Hopp til innhold

Utøya-pengene skal diskuteres – vi streamer møtet

Torsdag skal politikerne i Karasjok gå igjennom og prate om kontrollutvalgets Utøya-rapport. Blir den godkjent, fortsetter ballen om de forsvunne pengene å rulle og hva skjer videre? Vi streamer direkte, nå har partiene et møte bak lukkede dører for å diskutere honorar til kontrollutvalget.

Karasjok kommune kunne ikke gjøre rede for hva Utøya-midlene er blitt brukt til. Torsdag skal 
Karasjok kommunestyre bestemme hvilken rapport de velger: rådmannens rapport eller kontrollutvalgets rapport.

Her kan du følge kommunestyremøte direkte. Vi sender straks direkte, Utøya-saken kommer opp nærmere kl. 11.

– Det blir en vanlig gjennomgang av rapporten, hvor vi ser på innholdet. Jeg vet at det er viktig for fylkesmannen også, saken og omtalene i media tatt i betraktning, sier rådmann Elfrid Boine til NRK.

Hun er en sentral og viktig del av debatten som utspant seg i kjølvannet av Utøya-pengene tidligere i år. Boine var den som godkjente den feilaktige rapporten som ble lagt frem om hvor to millioner Utøya-kroner ble av, og det er hun som ikke har kunnet svare på hvor pengene har tatt veien. Boine satt forøvrig ikke som rådmann da kommunen mottok flere beløp adressert Utøya-ungdommene.

– Har du fått noen signaler på hva politikerne tenker om morgendagens gjennomgang av rapporten?

– Det har jeg ikke. Det gjenstår å se under møtet.

– Det har blitt kommentert at noen, muligens du, bør ta hatten sin å gå som følge av hele situasjonen. Tror du det blir avgjort i morgen?

– Vi får ta det som det kommer det som blir bestemt av politikerne. Men jeg har ikke fått noen signaler på det. Dette kan vi prate mer om i morgen, torsdag.

Elfrid Boine

I morgen er det kommunestyremøte i Karasjok, hvor de blant annet skal snakke om de forsvunne Utøya-pengene. Rådmann Elfrid Boine er opptatt av at saken får en fin gjennomgang politisk.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Dette er saken

I september i år ble det allmenn kjent at over to millioner kroner som skulle gå til Utøya-ungdom i Karasjok, ikke ble brukt på psykososiale tiltak slik det var tiltenkt. Hverken rådmann Elfrid Boine eller daværende ordfører Anne Torill Eriksen Balto kunne svare på hvor pengene hadde tatt veien. Dermed ble det sydd sammen en rapport om pengebruken, som rådmannen godkjente. Den viste seg imidlertid ikke å stemme.

– Vi kjenner ikke igjen den hjelpa som det står at vi har fått, verken gjennom helsesøster, psykisk helsevern eller barnevern, uttalte Ingeborg Larssen, kontakt for pårørende-gruppa, den gang.

Det førte til at kontrollutvalget ble blandet inn.

Her kan du lese hele forhistorien om Utøya-pengene i Karasjok.

Ingvald Laiti

Ingvald Laiti i kontrollutvalget kom frem til at kommunen kun har brukt i overkant av 400.000 kroner på ungdommene. – Og da har vi tatt hardt i, sa han.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Tidligere i høst vedtok et samlet kommunestyre å ta penger fra kommunens fond for å sørge for at ungdommene får den hjelpen de har krav på, og uttalte at «det er bedre sent enn aldri.» Samtidig beklaget ordføreren pengerotet ovenfor ungdommene, og lovet bot og bedring.

Betale tilbake?

Fylkesmannen i Finnmark, Gunnar Kjønnøy, sa i september at de må vurdere eventuell tilbaketrekking av penger brukt i strid med formålet. Først må de avvente kommunestyrets behandling.

– Kommunen har fått penger til å gjennomføre en jobb. Hvis de ikke har brukt pengene i tråd med formålet, må pengene kanskje tilbaketrekkes. Det er en avgjørelse vi tar på et senere tidspunkt.

Lønn eller ei?

En annen sak som også skal opp i kommunestyremøtet er hvorvidt to av kontrollutvalgets medlemmer skal få betalt for arbeidet de har gjort med rapporten om de forsvunne pengene.

Det skriver ABC Nyheter i dag.

Totalt krever de to medlemmene utbetalt i overkant av 100.000 kroner som honorar. Rådmann Elfrid Boine har også stilt spørsmål ved habiliteten til kontrollutvalget, nemlig Ingvald Laiti og Tore-Jan Gjerpe.

Til det svarer Gjerpe følgende:

– Jeg er sjokkert. Det er skremmende at rådmannen blander seg borti kontrollutvalgets arbeid, spesielt når utvalget har gransket rådmannen og har kommet med et negativt utfall, sier Tore-Jan Gjerpe, som gjorde størsteparten av arbeidet, til ABC Nyheter.

Morgendagens kommunestyremøte skal ta stilling til hvorvidt kontrollutvalget skal få betalt for den utførte jobben eller ikke. Der får vi også forhåpentligvis mer konkrete svar på hva som har skjedd med Utøya-pengene, og hvordan politikerne stiller seg til hele situasjonen.

Korte nyheter

  • Ollugat háliidit bargagoahttit bieggafámuin Finnmárkkus- elfápmoneahtta gáržžida doaimmaid

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta, NVE lea ožžon dieđu 21 ođđa bieggafápmoprošeavttas, muhto elfápmooktavuohta Finnmárkkus lea beare unni ja nu ii sáhte NVE dohkkehit buot prošeavttaid.

    Ovdal geassemánu galgga NVE geargan geahččat prošeaktaárvalusaid, de mearridit makkár prošeavttaiguin galget viidásabbot bargat.

    Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtta háliida prošeavttaid maid báikkálaččat dohkkehit ja nu unnán riidu badjeealáhusain go vejolaš.

    – Jos gielddat eai dohkket ja dáhtu prošeavttaid de eat bargagoađe konsešuvnnaiguin, lohká NVE ossodatdirektevra Inga Katrine Johansen Norberg.

    NVE maid gáibida dokumentašuvnna sis geat ohcet bieggafápmoprošeavttain álgit, ahte bádjeealáhusain leat gulahallan dahje váldán mielde ságastallamii doaimmaid hárrái.

    – Dát lea diehttu sidjiide geain lea dáhttu bieggafápmoprošeavttain álggahit ahte badjeealáhusain gulahallet jo álggu rájes, čilge Norberg, nu lea ge sis dáhttu gávnnahit makkár prošeavttain lea unnimusat váikkuhusat earáide ja varra nu gávdnat daid buoremus prošeavttaid maid.

    Almmuhan prošeavttaid

    Duorastaga de almmuha NVE makkár prošeavttat sidjiide lea almmuhuvvon, go dát lea oassi plánas čuovvulit ráđđehusa áigumuš Finnmárkkus nannet elfápmo- ja industriijaovdánahttima.

    Ovdal cuoŋománu 22. beaivve galge vejolaš huksejeaddjit dieđihan sin prošeavttaid. Nu leat 21 ođđa dieđáhusa bieggafápmohuksemiid birra boahtá, okta diehtu čáhcefámu viiddideames Álttás ja dasa lassin njeallja bieggafápmoášši maid jo leat gieđahallamin. Nu leat oktiibuot 26 ášši maid NVE galgga geahččat.

    Oktiibuot de lea dáid prošeavttain dárbu olu elrávdnjái, árvvoštallet 10.800 megawatt dahje 10,8 TW geavahit dáid prošeavttain

    – Jos galgga veaháš čilget man olu dát lea de sáhttá álkit čilget ahte olles Finnmárkkus lea dál bidjon elrávdnji 244 megawatt ovddas, čilge NVE koordináhtor Anette Sandvand-Dahlene.

    Badjeealáhusas ballet olu barggu šaddat visot dáid ođđa bieggafápmoohcamiin. Badjealmmái Magne Ballovara lohká muhtin orohagain šaddat olu bargu go leat olu ohcamat seamma guovlluide.

    Vindkraftanlegg ved Kjøllefjord i Lebesby kommune
    Foto: Allan Klo / NRK
  • Kartverket snur – Oslove godkjent som Oslos samiske navn

    Etter et par måneder med forvirring om hvorvidt hovedstadens samiske navn var lovlig eller ikke, har Kartverket kommet til at Oslove godkjennes for offentlig bruk.

    – Det var en misforståelse fra vår side, og det beklager vi, sier Kartverkets seksjonssjef for stedsnavn, Helge Dønvold.

    Like før jul vedtok bystyret at det samiske stedsnavnet på Oslo skal være Oslove.

    I januar fikk kommunen seg en overraskelse når Kartverket ga beskjed om at navnet ikke var godkjent for offentlig bruk. Etter samtaler med samisk stedsnavntjeneste, kom de til at kommunen har fulgt regelverket.

    Oslo vil nå vise fram byens samiske navn.

    – Jeg er veldig glad for at vi fikk det til, og at vi fikk formelt godkjent samisk navn på Oslo. Oslo er hovedstad for alle, også for samer som bor her og ellers i Norge, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg.

    På kommunens nettsider vil byens logo vises med det samiske navnet. I tillegg til skilting, vurderes det fortløpende hvordan navnet ellers skal synliggjøres.

    Oslove er det sørsamiske ordet for Oslo. Ordet uttales på samme måte som det skrives, med ordlyd som «juletre».

    At Oslo skal få et samisk navn er en sak som har blitt jobbet med i mange år.

    Samisk navn på Oslo. Skiltet er på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Terje Haugnes / NRK
  • Vaššifalleheapmi sámi čájáhusa vuostta

    Mannan vahkkoloahpa vihahuvvui sámi čájáhus «Colors of Colonialism» Stockholmmas. Juo beaivvi maŋŋá leai soames sárggodan vašálaš áitagiid čájáhusplakáhtaide, čállá SVT Sápmi.

    – Lei balddehahtti ja hui unohas, dadjá Emma Göransson, dáiddalaš jođiheaddji Aerpies.

    Earret iežá leai saomes málen oaiveskálžžu ja čállán «Brigand» alit-fiskes teavsttain. «Brigand»-sátni mearkkaša sullii bandihttajoavku ja lea rasisttalaš sátni.

    Dáhpáhus lea almmuhuvvon politiijaide.

    Emma Göransson og vandalisert utstillingsplakat i Stockholm
    Foto: SVT / Ođđasat