Hopp til innhold

– Samene har fjernet seg fra naturen

Motstanden mot rovdyr skyldes at samene har fjernet seg fra naturen, mener Dag T. Elgvin i Naturvernforbundet i Finnmark.

Gaupe
Foto: Namskogan Familiepark

Forslaget om å fjerne all gaupe fra dyrelivet i Finnmark er trist, mener Dag T. Elgvin i Naturvernforbundet i Finnmark.

Dag T. Elgvin

Dag T. Elgvin.

Foto: NRK

Elgvin synes det er vanskelig å forstå at samene, som benevner seg som et naturfolk, vil fjerne et dyr som lever i naturen.

– Ja, det er merkelig. I gamle dager når man levde med naturen aksepterte man at alle rovdyr var der. Jeg tror dette er et eksempel på urbaniseringen, at også samene har fjernet seg fra naturen, også vil de fjerne det som de er redde for, sier Elgvin.

Må gjete mer

Dag T. Elgvin synes ikke det er forståelig når reindriftsutøvere og sauebønder sier at gaupa truer livsgrunnlaget deres og at gaupa dermed må fjernes.

– Nei, det har vært jordbruk og reindrift her i århundrer, og det har vært mange gauper her også.

Finnmarkingene må kvitte seg med egne dyr og gjete mer istedet for å gå etter rovdyr, mener Elgvin.

– For det første er det alfor mange rein i Finnmark i forhold til beitegrunnlaget. Det vil være lettere å passe og gjete rein dersom flokkene ble mindre. Sauebøndene vet jeg pleier sauen fritt ut på beite om sommeren. Det spørs om det må litt mer gjeting til hos dem også, sier Dag T. Elvin.

Egenverdi

Gaupa hører naturlig hjemme i dyrelivet i Finnmark, og det bør være plass til en levedyktig bestand av gaupe i fylket, mener han.

– For hvem er gaupa i Finnmark?

– Alle dyr har en verdi i seg selv fordi de finnes i naturen - de har en egenverdi. Vi må lære oss å respektere naturen og godta naturen slik den er, sier Elgvin.

Han mener rovdyrene helt sikkert har en plass i det økologiske samspillet selv om menneskene ikke forstår den.

– Rovdyrene er ikke bare der for menneskenes skyld, men også for andre dyr, sier Elgvin.

Naturlig

Lisensjakta på gaupe begynte tirsdag, og i Troms og Finnmark er kvoten på 37 gauper. Norges Naturvernforbund har sendt klage på kvoten.

– En kvote på 37 dyr er rundt 40 prosent og vil ødelegge bestanden. Geologer har funnet ut at man ikke kan ta ut mer enn 20 prosent for at bestanden skal greie seg, sier Dag T. Elgvin i Naturvernforbundet.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK