Hopp til innhold

Samer er som julenissen, du vet ikke om dem finnes

Ungjenta fra Lillestrøm måtte reise til Finnmark for å få bekrefta at samer virkelig finnes.

Anna Høye Tollan

Anna Høye Tollan ble reingjeter

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

19-årige Anna Høye Tollan er ikke som andre byjenter. Hun bestemte seg for å forlate byen og reise til Finnmark for å bli reingjeter.

– Jeg sammenligner samer med julenissen, altså godt ment, du har hørt om dem men aldri truffet en. Så da måtte jeg dra til Finnmark for å bli kjent med samer, forteller ungjenta i ukens «Studio Sápmi» talkshow.

Hun la ut «arbeidssøknad» og fikk napp hos Ellen Anne Siri, hun tok Anna under sine vinger og har lært henne om reindrift. Siri er veldig fornøyd med eleven sin.

Ellen Anne Siri

Ellen Anne Siri har lært Anna om reindriften.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

– Anna er ei tøff jente, som ikke er redd for utfordringer. Hun lærer fort, og hun er ikke redd for å spørre og grave til seg kunnskap, forteller Siri.

Finnes ikke dusj på fjellet

Reindriftssamer må noen ganger bo flere uker sammenhengende på fjellet. Det finnes ikke dusj og innlagt vann i gjeterhyttene. Så hvordan klarer ei byjente seg uten dusj i så lang tid?

– Jeg kan si at det er ikke særlig hyggelig å være med meg når vi har vært på fjellet lenge, men egentlig stinker alle da noe jævlig, smiler Anna.

Anna gestikulerer veldig hvordan hun bruker å vaske seg med våtservietter.

– Men vi har jo våtservietter, og med dem kan man vaske litt her og litt der, vaske litt dåsa...(sa hun seriøst dåsa??????).

Ellen Anne Siri og Anna Høye Tollan

Hvordan man vasker seg med våtserviett.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Vel, hva som blir sagt etter det der, det kan du se i ukens «Studio Sápmi».

Født som jente, ble gutt

«Studio Sápmi» får også besøk av Chris Nikolas Hermansen Sara. Han er transseksuell.

Som ungjente begynte han å føle at han ikke passet inn blant de andre ungdommene, han følte seg ikke komfortabel som jente.

Etter konfirmasjonen kjøpte Chris datamaskin, og da skjønte han etterhvert hvem han var.

– Jeg googlet om transseksualitet, og da fikk jeg en aha-opplevelse. Det gikk opp for meg at jeg var transseksuell, forteller Chris.

Chris Nikolas Hermansen Sara

Chris Nikolas Hermansen Sara forteller åpenhjertig hvordan det var å skifte kjønn.

Foto: Tanja Linnea Eriksen Norbye / NRK

Mammas sorg

Det vanskeligste for Chris var å fortelle dette til moren sin.

– Hun ble først veldig trist, hun følte at datteren hennes døde. Men jeg sa til mamma at jeg er jo den samme personen innvendig, forteller Chris.

Før Chris begynte med testosteronbehandling hadde moren et ønske.

– Jeg gjorde opptak av noen sanger som jeg brukte å synge, dette før stemmen min ble grovere. Mamma ville ha minne for livet av lyse stemmen min, sier Chris.

Etter en lengre prosess, skiftet Chris fra å være kvinne til å bli mann.

Synger om gruver

Ukas artist i «Studio Sápmi» er Ánnámáret Ensemble. Tidligere i år kom hun ut med nytt album. En av sangene i dette albumet handler om gruver i Sápmi, og den sangen fremfører hun i programmet.

Se «Studio Sápmi» her

Programmet sendes også på NRK2 mandag klokken 1945.

Korte nyheter

  • – Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid

    Odne rahppui ONa Eamiálbmotáššiid Bistevaš Foruma. Forumas deaivvadit eamiálbmotgat miehtá máilmmi ságastallat eamiálbmotgažaldagaid birra.

    Dát jahki lea eareonoamaš fuomašupmi eamiálbmogiid rievtti iešmearridanvuoigatvuhtii ONa eamiálbmotdeklerašuvna oktavuođas.

    Ráhpamis válljejuvvo Hinou Oumarou Ibrahim, gii gullá eamiálbmogii mbororo:i Chad:s, sátnejođiheaddjin. Su ráhpansártnis son muitala movt eamiálbmogat leat deddojuvvon.

    – Lea ain guhkes mátki iešmearrideapmái. Iešmearrideapmi mearkkaša ahte mii leat dohkkehuvvon eamiálbmogin. Ja erenoamážit dál, min eksisteansa eamiálbmogin lea deaddeluvvon. Min eksisteansa sáhttá jávkat lagamus logijágiid.

    Ibrahim muitala maid ahte eamiálbmogiid iešmearrideapmi sáhttá leat ovdamunnin boahkaide, ja čilge ahte eamiálbmogiid árbemáhttu sáhttá čoavdit máilmmi ollu váttisvuođaid.

    – Eamiálbmot suodjalit min málmmi biologalaš máŋggabealatvuođa ja eatnamat.

    – Eamiálbmotriekti iešmearrideapmái ii leat áittá, muhto baicce bálggis midjiide buohkaide ovttas vázzit, lohká son.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: AP
  • Mener urfolks eksistens er under press

    I dag åpnet FNs permanente forum for urfolkssaker. På forumet samles urfolk fra hele verden for å diskutere urfolksspørsmål.

    Årets forum har et særlig fokus på urfolks selvbestemmelse i kontekst av FNs erklæring om urfolks rettigheter.

    Under åpningen av ble Hindou Oumarou Ibrahim valgt til ordstyrer for årets forum. Hun er fra Chad, og tilhører urfolket mbororo.

    I åpningstalen hennes sier hun at urfolks eksistens er under press.

    – Veien til selvbestemmelse er fortsatt lang. Selvbestemmelse er en anerkjennelse av vår eksistens som urfolk. Og nå, mer enn noen gang, er vår eksistens som urfolk under press. Vår eksistens kan forsvinne i løpet av det neste tiåret, sier Hindou Oumarou Ibrahim.

    Videre sier hun at urfolks selvbestemmelse er til nytte for alle, og peker på at urfolks tradisjonelle kunnskap kan bidra til å løse problemer verden står overfor.

    – Som de ekte beskytterne av verdens biomangfold, urfolk beskytter vår moder jord.

    – Urfolks rett til selvbestemmelse er ikke en trussel, men det er en vei for oss alle til å gå sammen, fortsetter hun.

    Bilde av Hindou Oumarou Ibrahim.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Urfolk saksøker media-giganter

    To urfolk i USA saksøker flere sosale medie-foretak som Facebook, Snapchat, TikTok og Google. Årsaken er at urfolksorganisasjonene mener medie-foretakene bidrar til å øke selvmordstallene blant urfolks ungdommer, skriver SVT Sápmi.

    – Urfolksungdom er spesielt sårbare for disse foretakene sine avhengighetskapende algoritmer med tanke på de historiske selvmordstallene og psykiske problem som finnes blant tenåringer i hele Indian Country, sier Lonna Jackson-Street, ordfører for Spirit Lake Tribe i North Dakota.

    I fjor saksøkte 42 amerikanske delstater Meta, som eier Facebook og Instagram, for å skade unge menneskers psykiske helse. Nå gjør to urfolk i USA det samme.

    Flere av foretakene har til AP forsvart seg mot anklagelsene.

    – Å gi unge mennesker en sikrere og nyttigere opplevelse har alltid vært kjernen i vårt arbeid. I samarbeid med eksperter på ungdommer, psykisk helse og foreldreskap har vi skapt tjenester og policyer for å gi unge mennesker alderstilpassede opplevelser og foreldre robuste kontroller, sier Googles talsperson José Castañeda.

    En dame holder en mobiltelefon i hendene
    Foto: Petter Strøm / NRK