– Å være same er ikke gøy

Fra Dronningens by produserer hun grovkalibret satire om samiske forhold. – Med så mange konflikter er det enkelt, sier Maren Uthaug (38).

Maren Uthaug

Maren Uthaug utgir samisk satirebok denne uka.

Foto: Kenneth Hætta

– Ole Henrik Magga står foran perleporten, har englevinger på ryggen og en glorie i hånda. Så spør han St. Peter: Hva mener du med bare én glorie, jeg er jo Ole Henrik Magga!

Maren Uthaug forteller om en av stripene som nå blir gitt ut. Her i det fasjonable nabolaget Fredriksberg på Vesterbro i Danmarks hovedstad bor hun. Når familielivet ikke kaller, har datteren av sameaktivisten Regnor Solbakk i det siste lagd noe så sjeldent som en samisk satirebok. Det har ikke bare vært opplagt.

– Jeg var i tvil. Om jeg hadde oversikt over de nødvendige detaljene, for jeg vet at det er i detaljer humor ligger. Om jeg som en slags utenforstående hadde lov til å harselere med det samiske. Om jeg ville gå over grensen, for i Danmark er vi friere enn i Sameland.

Fikk hjelp
– Jeg tror samer har selvironi. Likevel, i boken er det en tegning av en prest i Kautokeino som har sex med en koftekledd kvinne under påskefestivalen. Muligens synes noen at det ikke er noe å le av.

Kusine Mona Solbakk, tidligere NRK-journalist, har vært redaktør for boken, som lanseres på litteraturfestivalen Ordkalotten i Tromsø denne uken.

– Jeg trengte en medhjelper som kunne holde meg i hånda, en med mot til å si fra når jeg gikk over streken. Hun har bare sensurert én stripe. Jeg har oppdaget hvor mye jeg egentlig vet om samiske forhold.

Maren Uthaug

Tegning fra boka.

Foto: Kenneth Hætta

«Det er gøy å være same», eller «Ságer somá leat sápmelažžan» på samisk, utgis på ČálliidLágádus - Forfatternesforlag. Forlaget er det onklene Åge og John Trygve som driver.

– Jeg vet ikke om det er verre eller bedre med familie. Det er typisk samisk! Alle som er tilknyttet forlaget er jo familie. De har jo bare ansatt Solbakk, egentlig. Kanskje går jeg over streken ved å si det?

Alle samer i boka har kofte på, for å symbolisere at de er samer. Omslaget på boka viser en tegning med en kvinne i kofte som holder en pistol mot hodet.

– De var litt bekymret for det, fordi selvmordsprosenten har vært høy. Men jeg mente tegningen var uproblematisk. Det er ikke en snill bok. Formålet har vært å se på Sameland med satiriske øyne. Kanskje er det ikke så gøy å være same. Staten gir noen millioner mer til Sametinget, så får de fred i femti år til, også kan samene gjøre hva de vil med de helvetes rettighetene deres.

Maren Uthaug

– Jeg er usikker på reaksjonene, sier Maren Uthaug.

Foto: Kenneth Hætta

– Det ligger mye alvor bak humor, og derfor er det artig å jobbe med det samiske. Det er jo ikke gøy å være same! Det er jo en alvorlig sak!

Kultursjokk
Maren Uthaug bodde i Kautokeino til andre klasse. Når hun snakker, lyder en blanding av Kautokeinonorsk og Københavndansk.

– Min mor og far var henholdsvis norsk og samisk, så det måtte jo bli skilsmisse. Min mor fant en dansk mann. Da bar det rett til Danmark og dansk skole. Det var litt av et kultursjokk. Jeg hadde ikke shorts fra før.

– Begge mine foreldre var sosionomer og jeg har blitt indoktrinert fra barnsben av med det samiske. Min far sa ofte at jeg kommer til å gjøre noe samisk en dag. Jeg svarte alltid «aldri».

