Hopp til innhold

Samegutten og Joika-navnet kan bli fjernet

Nortura vil lytte til kritikk fra samisk hold. Samerådet ønsker store endringer.

Joika-kaker

PÅ VEI UT: Slik ser emballasjen til joikakakene ut i dag. Nortura jobber nå med å finne ut hvordan designet skal endres.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

Oppdatert 25. april kl. 11: I første utkast av denne artikkelen kunne det oppfattes at Nortura gjør endringer som følge av kritikken. Nortura presiserer at de hadde planer om endringene allerede før det. Artikkelen er derfor oppdatert.

– Vi har ennå ikke bestemt hva som skal endres, sier kommunikasjonsrådgiver Marthine Haugen Petersen i Nortura til NRK.

Allerede før ukens store debatt om Joika-gutten hadde Nortura planer om å endre på utseendet til Joika.

Nå har de bestemt seg for å ta en prat med Samerådet før de går i gang med denne prosessen.

– Før kritikken hadde vi allerede planer om å endre designet på Joika. Nå ønsker vi å ta en prat med Samerådet før vi går i gang med prosessen.

Hvis Samerådet får det slik som de ønsker, vil både samegutten og Joika-navnet bli borte.

Debatten det er snakk om kom etter at Nortura og gjenbruksappen Tise nylig lanserte en konkurranse. Deltagerne kunne vinne klær inspirert av merkevaren Joika.

Flere mener at joikakakenes logo med den karikerte samegutten er utdatert, og et kulturhistorisk gufs fra en svunnen tid.

Marthine Haugen Petersen

LOVER ENDRING: Kommunikasjonsrådgiver Marthine Haugen Petersen i Nortura.

Foto: Erik Buraas / STUDIO B13

Nortura har ikke merket noe til denne motstanden tidligere.

I fjor ble det solgt 624 tonn Joika-hermetikk. Det vil si rundt 780 000 bokser.

– Disse reaksjonene kom rett og slett litt overraskende på oss, uttaler Petersen til Dagbladet.

– Vi er veldig fornøyde med at Nortura nå vil gå i dialog med oss. Jeg tror vi skal komme frem til en god løsning, sier leder Christina Hætta i Samerådets kulturavdeling.

Christina Hætta

REAGERER: Leder i Samerådets kulturavdeling, Christina Hætta.

For et par måneder siden byttet Nortura ut den tradisjonelle hermetikkboksen i metall.

De små runde kjøttkakene med noen få prosent reinkjøtt er nå pakket i papp.

Samegutten med stjernelue smiler imidlertid fortsatt på emballasjen.

– Gjenstand for debatt

Joikakakenes navn og logo har vært gjenstand for debatt de siste ukene.

Blant annet omtaler Samerådet og flere framtredende samiske talspersoner disse som diskriminerende.

– Hele produktet Joika gir en gammeldags stereotypisk fremstilling av samene. Vi i Samerådet mener at Nortura gjerne kan endre denne fremstillingen, sier Christina Hætta.

Ella Marie Hætta Isaksen

REAGERER: Artisten Ella Marie Hætta Isaksen vil fjerne både logoen og navnet på Joikapakkene.

Hun får støtte blant annet av artisten Ella Marie Hætta Isaksen og Norsk kulturråds medlem Maria Utsi.

– Vi vil at dette produktet skal forsvinne ut i intet. Joikakartongene har en karikert forside, sier Hætta Isaksen til Dagsnytt 18.

Nortura vil lytte til kritikerne.

– Det vil bli endringer. Først må vi bruke opp emballasjen som allerede er trykket opp. Det blir i hvert fall ikke før sommeren, sier Petersen.

– Unødvendig symbolsak

Joikakakenes historie begynte i 1960.

Jørgen Nordskar og daværende fabrikksjef ved Trondheims bedriften P.Hollup AS, Trygve Hollup, var hjernene bak joikakakene.

Samegutten er det Knut Yran som har tegnet.

Forfatter Jens Martin Mienna i Kautokeino mener at debatten om Joikakakene er en unødvendig symbolsak.

Jens Martin Mienna

UNØDVENDIG SYMBOLSAK: Forfatter Jens Martin Mienna syns andre saker er mye viktigere.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Dette er bare støy for ingenting.

Han understreker at joikakakene har eksistert lenge. Han tror ikke at de hadde onde hensikter da de laget produktet.

Mienna tror joikadebatten gir et dårlig bilde av samene utad.

– Folk vil tro vi bare bråker. Uansett hva som kommer, så protesterer vi. Vi har viktigere saker å bry oss om, påpeker han.

Han nevner kampen mot utbygging av vindkraft som et eksempel.

Lektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole er av en helt annen mening.

– Det har vært en nødvendig debatt, som lover godt for fremtiden. De samiske debattantene er sterke, uredde og vågale stemmer, sier Somby til NRK.

Korte nyheter

  • Dieđihit eambbogo 30 goddon Israelea falleheamis Syriijas

    Siviila olbmot ja soalddáhat galget leat goddon israelalaš áibmofalleheamis Syriijas, syriijalaš eiseválddiid dieđuid mielde.

    Eanetgo 30 olbmo galget dieđuid mielde goddon.

    Dieđuid mielde galgá Israel fallehan Aleppo gávpoga mannan ija diibmu 01.45 báikkálaš áigge.

  • – Alimus Hálddahusriekti bággeha ii-sápmelaččaid Sámediggái 

    Sámiráđi ságadoalli Áslat Holmberg oaivvilda, ahte Suoma Alimus Hálddahusriekti (AHR) badjelgeahččá sámi álbmoga.

    – AHR lea ođasmahttán mearrádusaid, mat leat gávnnahuvvon rihkkut sápmelaččaid vuoigatvuođa friddja politihkalaš ortniiduvvamii, oaivvilda Holmberg.

    AHR lea mearridan, ahte mannan čavčča sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Riekti lea gieđahallan badjel čuođi sámediggeválggaid válgalogahallama ja válgabohtosa guoski váidaga.

    – AHR fas bágge Sámedikki dohkkehit 72 ii-sápmelačča ižas jienastuslohkui. Ná áitá Sámedikki legitimitehta sápmelaččaid ovddastanorgánan, cuiggoda Holmberg.

    Aslak Holmberg
    Foto: Piera Heaika Muotka / Sámiráđđi
  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi