Hopp til innhold

25 år etter første lansering av samisk hus i Tromsø gjøres det et nytt forsøk

– Det handler om at det skal være bra å være same i Tromsø, sier Alice Marie Jektevik (31).

Alice Marie Jektevik leder prosjektet Samisk hus Tromsø

GLEDER SEG: Prosjektleder Alice Marie Jektevik har stor tro på å få til et Samisk hus i Tromsø.

Foto: Janita Zenteno / Visit Tromsø

Samisk hus eller et urfolkshus i Tromsø har vært drøftet og foreslått i flere sammenhenger de siste 25 årene. Selv om det er gjort to samarbeidsavtaler mellom Sametinget, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune, er Samisk hus i Tromsø ennå ikke blitt noe av.

Se hva Tromsø kommune sier om det lenger ned i saken.

Nytt forsøk

Nå gjør sameforeninger et nytt forsøk på å få i gang husprosjektet.

– Byens lokale samiske foreninger har gått sammen og dannet en styringsgruppe som skal juridisk etablere Samisk hus Tromsø, altså lage en ny organisasjon, forklarer Jektevik.

Jektevik leder styringsgruppa som skal realisere prosjektet «Samisk hus Tromsø».

Styringsgruppa består av representanter fra Samisk studentforening, Romssa Noereh, Samisk foreldrenettverk og Tromsø sameforening, for å få en helhetlig representasjon av den samiske befolkningen i Tromsø.

– Det har vært veldig viktig for oss at det er en samisk selvbestemmelse i dette prosjektet, at initiativet kommer fra denne styringsgruppa, altså de samiske organisasjonene selv, og at det er de som avgjør hvordan organisasjonen skal bli og hvem som skal eie den.

Tromsø er den byen der det bor flest samer i Norge og Jektevik synes det er naturlig at man får til en ordentlig samisk møteplass.

– Det er jo et veldig etterlengtet hus og en møteplass, sier prosjektleder Jektevik.

Hun er ikke den eneste som ser behovet for samisk hus.

Et viktig hus for mange

– Det er helt klart nødvendig med samisk hus i Tromsø, sier Nora Kristine Grytøyr Nansmork fra Samisk studentforening i Nord-Norge (SSDN).

Nora Kristine Grytøyr Nansmork fra Samisk studentforening i Nord-Norge (SSDN).

SSDN: Nora Kristine Grytøyr Nansmork er SSDNs representant i styringsgruppa som skal drive prosjektet med Samisk hus.

Foto: Maren Benedicte Nystad Storslett / Privat

– Det er spesielt viktig for økt samhold i den samiske befolkninga i Tromsø, men også for at man skal kunne samarbeide på tvers av alder, yrke, og spesielt for samiske studenter som forhåpentligvis skal ut i det samiske arbeidsmarkedet, så ser jeg veldig lyst på at man kan knytte kontakter, sier Nansmork.

Også Risten Birje Steinfjell fra Samisk foreldrenettverk i Tromsø ser nytten i et slikt hus.

– Jeg tror det er viktig at samiske barn og unge vet at det finnes et samisk hus i byen, hvor alt ellers går på norsk, hvor det er plass til alle samer – et sted hvor man får møtes og bruke språket sitt.

Politisk velvilje

Til tross for at Samisk hus Tromsø har vært et evighetsprosjekt er ordfører i Tromsø kommune Gunnar Wilhelmsen optimistisk.

Gunnar Wilhelmsen, ordfører i Tromsø

POSITIV: Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen ser for seg et Samisk hus i Tromsø om ikke lenge.

Foto: Dan Henrik Klausen / NRK

– Vi bør få stifta dette selskapet før sommeren. Det må være mulig, sier han, og fortsetter:

– Kommunen tenker at dette er veldig viktig, fordi Tromsø er den største samiske byen i Norge. Det både forplikter og det gir mange muligheter.

Så nå er det ikke bare snakk, nå blir det samisk hus?

– Det blir. Vi pleier ikke å snakke, vi gjennomfører, understreker ordføreren.

Ikke nådd helt opp

I flere tiår har det vært en tanke om samisk hus, og i 2019 vedtok politikere en intensjon om å realisere et Samisk hus i Tromsø, i samarbeid med Sametinget. Siden har det ikke skjedd noe, ikke før nå.

– Man har ikke nådd helt opp, og jeg tror at grunnene til det er sammensatte, men vi har forsøkt å snakke med dem som har vært med i prosessen tidligere og prøvd å lære av det, sier Jektevik.

Nå jobbes det med å finne ut av organisering, finansiering og hvor huset skal plasseres forteller hun.

– Jeg håper jo at dette huset kan åpne dørene januar 2022 og at man kan arrangere samisk uke i Tromsø i februar, forklarer hun.

Korte nyheter

  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation