NRK Meny
Normal

Samegutten - en bytting som skulle dø

På begynnelsen av 1950-tallet bodde den vesle gutten Per Utsi i en gamme sammen med sine foreldre og to søsken utenfor den lille samiske bygda utenfor Karasjok i Finnmark.

Per Utsi

Per Utsi, her sammen med sin stemor Lotte og stesøster Guro under boklanseringen på Litteraturhuset i Oslo.

Foto: Heaika Skum / NRK

I boka «Gutten ingen ville ha», skriver Trude Trønnes om morens vanskelige svangerskap og fødsel, fordi hun mente at Per var en bytting.

Hun sluttet å gi barnet både mat og melk, da hun ikke ønsket barnet. Det eneste han fikk var vann å drikke.

Naboen forbarmet seg

Trude Trønnes skriver om familiens nabokone, Inga, som forbarmet seg over familien. Hun gikk over med mat til familien tre ganger i uka.

Ingas mat var nok etter all sannsynlighet det som gjorde at den lille gutten overlevde.

Kontaktet politiet

I følge boka var Inga var svært bekymret over familien og spesielt det lille barnet. Hun tok flere ganger kontakt med politiet, og fortalte om det hun mente var mishandling av et lite barn.

Til tross for Ingas meldinger til politiet skjedde det ikke noe.

  • Hør saken her:

Ringte politimesteren

Nærmere jul tok Inga igjen kontakt med politiet, denne gang med politimesteren i Vadsø, og fremmet sin bekymring over guttens vilkår i gammen.

Men det var først på nyåret at det begynte å skje noe i saken. Helsesøster kom på besøk for å se på hjemmeforholdene hos den lille familien.

Det helsesøster fant var et lite utsultet barn i en altfor liten komse, og hun trodde barnet var dødt allerede.

Per hadde ligget i en altfor liten komsa over lang tid, og han hadde derfor utviklet pukkelrygg.

På besøk i Karasjok

Per ble tatt fra sine foreldre, var han innlagt i tre ulike sykehus, i Hammerfest, i Tromsø og i Stavanger. Per var 7 år gammel da han kom til Lotte og Per Christian Øiestad i Halden, hvor han ble værende.

– Vi tok med Per på besøk igjen til hjembygda Karasjok da han var 18 år gammel. Vi ville vise gutten til foreldrene og fortelle hvordan det hadde gått med gutten, forteller Per Utsi´s stefar, Per Christian Øiestad.

Per forteller i dag, at det ikke var noe særlig å komme til Karasjok, og at det var mye bedre hjemme i Halden. Han husker naturlig nok ikke noe fra Karasjok, fordi han bare var et barn da han ble hentet.

Krevende vondt

Forfatter Trude Trønnes forteller at arbeidet boken var krevende vondt, da hun måtte gå dypt inn i historien til Per Utsi. Trønnes er advokat av yrke og opplevde gjennom sitt arbeide saker hvor barn ble utsatt for urett, overgrep og ondskap.

Hun sier at hun ble tent på arbeidet med å være en stemme for dem som ikke kan nå opp og frem på egen hånd.

Behandlet med forakt og oppgitthet

Boka til forfatter Trude Trønnes, ble presentert på et eget arrangement på Litteraturhuset i Oslo. Trønnes forteller at hun under lesingen av journalene, fant en var en gutt som ble behandlet med forakt og oppgitthet.

– Jeg intervjuet kilder som fortalte historier man ikke vil tro kunne skje, men som likevel hadde skjedd, med dette lille barnet, forteller Trude Trønnes.

Hun forteller om offentlige rapporter som beskrev en virkelighet som intet menneske på jorden ønsket å være i.

Stolt hovedperson

Per Utsi

Per Utsi signerer boken om seg selv på Litteraturhuset i Oslo.

Foto: Heaika Skum / NRK

Per Utsi er ikke lite stolt når han forteller om at Trude Trønnes har skrevet en bok om ham.

Med et smil om munnen forteller Per at han nå er blitt en kjendis. Under boklanseringen på Litteraturhuset i Oslo sto Per og signerte bøkene for dem som kjøpte boka.

Det var VG som først publiserte en større artikkel om samegutten Per Utsi.