Hopp til innhold

Dáhpe nåhkåm – HellmoCupa njuolgadusájt rievddá

Dåssju bájkálasj juohkusa le dálátji árbbedábálasj tjiektjamijda sæbrram. Dálla gájka máhtti diededit.

HellmoCup er en tradisjon

Jus tjievrratjiektjamsaljon sidá viehkat, de ij la desti dárbbo gasskavuodav julevsáme bájkijda adnet.

Foto: Sander Andersen (arkiv) / NRK

HellmoCup le jáhkásasj tjjektamgilpostallam mij Måsken, Divtasvuonan ásadalladuvvá. Tjiektjama li 1972 rájes vihpam, ja moaddásij la dát giese ájnnasamos dáhpádus.

Gitta dálátji li dåssju bájkálasj juohkusa oassálasstám, ma julevsáme årromguovlojda Divtasvuonan le tjanádum. Dán jage li njuolgadusá rievddam, vaj gájkan le máhttelisvuohta boahtet tjievtjatjit.

Gæhttjalim-årnik

Muddo lij oabme njuolgadusájt rievddat, javllá Elena Paulsen, stivrrajådediddje DoajmmaSiebrre Julevsámen.

Elena Paulsen

– Dálátji alla aktak ådå njuolgadusáj badjel moaskedam, javllá Elena Paulsen.

Foto: Privat

– Tsuojggidusájt njuolgadusá birra lip oadtjum. Guokta juohkusa ma juohkka jage le maŋen læhkám e desti juohkusav nagá mannuj biedjat.

Dat sihtá javllat gájka dal máhtti tjiektjamijda diededit. Jus la 15 jagák jali vuorrasabbo, de la ájnna gájbbádusáv dævddám.

– Gæhttjalip dáv dán jage, ja de dágástallap dan birra gå tjiektjama li nåhkåm. Jus la doajmmam jali ij la, joarkká Paulsen.

– Jáhkáv tjiektam rievddadimijt dárbaj

Preben Johnsen guhti Måsken årru doajvvu ådå njuolgadusá dahka vaj HellmoCupa ienep ulmutjijt tjoahkki.

Preben Johnsen

Preben Johnsen gájkajda buorisboahtemav Måsskåj sávvá.

Foto: Privat

– Jáhkáv rievddadime båhtusijt buktá. Gå ietjá ulmutja båhti, de suohttasabbo sjaddá.

Johnsen le Måske-juohkusin tjiektjam, ja sihtá tjiektjamijda dán jage aj sæbrrat.

Dijmmá sæbrrin guhtta ålmmåjuohkusa. Sisgiehtje, Soahkeluokta, Rudnávuodna, Davvegiehtje/Tjieloabme ja Måsske. Guokta nissunjuohkusa lidjin, Sisgiehtje ja Måsske. Duodden de sulle 50 máná tjiektjamskåvllåj sæbrrin.

HellmoCup snjilltjamáno 22. ja 23. biejve ásaduvvá, ja julevsáme vahkov låhpat, tjállá DoajmmaSiebrre Julevsábme ietjas næhttabielijn.

HellmoCup i Musken i Tysfjord

Sisgiehtje Soahkeluovta vuossti.

Foto: Privat

Korte nyheter

  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Forsker på kvener og norskfinner

    Unge kveners og norskfinners psykiske helse skal forskes på.

    Det er forskere ved UiT som nå er i gang med datainnsamling til nytt forskningsprosjekt.

    Det forteller postdoktor, Soile Hämäläinen, forsker i prosjektet.

    Målet med prosjektet er å lage tiltak som hever kompetansen blant de som jobber i skole- og helsevesen, slik at de kan møte unge kvener og norskfinner på en bedre måte.

  • Frikjenner internatene

    Denne uka er det høring om sannhets- og forsoningskommisjonens rapport på Stortinget.

    77 år gamle Jarl Hellesvik mener at skoleinternatene etter krigen har fått for stor del av skylda for fornorskningen av samer og kvener.

    Hellesvik, som selv har bodd på internat store deler av oppveksten, mener det burde vært forsket mer på hvorfor barn langs kysten mistet sitt samiske morsmål, mens samiske barn på innlandet beholdt sitt språk.