Hopp til innhold

Saken om hatefulle ytringer til lagmannsretten

Den 15. mai blir det en ny runde i retten om saken hvor en mann er blitt dømt for hatefulle ytringer mot samer.

Hans Petersen og døtrene

KLAR TIL Å KJEMPE VIDERE. Hans Petersen var den som anmeldte ytringene. – Jeg hadde håpet at tingrettens dom skulle bli stående. Men er klar til å kjempe videre, sier han. Her sammen med familien som fulgte rettssaken i tingretten.

Foto: Johan Ánte Utsi / NRK

Saken ble første gang ført i Salten tingrett i februar i år.

Mannen i 50-årene fra Meløy i Nordland ble her dømt til 18 dagers betinget fengsel og 15 000 kroner i bot for hatefulle ytringer mot samer i et Facebook-innlegg.

Han var uenig og anket saken til Hålogaland lagmannsrett like etter at dommen falt.

Nå er ankesaken berammet til 15. mai i Bodø.

Det er Hans Petersen fra Salten som har anmeldt ytringene.

– Jeg var storfornøyd med tingrettens dom, sier Petersen.

Men nå blir det en ny runde i retten.

– I Norge står det fritt for alle å anke en dom. Men det vil være rart om man slipper straff for hatefulle ytringer, sier Petersen.

Han hadde håpet på å være ferdig med saken.

– Det er mye følelser som sliter i kroppen. Men jeg må bare bite tennene sammen og være klar til å kjempe for vår frihet, frihet for samer å kunne bevege seg i landskapet uten å bli trakassert, sier Petersen.

Unik sak

Det er første gang at en sak om samehets er blitt tatt til domstolen.

«Kjenner du lokta av tennvæske, er det en same ikke langt unna på 1,30 og lokter bål», er noe av mannen skrev på nettet.

I innlegget fortalte han også om hvordan han selv bevisst prøver å kjøre på reinene.

«Klarer som regle å treffe med døra», skrev han.

Han betegnet samer som blant annet samejævler, at de er uærlige og røyker hasj.

«No gidd e ikke skriv meir, bi så fette provosert på disse samejævlan.. Burde ha bet dem reise til h…» skrev han til slutt i innlegget.

Vekker vonde minner

Viktoria Petersen viser fram Facebook-kommentaren

FACEBOOK-INNLEGGET: Dattera til Hans Petersen viser fram kommentarene som fikk henne til å knekke sammen.

Foto: Svein Lian

Ytringene har ikke vært en belastning bare for Hans Petersen. Kommentarene vekket vonde minner også i resten av familien.

Mannen har i etterkant beklaget innlegget, og har forklart at det hele var ment som spøk og at det ikke skulle støte noen.

Men tingretten fant flere av tiltaltes utsagn svært nedlatende, nedverdigende og krenkende overfor samer generelt.

Aktor fastholder påstanden

Aktor Gaute Bendos Rydmark (t.v.) og forsvarer Tor Haug

UENIGE: Mens aktor Gaute Bendos Rydmark (t.v.) vil fastholder tidligere påstander, er forsvarer Tor Haug uenig, og krever full frifinnelse av sin klient.

Foto: Svein Lian

Aktor i saken, politiadvokat Gaute Bendos Rydmark, mener tingrettens dom var korrekt.

– Påtalemyndigheten vil i lagmannsretten føre de samme vitnene og legge frem den samme påstanden som i tingretten, forteller Rydmark.

Tiltaltes advokat, Tor Haug, er glad for at hans klient nå får en ny mulighet til å forsvare seg.

– Dommen er feil. Min klient har på ingen måte hatt som hensikt å sjikanere eller skade samene som gruppe, sier Haug, og krever full frifinnelse.

Ifølge ham vil forsvaret trolig ha et par nye navn på vitnelisten.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.