– Boken har blitt en personlig reise. Berøringsangsten jeg alltid hadde, følelsen av å ikke være samisk nok, turist i hjemlandet – den har forsvunnet. En halvsame i Danmark er kanskje den minst samiske av alle samer. Det var en fordel da jeg skulle lage boka. Hadde jeg vært hundre prosent samisk - like samisk som de samene som går på do på samisk - kunne det kanskje gitt en dårlig smak. Hadde jeg vært helt norsk hadde det vært vanskelig å sette fingeren på noe og spørre, gjør det vondt noe sted? Jeg har lov til å drive ap med dem som har identitetsproblemer.

Mange konflikter å ta av
– Det er så artig å jobbe med samiske forhold fordi samfunnet er så lite, men så fullt av konflikter. Sjøsamer, innlandssamer, reindriftssamer, fastboende samer, og i tillegg er det kvener, det samiske mot det norske, men også internt er det mange konflikter. Det er så mye å ta av. Dette blir ikke det siste jeg gjør, om jeg da får lov til å komme tilbake!

– Jeg blir hysterisk av mygg. Hvis jeg fanger en fisk, begynner jeg å gråte. Jeg synes kofta klør, nei – jeg blir fet av den. Setter du meg på fjellet, er jeg håpløs. Også har jeg opplevd at jeg blir for direkte for den samiske kulturen. Det blir litt stille rundt bordet etter at jeg har sagt noe. Hvem er de riktigste samene, de som mener de har språket og kulturen og det hele, eller de som kanskje mener de ikke har det?

Maren Uthaug

Maren Uthaug har samboer og tre barn fra to til åtte. Tegningen foregår i stuen.

Foto: Kenneth Hætta

– Jeg fulgte debatten om de grønne koftene, og merket jeg var utafor. Jeg ble ikke fornærmet i det hele tatt. Jeg synes faktisk det var litt artig. Men jeg kunne forstå at det såret de «riktige samene». Kanskje slik som menn har det når de ikke skjønner hvorfor kvinner blir fornærmet. De har jo ikke blitt undertrykt i mange generasjoner.

Humoridentitet
På baksiden av boken har Maren Uthaug tegnet kofte på fotografiet av seg.

– Det føltes veldig rett. Jeg har en enkel kofte.

– Din samiske identitet er den samiske humoren?

Hun nikker.

– Bortsett fra at jeg ikke vet hva den samiske humoren består av.

Og legger til:

– Jeg tror jeg har funnet meg godt til rette med å være en slags same. Det er tilstrekkelig for meg. Det blir jo noe rot uansett.

– Jeg har arvet min fars hus. Jeg kommer dit, ser vannet, fjellet – jeg har kommet hjem, jeg elsker det. Men når jeg kommer tilbake til Danmark, får jeg den samme følelsen. I Finnmark spør de, hvor var du i går kveld, bilen var borte.

– Her bryr ingen seg om du har fire elskere. I Tana kan man ikke ha én elsker uten at hele bygda vet. Det er min danske mann som snakker mest om å flytte dit, sier Uthaug og ler.

Ytringsfrihet
Ole Henrik Magga har ingenting imot å bli harselert med, forteller han når han blir presentert for tegningen i boken som omhandler han selv.

– Satire er en del av ytringsfrihetens område som beriker vår hverdag. Å se det humoristiske både hos seg selv og andre er veldig bra, sier Ole Henrik Magga.

John Trygve Solbakk mener ČálliidLágádus ikke er et familieforetak:

– Noe familieforetak er vi ikke etter utvidelsen det siste året. Men Solbakk er fremdeles toneangivende. De er produktive og Maren er siste skudd på stammen i Solbakk-klanen som noen hyller og andre forbanner, sier onkel og forlagssjef John Trygve Solbakk.

Sognepresten i Kautokeino, Bjarne Gustad, hadde ingen kommentar til bokutgivelsen.