Hopp til innhold

Samegutten og Joika-navnet kan bli fjernet

Nortura vil lytte til kritikk fra samisk hold. Samerådet ønsker store endringer.

Joika-kaker

PÅ VEI UT: Slik ser emballasjen til joikakakene ut i dag. Nortura jobber nå med å finne ut hvordan designet skal endres.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Oppdatert 25. april kl. 11: I første utkast av denne artikkelen kunne det oppfattes at Nortura gjør endringer som følge av kritikken. Nortura presiserer at de hadde planer om endringene allerede før det. Artikkelen er derfor oppdatert.

– Vi har ennå ikke bestemt hva som skal endres, sier kommunikasjonsrådgiver Marthine Haugen Petersen i Nortura til NRK.

Allerede før ukens store debatt om Joika-gutten hadde Nortura planer om å endre på utseendet til Joika.

Nå har de bestemt seg for å ta en prat med Samerådet før de går i gang med denne prosessen.

– Før kritikken hadde vi allerede planer om å endre designet på Joika. Nå ønsker vi å ta en prat med Samerådet før vi går i gang med prosessen.

Hvis Samerådet får det slik som de ønsker, vil både samegutten og Joika-navnet bli borte.

Debatten det er snakk om kom etter at Nortura og gjenbruksappen Tise nylig lanserte en konkurranse. Deltagerne kunne vinne klær inspirert av merkevaren Joika.

Flere mener at joikakakenes logo med den karikerte samegutten er utdatert, og et kulturhistorisk gufs fra en svunnen tid.

Marthine Haugen Petersen

LOVER ENDRING: Kommunikasjonsrådgiver Marthine Haugen Petersen i Nortura.

Foto: Erik Buraas / STUDIO B13

Nortura har ikke merket noe til denne motstanden tidligere.

I fjor ble det solgt 624 tonn Joika-hermetikk. Det vil si rundt 780 000 bokser.

– Disse reaksjonene kom rett og slett litt overraskende på oss, uttaler Petersen til Dagbladet.

– Vi er veldig fornøyde med at Nortura nå vil gå i dialog med oss. Jeg tror vi skal komme frem til en god løsning, sier leder Christina Hætta i Samerådets kulturavdeling.

Christina Hætta

REAGERER: Leder i Samerådets kulturavdeling, Christina Hætta.

For et par måneder siden byttet Nortura ut den tradisjonelle hermetikkboksen i metall.

De små runde kjøttkakene med noen få prosent reinkjøtt er nå pakket i papp.

Samegutten med stjernelue smiler imidlertid fortsatt på emballasjen.

– Gjenstand for debatt

Joikakakenes navn og logo har vært gjenstand for debatt de siste ukene.

Blant annet omtaler Samerådet og flere framtredende samiske talspersoner disse som diskriminerende.

– Hele produktet Joika gir en gammeldags stereotypisk fremstilling av samene. Vi i Samerådet mener at Nortura gjerne kan endre denne fremstillingen, sier Christina Hætta.

Ella Marie Hætta Isaksen

REAGERER: Artisten Ella Marie Hætta Isaksen vil fjerne både logoen og navnet på Joikapakkene.

Hun får støtte blant annet av artisten Ella Marie Hætta Isaksen og Norsk kulturråds medlem Maria Utsi.

– Vi vil at dette produktet skal forsvinne ut i intet. Joikakartongene har en karikert forside, sier Hætta Isaksen til Dagsnytt 18.

Nortura vil lytte til kritikerne.

– Det vil bli endringer. Først må vi bruke opp emballasjen som allerede er trykket opp. Det blir i hvert fall ikke før sommeren, sier Petersen.

– Unødvendig symbolsak

Joikakakenes historie begynte i 1960.

Jørgen Nordskar og daværende fabrikksjef ved Trondheims bedriften P.Hollup AS, Trygve Hollup, var hjernene bak joikakakene.

Samegutten er det Knut Yran som har tegnet.

Forfatter Jens Martin Mienna i Kautokeino mener at debatten om Joikakakene er en unødvendig symbolsak.

Jens Martin Mienna

UNØDVENDIG SYMBOLSAK: Forfatter Jens Martin Mienna syns andre saker er mye viktigere.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Dette er bare støy for ingenting.

Han understreker at joikakakene har eksistert lenge. Han tror ikke at de hadde onde hensikter da de laget produktet.

Mienna tror joikadebatten gir et dårlig bilde av samene utad.

– Folk vil tro vi bare bråker. Uansett hva som kommer, så protesterer vi. Vi har viktigere saker å bry oss om, påpeker han.

Han nevner kampen mot utbygging av vindkraft som et eksempel.

Lektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole er av en helt annen mening.

– Det har vært en nødvendig debatt, som lover godt for fremtiden. De samiske debattantene er sterke, uredde og vågale stemmer, sier Somby til NRK.

Korte nyheter

  • Frykter å bli stengt ute fra naturområder om de vernes

    Les på nordsamisk.

    Sametinget i Norge mener at den norske naturvernpolitikken står overfor en rekke utfordringer, da samene befinner seg utenfor verneområdene, og dermed ikke får bruke sine tradisjonelle landområder.

    På plenumsmøtet torsdag la saksordfører Maren Benedikte Storslett Nystad også fram ønsket for en oppdatering av naturmangfoldloven.

    – Vi mener at samene selv må være med å etablere disse nye systemene og vi må bruke tradisjonell kunnskap om bruken av disse områdene for å sikre at samene får mulighet til å fortsette å høste av naturen i sine områder, sier Nystad.

    FN vedtok i fjor nye naturvernmål som innebærer 30 prosent vern i både sjø og land innen 2030, som danner grunnlaget for sametingets forslag til endringer i naturmangfoldloven.

    Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen synes det er positivt at sametinget kommer med et nytt forslag.

    – Jeg skal hverfall være veldig tydelig på at det er en balanse som vi i alle aktuelle vernesaker skal jobbe for. Jeg tror at det er godt handlingsrom i naturmangfoldtloven allerede i dag til å kunne gjøre det, til å kunne legge til rette for gode aktiviterer og at den samiske kultur- og næringsutøvelsen kan skje i områder som blir vernet. Der skal vi fortsette å ha en god dialog med Sametinget sånn at vi sørger for samiske interesser blir ivaretatt på en god måte, sier klimaministeren.

    – Nå forventer vi at myndighetene setter i gang en prosess med revidering av denne naturmangfoldloven og ser på nye modeller for etablering av disse verneområdene, sier Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Ballet massimis ávkkástallanrivttiid jus ráfáidahttit luonddu

    Les på norsk.

    Norgga Sámedikkis oaivvildit ahte Norgga luonddusuodjalanpolitihkas leat olu hástalusat, go sápmelaččat leat olggobealde suodjalanguovlluid, ja ná eai beasa geavahit iežaset árbevirolaš eatnamiid. Dievasčoahkkimis buvttiige ovdan áššemeannudeaddji Maren Benedikte Storslett Nystad, ahte luondduvalljivuođalága lea dárbu ođasmahttit.

    – Mii oaivvildit, ahte sápmelaččat ieža fertejit leat mielde ásahit dáid ođđa vuogádagaid ja mii fertet geavahit árbevirolaš máhtu, mo dát guovllut leat geavahuvvon vai mii sáhttit sihkkarastit ahte sápmelaččat ain viidáset besset geavahit luonddu ávkkástallama iežaset guovlluin.

    ON mearridii diibmá ođđa luonddusuodjalanmihtuid maid mielde sihke mearas ja nannámis berre suodjaluvvot 30 proseantta 2030 rádjái, mii lea vuođđun sámedikki árvalussii rievdadit luondduvalljivuođalága. Norgga dálkkádat ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen mielas lea buorre ahte sámediggi buktá ođđa árvalusa ja bidjá dasa olu návccaid.

    – Mu mielas lea čielggas, ahte buot áigeguovdilis suodjalanáššiin lea dássedeaddu. Dálá luondduvalljivuođalágas lea juo liiba láhčit saji sámi doaimmaide, kultuvrii ja ealáhusaide dakkár guovlluin mat galget suodjaluvvot. Sii jotket ain buori gulahallama sámedikkiin, vai sámi oainnut váldot buriin vugiin vuhtii.

    – Na miihan vuordit, ahte dál eiseválddit bidjet proseassa johtui ahte revideret dán naturmangfold-lága ja ahte geahčadit ođđa vuogádagaid mo dáid suodjalanguovlluid ásahit, dadjá Maren Benedicta Nystad.

    Maren Benedicte Nystad Storslett.
    Foto: Håkon Mudenia / NRK
  • Katja Gauriloff ja su Jeʹvida filbmii bálkkasupmi

    Katja Gauriloff badadallan filbma «Jeʹvida» leat ožžon dovddastusaid.

    Gauriloff lea okta ovcci dáiddáris, gii oažžu «Kulttuurin Suomi»-bálkkašumi, muitala Yle Sápmi. Bálkkašumi árvu lea 15.000 euro.

    «Jeʹvida» filbma ja dan ovdii bargan eaktodáhtolaš bargit leat gis ožžon dán jagi Inarilaid teko dovddastusa. Anára gielda ákkastallá válljema dainna, ahte buktá oidnosii nuortalaš giela ja kultuvrra.

    Filmma veahkkin barge olu báikkálaččat eaktodáhtolažžan. Ovdal filbmemiid ollugat ohce filmma várás heivvolaš filbmenbáikkiid ja nuortalaš gálvvuid.

    Katja Gauriloff
    Foto: Vesa Toppari / Yle Sápmi