Hopp til innhold

Oppfordrer staten til å stoppe gruvegigant

Samerådet oppfordrer nå den svenske staten til å stanse LKABs planer om prøveboringer i Ylipääsnjaska. Dette for å unngå alvorlige brudd på menneskerettighetene i Girjas tradisjonelle vinterbeiter.

Kiruna Gruve

LKABs gruve i Kiruna.

Foto: Sylvi Inez Liljegren / NRK

Mattias Åhren

Samerådets juridiske rådgiver, Mattias Åhrén

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Vi har forklart hvordan LKAB og Sverige som eier bryter sine respektive menneskerettighetsforpliktelser om de lar dette gruveprosjektet fortsette. Vi har videre bedt dem gi oss informasjon om hvilke konkrete tiltak de har tatt for å sikre at de ikke er delaktige i brudd på menneskerettigheter i tradisjonelle samiske områder, sier Samerådets juridiske rådgiver, Mattias Åhrén.

Åhrén mener at LKAB bryter menneskerettighetene når de ikke tar hensyn til eiendomsretten Girjas sameby har.

– Girjas sameby har gjennom tradisjonell bruk av området en eiendomsrett og det gir dem rett til å si ja eller nei. Den retten har de ikke tatt hensyn til, sier Mattias Åhrén til oddasat.se .

– Kan være slutten

Samebyen har ikke klart å komme til enighet med gruvegiganten LKAB og ser nå at deres eneste mulighet til å unngå gruvevirksomhet midt i vinterbeitet, er å løfte saken til et høyere nivå sammen med Samerådet.

Mats Berg, leder i Girjas sameby.

Mats Berg, leder i Girjas sameby.

Foto: Stefan Karlsson / SVT Sápmi

– Vi tenkte at dette var den rette måten å gå videre på. Det er ikke tilfredsstillende at et selskap bare kan gå inn og ta for seg. Vi har ikke rett til å si noe som helst, sier leder i Girjas sameby, Mats Berg. Han forteller at det kan ha katastrofale følger for dem om noe ikke gjøres nå.

– En gruve i Ylipääsnjaska vil skade reindrifta vår. Det ville i hovedsak hindre oss i å drive med tradisjonell samisk reindrift, sier Berg.

Området det handler om ligger sørvest for Svappavaara i Gällivare kommun. LKAB har hatt undersøkelsestillatelser siden 2008 i området Ylipääsnjaska, mellom Kalixelven og Kaitumelven. Gruveselskapet har søkt om en arbeidsplan fra Bergsstaten. Dette betyr at bergmesteren undersøker saken etter at berørte parter har fått si sin mening. Deretter kan arbeidsplanen etableres.

Et uunnværlig område
Lederen for samebyen forteller at området der LKAB ønsker gruvedrift, er et perfekt vinterbeite.

– Det stabile innlandsklimaet og lav som henger fra trær, og at dette er noe vi kaller skaite land, land som ligger i mellom to elver, gjør at her er det optimale beiteforhold på senvinteren og tidlig vår. Her har reinen en absolutt fred til å beite og kalve, sier Berg og understreker at Girjas ikke kan klare seg uten området Ylipääsnjaska.

– Det finnes ingen veier eller industrivirksomhet der. Kort sagt kan man si at en gruve ville ødelegge vinterbeitet og dermed også Girjas sameby, sier Berg. Han er veldig bekymret fordi LKAB insisterer på å gjennomføre mineralleting om vinteren, når Girjas flokken er i området.

– Hvis de absolutt må foreta undersøkelser, selv om det aldri kan etableres en gruve der, så skjønner vi ikke hvorfor dette ikke kan gjøres om sommeren, når det ikke er rein her. Mineralleting om vinteren og våren vil føre til at reinen flykter fra området i ukontrollerbare retninger, noe som igjen resulterer i tap og døde reinsdyr, avslutter Berg.

Forsøkt å få til dialog
LKABs kommunikasjonansvarlig, Tina Benson, sier til oddasat.se at de nettopp har mottatt dokumentet fra Samerådet og Girjas sameby og at de ikke kan kommentere det ennå. Hun forteller at LKAB har forsøkt å få til en løsning med samebyen i to år nå, uten resultat.

– Vi har i to år hatt en dialog med Girjas sameby, men ikke blitt enige. Men området er fortsatt interessant, og vi følger de lover som fins, sier LKAB, ifølge kommunikasjonsansvarlig Benson.

Lederen i samebyen mener at det ikke kan kalles for dialog, når samebyen blir overkjørt av gruveselskapet.

– LKAB vil ikke ha dialog, det har de sagt klart og tydelig. Får man ikke igjennom sine krav så kjører man over i stedet, sier Mats Berg.

Norrbottens länsstyrelse har tidligere bestemt at boring ikke får skje når det er barmark, da det finns beskyttede våtmarker i området. Samebyen har sagt nei til boringer om vinteren, siden reinen er i området. Gruveselskapet mener at boring kun kan skje om vinteren når bakken er frosset.

Samerådets president Aile Javo

Samerådets president, Aile Javo.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Har lyktes før
Det er ikke første gang de engasjerer seg i reindriftas rettigheter, ifølge Samerådets president, Aile Javo. Hun forteller at de har hatt lignende saker både i Norge, Sverige og Finland.

