Hopp til innhold

Sametingets kommunerapport – konkluderer med at samisk vil svekkes i kommunereformen

I ny rapport om kommunereformen konkluderer Sametinget med at kommuner der samer er i flertall ikke bør slås sammen med andre kommuner.

Ann-Mari Thomassen

Sametingsråd Ann-Mari Thomassen (Nsr) mener samisk vil svekkes i sammenslåtte storkommuner.

Foto: Piera Balto / NRK

– Dersom det samiske språket ikke blir ivaretatt ordentlig i de fremtidige kommunene der det er samisktalende det til slutt forsvinne, sier sametingsråd Ann-Mari Thomassen (Nsr).

I rapporten «Kommunereformen og samiske interesser», som ble lagt fram på Sametinget i dag, konkluderes det med at dersom kommuner som i dag har samisktalende skal kunne slås sammen med andre kommuner så må overgangsordninger på plass.

Kommuner der samer er i flertall eller i et så stort mindretall at det sterkt preger lokalsamfunnet bør opprettholdes.

Fra rapporten

Overgangsordninger som sørger for noen særlige forpliktelser ikke bare for vern og utvikling av kultur og sikring av ressursgrunnlaget, men også for involvering i beslutninger som kan påvirke samene direkte, skrives det i rapporten.

Forsker tror derimot lulesamisk vil styrkes

Forskningsleder i det lulesamiske senteret Árran, Sven-Roald Nystø, tror på sin side det motsatte, nemlig at det lulesamiske språket vil kunne styrkes ved en kommunesammenslåing.

Sven Roald Nystø

Forkningsleder ved det lulesamiske senteret Árran, Sven-Roald Nystø, tror lulesamisk i Tysfjord vil komme styrket ut av en kommunesammenslåing.

Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / Scanpix

– Hvis kommunens geografi utvides, så vil flere som arbeider med å utvikle det samiske språket høre under samme kommune, og slik kan man styrke det samiske miljøet, sier han.

For dersom det samiske språket skal bevares og styrkes, så sier han at samene har ansvar for å bruke språket, samt at det er viktig å institusjonalisere språket mer.

Salten storkommune (illustrasjon)

Dette er den største av forslagene til kommunesammenslåing som Tysfjord i lulesamisk område kan bli innlemmet i.

Foto: Grafikk / NRK

– Dagens samiske rettigheter til språk og kultur må selvfølgelig videreføres til en storkommune, og at det vil sørges for har vi fått signaler om fra regjeringen, understreker Nystø.

Regjeringen: – Samisk skal ikke komme dårligere ut

– Det er viktig for regjeringen at samiske språkbrukere ikke kommer dårligere ut som følge av kommuneinndelingen, sier statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Jardar Jensen (H).

Jardar Jensen

Jardar Jensen (H) er statssekretær i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Han sier regjeringen er glad for Sametingets rapport.

Foto: Linda Reinholdtsen

Regjeringen har satt ned et utvalg sammen med Sametinget i forbindelse med kommunesammenslåingen, der de har bedt utvalget om å se på lovverket og tiltak for de samiske områdene.

– Vi setter pris på innspillet som Sametinget har kommet med her, og vi tar det med oss i det videre arbeidet, sier statssekretæren og legger til at de vil gå nærmere inn på disse spørsmålene når regjeringens utvalg har lagt fram sin rapport.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.