Hopp til innhold

Trenger penger for å innfri løfter

Presidentkandidaten og partilederen avslører et løfte. Hun vil åpne alle lukkede møter Sametinget har med regjeringen.

Árja-leder Laila Susanne Vars

Árja-leder og presidentkandidat Laila Susanne Vars setter opp lavvuen på Lakselv torg. Bak står Odd Iver Sara (t.v.) og Nils Aslak M. Skum.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg hadde åpnet alle konsultasjonsmøtene Sametinget har i forbindelse med alle type lovsaker. I dag foregår disse bak lukkede dører, svarer Láilá Susanne Vars når NRK spør hva hun ville ha gjort aller først dersom hun blir sametingspresident.

Lørdag åpnet det nyeste samiske partiet - Árja - sin valgkamp. Dette skjedde i Lakselv. Partiet stiller lister i fem valgkretser.

Laila Susanne Vars mener det er viktig at folk får innsyn i hva Sametinget gjør.

– Det er viktig at folk ser hvordan Sametinget fremmer politikken sin i forhold til departementene. Det er helt unødvendig at konsultasjonsmøtene holdes lukket; dette er noe alle har interesse av å få vite noe om, sier hun.

Trenger penger for å innfri løftene

Árja har i sitt valgprogram lagt stor vekt på små bygdesamfunn, lokalbefolkningens rett til naturressursene og styring av bygdenes tilbud.

Árjas valgprogram (ekstern lenke)

For å finansiere løftene i programmet, må Sametinget få mer penger fra staten, mener Vars.

– Vi ønsker at denne summen skal bli større. Slik kan Sametinget få mer frie midler og dermed også selv må muligheten til å bestemme hvilke tiltak det vil støtte. Vi mener Sametinget må støtte små bygdesamfunn hvor folk holder på å flytte i fra fordi det ikke lenger er arbeid der, og fordi det er veldig sterk sentralisering. Får Sametinget penger så kan disse gå med til å sikre lokalsamfunnene på en bedre måte, sier Vars til NRK.

Laila Susanne Vars

Parti-leder Laila Susanne Vars

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Sametinget fikk 334 millioner kroner over statsbudsjettet i 2009. Dette er adskillig mindre enn det Sametinget selv mener er nødvendig for innmøtekomme behovene i det samiske samfunnet. Det meste av pengene er allerede øremerket til bestemte formål.

Árja-lederen er ikke redd for at velgerne vil føle seg lurt dersom valgløftene ikke er innfridd om fire år på grunn av pengemangel.

– Hvis alle partiene på Sametinget er enige om at de frie midlene må økes, så tror jeg dette vil være mulig. Men det må jo selvsagt også være enighet i regjeringen som bevilger pengene, sier Vars.

– Ikke imot reindrifta

Árja er det nyeste partiet som deltar i sametingsvalget. Partiet representerer i første rekke fastboende samer og utmarksbrukere. Mange oppfatter partiet som en motvekt til reindrifta. Dette avviser partilederen.

– Vi har en grunnsyn om at vi ikke skal arbeide mot reindrifta. Det gagner ikke noen fastboende at man skal bruke all energi på å jobbe imot våre egne. Vi må heller fokusere på å fremme fastboende sine saker.

Vars legger likevel ikke skjul på at reindrifta har et selvstyre innenfor sin næring.

– Vi ønsker jo at de fastboende samene skal få de samme mulighetene som reindriftssamene har blant annet til utmarkshøsting.

Laila Susanne Vars sier dette er avhengig av et samarbeid med reindrifta.

– Vi klarer ikke å endre på noe alene. Reindrifta må jo være med på et samarbeid. Hvis dem overhode ikke ønsker det, så er det jo vanskelig. Jeg tror at reindrifta etter hvert vil se at det er i deres egen interesse at folk støtter opp om deres næring. Det er viktig at vi samer ikke strides oss i mellom. Gjør vi det, vil ingen av våre næringsformer kunne utvikle seg, sier hun til NRK.

Hun understreker at reindrifta i mange tilfeller har behov for å verne om sine interesser.

– Men går reindrifta imot at fastboende samer skal kunne bygge seg et naust eller gamme, så har man gått over en grense mener jeg.

Árja åpnet sin valgkamp i Lakselv

Det var glissent på torget i Lakselv lørdag da Árja åpnet sin sametingsvalgkamp.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Korte nyheter

  • – Regjeringens kraftpakke gir en Klondyke-stemning

    Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) reagerer på det høye antallet innmeldte vindindustriprosjekter.

    – Regjeringen har gjennom vedtaket om å elektrifisere Melkøya og sin Kraftpakke skapt en febrilsk Klondyke-stemning hos mange, advarer Muotka.

    Hun syns det er stort behov for å vurdere realismen i at det er så mange nye prosjekter som meldes inn.

    – Samiske rettighetshavere, både reindrifta, fastboende, andre beitenæringer, utmarksutøvere og sjøsamer blir sterkt påvirket av alle disse prosessene som nå må gjennomføres og dette er både sterkt konfliktskapende og meget ressurskrevende, påpeker Muotka.

    Loga sámegillii

    Sametingspresident Silje Karine Muotka under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • – Ráđđehusa fápmopáhkka dagaha Klondyke-vuoiŋŋa

    Sámedikki presideanta Silje Karine Muotka (NSR) atná unohassan go leat dieđihuvvon nu olu bieggaindustriijaprošeavttat.

    – Ráđđehus lea Muolkkuid elektrifiserenmearrádusa ja fápmopáhkaset bokte dagahan ahte máŋgasii lea šaddan hirbmat Klondyke-vuoigŋa, cuiggoda Muotka.

    Muotka mielas lea dárbu árvvoštallat realismma das go leat nu ollu ođđa prošeavttat mat dieđihuvvojit.

    – Sámi vuoigatvuođalaččaide, sihke boazodollui, dáloniidda, eará guohtonealáhusaide, meahcásteaddjiide ja mearrasámiide čuhcet hui garrasit buot dát proseassat mat dál fertejit čađahuvvot. Dat dagahit garra dáistalemiid ja leat hui ressursagáibideaddjit, váruha Muotka.

    Les på norsk

    Silje Karine Muotka
    Foto: Emma-Marie B. Whittaker / NRK
  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK