Hopp til innhold

Økonomien truer Samerådets eksistens

Den eneste samiske organisasjonen som jobber internasjonalt, sliter med økonomien.

Olav Mathis Eira

Olav Mathis Eira er ny leder i Samerådet.

Foto: Thoralf Balto / NRK

– Det er Honningsvåg-konferansen som førte til det meste av underskuddet, fordi finansieringen ikke lyktes helt og fordi møtet også ble forholdsvis dyrt.

Det opplyser tidligere generalsekretær i Samerådet, Maria Sofia Aikio til avisa Avvir . Underskuddet er nå på 25.000 euro (cirka 198.875 NOK).

– Stadig mindre støtte fra ministerrådet

Samerådet er et samisk kulturpolitisk og politisk samarbeidsorgan for de samiske organisasjonene i Norge, Sverige, Finland og Russland.

Rådets overordnede målsetning er å ivareta samenes interesser som ett folk, styrke samenes samhørighet over grensene og arbeide for at samene også i framtiden erkjennes som ett folk, hvis kulturelle, politiske, økonomiske, og sosiale rettigheter skal sikres dels ved hvert enkelt lands lovstiftning og dels ved avtaler mellom de berørte stater og samenes representative organ.

Maria Sofia Aikio

Tidligere generalsekretær Maria Sofia Aikio.

Foto: Ođđasar / NRK

I helga hadde Samerådet et møte i Kautokeino. Til møtet var tidligere generalsekretær Maria Sofia Aikio blitt invitert for å redegjøre for rådets økonomiske situasjon.

Aikio forklarte på møtet at den vanskelige økonomiske situasjonen har oppstått først og fremst fordi hovedfinansiøren, Nordisk ministerråd, år for år stadig har redusert bevilgningen til Samerådet.

I løpet av de siste fire årene har Samerådet vært nødt til legge ned fire stillinger og noen av de ansatte har fortsatt som frivillige i organisasjonen.

– Støtte fra andre organer

Samerådet kommer ikke til helt å forlate Nordisk ministerråd til tross for at støtten derfra blir stadig mindre.

Lederen for den finske delegasjonen, Niko Valkeapää.

Foto: Lill-Tove Veimæl / NRK

– Vi kommer selvsagt til fortsatt å jobbe mot Nordisk ministerråd, men nå er det nye prosesser igang i ministerrådet, som gjør at de velger å bevilge mer til særlige prosjekter. Derfor har bevilgningene til Samerådet gått ned. Derfor mener jeg det er viktig for oss å finne nye veier, sier Samerådsleder Olav Mathis Eira.

Lederen for den finske delegasjonen i Samerådet, Niko Valkeapää, og lederen for den svenske delegasjonen, Kristina Nordling, sier at arbeidsutvalget og Samerådet nå har store utfordringer med å forbedre den økonomiske situasjonen.

– Vi må jobbe sammen for å finne ny finansiering, og bruke de kontaktene vi har rundt omkring, sier Kristina Nordling.

Geir Tommy Pedersen

Samerådsmedlem Geir Tommy Pedersen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Samerådsmedlem, Geir Tommy Pedersen, sier at Samerådet er den eldste fellesorganisasjonen i Sapmi.

Han mener det ville være synd å måtte legge ned organisasjonen hvis de ikke klarer å skaffe seg ny finansiering. Dette vil spesielt gå utover de russiske samene, som ikke deltar i det samiske samarbeidet med et folkevalgt organ, slik som de nordiske samene gjør.

– Situasjonen er alvorlig nå. Derfor mener jeg det er viktig å jobbe mot EU. For noen få år siden vedtok vi nettopp det. EU har også vedtatt at samene er et europeisk urfolk, sier Pedersen.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK