Hopp til innhold

Her er vinnerne

Det ble dobbelfinsk seier i årets Saami Ski Race.

Vinnere av Saami Ski Race 2014

Vinnerne av årets Saami Ski Race 90 kilometersklassen ble gratulert av sametingspresident Aili Keskitalo og medaljejentene.

Foto: Saami Ski Race

Heikki Korpela

Heikki Korpela var raskest inn til mål i Kautokeino blant herrene.

Foto: Saami Ski Race

Vinnerne av 90 kilometersklassen i Saami Ski Race har nå krysset målstreken i Kautokeino etter å ha startet i Hetta i Finland klokken 08.00 norsk tid.

Finske Heikki Korpela gikk inn til seier på 4 timer, 31 minutter og 29 sekunder, og sikret seg dermed førstepremien på 800 euro.

Og det er bare sekunder som skiller løperne som kom inn i tet.
Her er resultalista for menn 90 km:

1. Heikki Korpela, tid: 4.31.29
2. Magne Henriksen, tid: 4.31.50
3. Esa Mursu, tid: 4.31.56
4. Daniel Strand, tid: 4.32.26

Aili Keskitalo og skivinner Sini Alusniemi

Sini Alusniemi kom raskest inn av damene, her sammen med Aili Keskitalo.

Foto: Saami Ski Race

Finske Sini Alusniemi var første kvinne inn på 90 km.

1. Sini Alusniemi, tid: 4.40.37
2. Heli Heiskanen, tid: 5.02.50
3. June Rognmo, tid: 5.24.37
4. Rannveig Blomkvist, tid: 5.31.36

Deltakerrekord

Saami Ski Race arrangeres for 5. gang, og i år var det 420 skiløpere påmeldt, noe som er deltakerrekord.

Blant deltakerne er det 210 nordmenn, 138 finlendere, 10 svensker, 10 estlendere og andre fra både Russland, Nederland, Italia og Frankrike. Blant dem tidligere vinnere som Daniel Dyrander, Esa Mursu and Heli Heiskanen.

Saami Ski Race er et samarbeid mellom kommunene Kautokeino i Norge og Heatta i Finland, og deltakerne i 90 kilometersklassen starter i Heatta. Deltakerne i 60 kilometersklassen starter i finske Näkkäla, mens deltakerne i 30 kilometersklassen starter i Siebe.

I år har været vært skiftende, med blant annet sterk nordvestlig vind. Juryen i Saami Ski Race møttes tidlig i dag for å diskutere om man skulle avlyse rennet på grunn av været.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK