Hopp til innhold

Saami ski Race kan bli verdens største maraton skirenn

Saami Ski Race har et stort potensial, men da bør noen grep gjøres, mener den profilerte kombinertløperen fra Kautokeino i Nord-Norge.

Håvard Klemetsen

Her jubler Håvard Klemetsen over sin individuelle fjerde plass i Holmenkollen VM 2011.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / Scanpix

– Potensialet er der, men det krever hardt arbeid og god strategi. Vi må ha klare målsetninger og tilby det lille ekstra, sier Håvard Klemetsen.

Lørdag starter langrennsløpet Saami Ski Race , som strekker seg over 90 km. Kautokeino-løperen prioriterer skirennet, siden det arrangeres på hjemmebane.

Med individuell fjerde plass i Holmenkollen VM 2011, og en bronse i lagkonkurransen, er Klemetsen et av de store navnene på deltakerlista.

Men han vil ikke ha på seg favorittstempelet av den grunn.

– Jeg konkurrerer vanligvis i 10 km løyper. Derfor tror jeg muligheten for å vinne løpet er minimal for min egen del, sier Klemetsen.

– Tilby det lille ekstra

Kautokeino kommune er landets største i areal.

Naturen og den samiske kulturen er helt unik her. Dette tilfører Saami Ski Race eksklusivitet, som ingen andre skirenn kan konkurrere mot, mener han.

Dagen før rennet var beskjedne 300 deltakere påmeldt til løpet.

Men for å lokke de beste skiløperne, må noe gjøres med rammen rundt konkurransen.

– Arrangøren har mulighet til å tilby deltakerne mye mer enn bare et langrenn. Vi har den samiske kulturen her. Det gir løperne en minnerik opplevelse, garanterer Klemetsen.

Hva tenker du på da?

– En tur til reinflokken, kjøre med reinsdyr, spise samisk mat og generelt oppleve den samiske kulturen, foreslår han.

Start i Finland - Mål i Norge

Starten er lagt til Finland i Hetta. Skiløpere må først krysse grensen over til Norge, og fortsette videre mot mål i Kautokeino sentrum.

– Det er også veldig spesielt med dette løpet. Jeg kjenner ikke til noen andre skirenn, som er lagt opp på denne måten, sier Klemetsen.

Profilering er nøkkelen

Saami Ski Race ser ut til å ha alle ingrediensene til å bli verdens største maraton skirenn, men noe må gjøres for oppnå dette.

– Skirennet må profileres stort, internasjonalt, og utover de lokale områdene, sier han.

Men små invitasjoner hjelper også på å fremme rennet, noe han selv har tatt initiativ til før.

I fjor inviterte den samiske ambassadøren flere landslagsløpere til rennet.

– Jeg fikk med meg blant annet den tidligere verdensmesteren i kombinert Trond Einar Elden. I tillegg kom også kombinert-kameratene Petter Tande, Espen Rian og et par stykker til, forteller han.

Men det må mer til, enn bare personlige invitasjoner.

I tillegg til profilering er det viktig for Saami Ski Race å få navnet sitt ut i verdenskartet, og en plass i terminlistene.

Northug kommer ikke i år

Klemetsen har god kontakt med eliten i langrenn.

– Jeg snakket med Petter Northug Jr under VM, men ikke om Saami Ski Race.

Om verdenseneren Petter Northug Jr kommer til neste års Saami Ski Race, vil tiden vise. Håvard Klemetsen er i hver fall klar for å konkurrere.

Korte nyheter

  • Ohcalan veahki sámevaši vuostá

    Sámediggeráđis Runar Myrnes Baltos lei ikte čoahkkin kultuvra- ja dásseárvoministtarin Anette Trettebergstuen. Fáddá čoahkkimis lei sámi vašši ja cielaheapmi mii lea čuožžilan maŋŋel Fovsen-miellačájeheami Oslos muitala Runar Myrnes Balto:

  • – Jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj

    Jus åro Nordlándan, Finnmárkon jali Vestlándan de la stuoráp máhttelisvuohta trafihkan vahágahttet jali jábmet. Dav vuoset ådå rappårttå majt duola degu Stáhta rahtedåjmadak la tjállám. Adnet ienep gasskojuogadimijt ja vuolep vuodjemfárta stádajn, nav vaj dat dahká la binnep máhttelisvuohta jåhtulagán vahágahttet jali jábmet Oslon, Rogalándan ja Trøndelágan.

    – La alármma midjij gå rappårttå nav javllá, javllá fylkkaoajvve Vestlándan Jon Askeland guovdásjbelludagás.

    Guovllojådediddje Jasska Trafihkan Nordlándan Kari Vassbotn javllá moadda rahtijs la ájggá biggidum​, nav vaj ij la udnásj jåhtulagáj hiebadum.

    – Dat dahká rahte li giettse. Ælla saje rahtebielijn, dav majt gåhttjop «tilgivende sideterreng», stuora åsijs mijá rahtijs. Nav jus ierit rahtes vuojá, de vuojá juovvaj, várráj jali nuorráj. Dát dahká rahte li ienep várálattja, subtsas Vassbotn.

  • Eanetlohku vuosttilda ahte turbiinnat gaikojuvvojit

    44 proseanta 1000 olbmos vástidit ahte sii eai doarjjo Fovsen-ákšonisttiid gáibádusa gaikut bieggaturbiinnaid Fovsenis, čállá VG. Dát boahtá ovdan iskosis maid Respons analyse lea čađahan VG ovddas. 33 proseanta vástidedje ahte sii dorjot ákšonisttiid gáibádusa, ja 23 proseanta vástidedje ahte eai dieđe.

    NSR Nuorat jođiheaddji Elle Nystad dadjá VGii ahte son jáhka boađus livčče earálágan jus olmmošvuoigatvuođat livčče oassi gažaldagas.

    – Dát gažaldat lea bieggafámu birra. Livččiidet sáhttit jearrat ahte dorjot go ahte bieggaturbiinnaid gaikojuvvojit «danin go dat leat olmmošvuoigatvuođarihkkun». Livčče miellagiddevaš oaidnit livččiidet go oažžut eará vástádusaid de, dadjá Nystad.

    Fosen aksjonister på gulvet inne på OED.
    Foto: Rasmus Berg