktá váhnemat leat báikkálaš guovžža, dadjá Nibio Svanhovd laboratoriajođiheaddji Ida Marie Bardalen Fløystad.

    – Oktiibuot leat mii registreren 34 guovžža dán guolgaiskanprošeavttas Kárášjogas dan vuosttas prošeavtta rájes, 2009:is, dadjá Fløystad.

    Govva lea váldon 2020:is:

    Bjørn ved en hårfelle i Karasjok
    Foto: Viltkamera: Per Anders Eira og Kurt Are Nikkinen
  • To nye bjørner ble registrert i Karasjok

    Sommeren 2023 ble det samlet inn hårprøver fra et 400 kvadratkilometer stort område sentralt i Karasjok kommune, hovedsakelig på sørsiden av elva Karasjohka.

    Totalt ble det påvist 10 bjørner i det opprinnelige undersøkelsesområdet, sør for elva Karasjohka, i 2023. Dette er noe færre enn i 2022. Da ble det registrert 12 bjørner.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra to hannbjørner og åtte hunnbjørner.

    – To av bjørnene var nye for området. Det vil si at de ikke var registrert tidligere. En utvidet familieanalyse basert på DNA påviste mulige lokale foreldre for begge de nye bjørnene, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    – Totalt har vi påvist 34 forskjellige bjørner i hårfelleprosjekter i Karasjok kommune siden det første prosjektet i 2009, sier Fløystad.

  • 800 kvinner dør daglig under fødsel

    Loga sámegillii.

    800 kvinner dør hver dag i forbindelse med fødsler. Det kommer fram i en ny rapport fra FN. Dødsraten har ikke endret seg siden 2016.

    Urfolk og andre minoritetskvinner som bor i land med dårlige helsetjenester, har seks ganger større risiko for å dø i forbindelse med svangerskap eller fødsel.