– Den største seieren vi har hatt er da vi klarte å stoppe hogsten av skog i Njellim siida, i Inari i Finland, i 2005. Etter å ha jobbet hardt med å ansvarlig gjøre både statlige og private aktører om brudd på menneskerettigheter i Finland, ble aktiviteten i skogene stoppet, forteller Javo.

Hun sier det er viktig for Samerådet å støtte opp om reinsdriftssamene, da det ikke er mange som gjør det i det samiske samfunnet.

– Vi er klare til å kjøre denne saken nå, og vi har tidligere tatt lignende saker helt opp til FNs rasediskrimineringskomité. Vi tar denne saken så langt som det er nødvendig, sier Javo til NRK Sápmi.

Korte nyheter

  • Frykter å bli stengt ute fra naturområder om de vernes

    Les på nordsamisk.

    Sametinget i Norge mener at den norske naturvernpolitikken står overfor en rekke utfordringer, da samene befinner seg utenfor verneområdene, og dermed ikke får bruke sine tradisjonelle landområder.

    På plenumsmøtet torsdag la saksordfører Maren Benedikte Storslett Nystad også fram ønsket for en oppdatering av naturmangfoldloven.

    – Vi mener at samene selv må være med å etablere disse nye systemene og vi må bruke tradisjonell kunnskap om bruken av disse områdene for å sikre at samene får mulighet til å fortsette å høste av naturen i sine områder, sier Nystad.

    FN vedtok i fjor nye naturvernmål som innebærer 30 prosent vern i både sjø og land innen 2030, som danner grunnlaget for sametingets forslag til endringer i naturmangfoldloven.

    Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen synes det er positivt at sametinget kommer med et nytt forslag.

    – Jeg skal hverfall være veldig tydelig på at det er en balanse som vi i alle aktuelle vernesaker skal jobbe for. Jeg tror at det er godt handlingsrom i naturmangfoldtloven allerede i dag til å kunne gjøre det, til å kunne legge til rette for gode aktiviterer og at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan skje i områder som blir vernet. Der skal vi fortsette å ha en god dialog med Sametinget sånn at vi sørger for samiske interesser blir ivaretatt på en god måte, sier klimaministeren.

    – Nå forventer vi at myndighetene setter i gang en prosess med revidering av denne naturmangfoldloven og ser på nye modeller for etablering av disse verneområdene, sier Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Ballet massimis ávkkástallanrivttiid jus ráfáidahttit luonddu

    Les på norsk.

    Norgga Sámedikkis oaivvildit ahte Norgga luonddusuodjalanpolitihkas leat olu hástalusat, go sápmelaččat leat olggobealde suodjalanguovlluid, ja ná eai beasa geavahit iežaset árbevirolaš eatnamiid. Dievasčoahkkimis buvttiige ovdan áššemeannudeaddji Maren Benedikte Storslett Nystad, ahte luondduvalljivuođalága lea dárbu ođasmahttit.

    – Mii oaivvildit, ahte sápmelaččat ieža fertejit leat mielde ásahit dáid ođđa vuogádagaid ja mii fertet geavahit árbevirolaš máhtu, mo dát guovllut leat geavahuvvon vai mii sáhttit sihkkarastit ahte sápmelaččat ain viidáset besset geavahit luonddu ávkkástallama iežaset guovlluin.

    ON mearridii diibmá ođđa luonddusuodjalanmihtuid maid mielde sihke mearas ja nannámis berre suodjaluvvot 30 proseantta 2030 rádjái, mii lea vuođđun sámedikki árvalussii rievdadit luondduvalljivuođalága. Norgga dálkkádat ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen mielas lea buorre ahte sámediggi buktá ođđa árvalusa ja bidjá dasa olu návccaid.

    – Mu mielas lea čielggas, ahte buot áigeguovdilis suodjalanáššiin lea dássedeaddu. Dálá luondduvalljivuođalágas lea juo liiba láhčit saji sámi doaimmaide, kultuvrii ja ealáhusaide dakkár guovlluin mat galget suodjaluvvot. Sii jotket ain buori gulahallama sámedikkiin, vai sámi oainnut váldot buriin vugiin vuhtii.

    – Na miihan vuordit, ahte dál eiseválddit bidjet proseassa johtui ahte revideret dán naturmangfold-lága ja ahte geahčadit ođđa vuogádagaid mo dáid suodjalanguovlluid ásahit, dadjá Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Katja Gauriloff ja su Jeʹvida filbmii bálkkasupmi

    Katja Gauriloff badadallan filbma «Jeʹvida» leat ožžon dovddastusaid.

    Gauriloff lea okta ovcci dáiddáris, gii oažžu «Kulttuurin Suomi»-bálkkašumi, muitala Yle Sápmi. Bálkkašumi árvu lea 15.000 euro.

    «Jeʹvida» filbma ja dan ovdii bargan eaktodáhtolaš bargit leat gis ožžon dán jagi Inarilaid teko dovddastusa. Anára gielda ákkastallá válljema dainna, ahte buktá oidnosii nuortalaš giela ja kultuvrra.

    Filmma veahkkin barge olu báikkálaččat eaktodáhtolažžan. Ovdal filbmemiid ollugat ohce filmma várás heivvolaš filbmenbáikkiid ja nuortalaš gálvvuid.

    Katja Gauriloff
    Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi