Hopp til innhold

Sa ifra om overgrep – ble fortalt at det var en lokal sak

En familiefar i Tysfjord ville sette en stopper for overgrepene i kommunen og sendte brev til statsministeren. Han ble møtt en viss forståelse, men fikk ingen hjelp. I dag, ti år etter, kan han konstatere at det fokuset de hadde da var riktig.

Det blir mange svinger for en ny rådmann i Tysfjord

I Tysfjord har politiet etterforsket 161 saker med familievold og overgrep.

Foto: Sander Andersen / NRK

For 10 år siden fortalte NRK om en fortvilet familiefar som sendte brev til daværende statsminister Jens Stoltenberg med bønn om hjelp.

«Kjære statsminister Jens Stoltenberg!

Jeg vil med dette be om din og regjeringens hjelp til å stoppe seksuelt misbruk av barn og unge i Tysfjord»

Faksimile av brevet som gikk til daværende statsminister Jens Stoltenberg med bønn om hjelp.

Faksimile av brevet som gikk til daværende statsminister med bønn om hjelp.

Foto: Sander Andersen / NRK

– Hadde noen tatt oss seriøst da, så hadde kanskje vi fått hjelp til å redde noen relasjoner i vår storfamilie. For det andre hadde det kanskje blitt forhindret en del overgrep som har skjedd i denne perioden på 10 år, sier moren i familien nå.

Familien ønsker å være anonyme.

Daværende statssekretær ved statsministerens kontor Kjersti Markusson (SV) sa dette om overgrepene i Tysfjord:

– Dette er en sak som lokalsamfunnet først og fremst må løse selv med hjelp av offentlige instanser som finnes. Derfor skal dette sendes over til Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Etter det ble det stille.

– Håper det som gjøres er tilstrekkelig

Etter at politiet har har etterforsket 151 overgrepssaker i Tysfjord siden i fjor har familien måtte takle dette selv, og de ser for seg hva dagens utfall hadde vært hvis hjelp hadde kommet i tide til dem.

– Kanskje vi hadde fått satt i gang tiltak som hadde gjort av overgripere heller ikke måtte komme i den situasjonen at de ble overgripere, sier moren til gutten som ble utsatt for overgrep da.

For 10 år siden hadde de behov for å vite hvilke muligheter de hadde, og hvilke valg de måtte ta.

– Det var ikke mulig å få den hjelpen noen steder da.

Hun ønsker at innbyggerne jobber mer med historiene lokalt slik at de får fordøyd hva som har skjedd og hvordan det har påvirket dem.

– Vi må håpe at det er tilstrekkelig det som gjøres, sier hun.

Politiet beklager

I en pressemelding beklager politimester Tone Vangen at politiet ikke gjorde en god nok jobb frem til juni 2016.

– Det vil jeg på vegne av politiet få beklage på sterkeste.

Manglende oppmerksomhet om overgrep, og det fokuset som det omtalte paret fra Tysfjord ikke fikk om overgrepsproblematikken i sin egen kommune i 2007 bidro til å igangsette den prosessen som politiet nå har gjennomført.

Tone Vangen

For politimester Tone Vangen var denne historien fra 2007 én av de ting som gjorde at politiet bestemte seg for å sette i gang nærmere undersøkelse av overgrep i Tysfjord.

Foto: NRK

Politimester i Nordland, Tone Vangen, kjenner historien fra 2007 der familien ikke fikk den hjelpa de ba om.

– Denne historien sto det også om i VG, og da tenkte jeg at jeg ikke vil lese en lignende historie om 10 - 20 år, og at ingenting ble gjort. Det var jo en av grunnene til at vi bestemte oss for at dette skal politiet i Nordland gå inn i.

Hva tenker du om at dette ble dysset ned?

– Jeg synes det er veldig trist og tragisk at ikke straffbare forhold blir meldt. Sjansen for å gjøre noe og retteføre saka er jo blitt redusert.

– Dersom det hadde blitt tatt på alvor i 2007 kunne det ha ført til bedre forebygging hvis ting hadde kommet opp, sier politimesteren.

Les også: Ordføreren forstår familien

Annet omfang nå

Paret tok ikke kontakt med det lokale hjelpeapparatet på grunn av manglende tillit.

Ordfører Tor Asgeir Johansen i Tysfjord kan ikke konkludere med at omfanget av overgrepshistoriene hadde vært mindre nå dersom denne familien fikk hjelp da.

Tor Asgeir Johansen

Ordfører Tor Asgeir Johansen vil ikke konkludere med at omfanget av overgrepshistoriene hadde vært mindre nå dersom denne familien fikk hjelp da.

Foto: Kjell Mikalsen / NRK

– Det er jo godt mulig, for man kan stadig bli bedre. Men det er veldig vanskelig å si noe om omfanget har vært noe annet. Jeg konsentrerer meg stort sett om å se frem.

– Vi kjører nå prosjektet "Jasska/Trygghet". Prosjektet skal hjelpe oss til å ruste kommunen til å være i best mulig stand til å møte utfordringene. Tysfjord skal være en trygg og god plass å leve i, og vokse opp i.

Korte nyheter

  • Påviste fire bjørner i et nytt hårfelleprosjekt

    Sommeren 2023 ble det for første gang samlet inn hårprøver fra et 500 kvadratkilometer stort område på nordsiden av Tanaelva i den vestlige delen av Tana kommune.

    Det melder Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

    – Totalt ble det samlet inn 27 hårprøver som var positive for brunbjørn, sier laboratorieleder Ida Marie Bardalen Fløystad ved Nibio Svanhovd.

    Fra disse prøvene kunne forskerne identifisere fire ulike bjørner, to hannbjørner og to hunnbjørner.

    Alle de fire bjørnene som ble påvist i hårfelleprosjektet i Tana i 2023 var tidligere kjente individer.

    Målet med prosjektet er å få mer informasjon om bjørnenes bevegelser i området, tidsmessig områdebruk, og om mulige slektskap mellom individene.

    – Den overordnede målsettingen med disse hårfelleprosjektene er å få mer kunnskap om antall bjørn, kjønn og hvilke individer som påvises, sier Ida Marie Bardalen Fløystad.

  • Beatnagat gaikodan bohccuid Bájilis 

    Badjeolmmoš Tommy Vitblom vulggii iskat lea go ealu sisa mannan luovosbeatnagat go oinnii Facebookas čállosa ahte luovusbeatnagat leat jođus Kangos guovllus Bájila gielddas Ruoŧas. Dalle son gávnnai njeallje jápmán bohcco, dieđiha Sveriges Radio.

    – Dákkár oainnáhus darvána millii, muitala Vitblom.

    GPS ja drona veahkkin lea son gávnnahan ahte beatnagat oaguhedje bohccuid máŋggaid miillaid ovdal go de loahpas fallehedje. Vitblom muitala dán dáhpáhuvvat dávjjit aht dávjjit. (Čájáhusgovva)

    Reinkadaver
    Foto: Erik Ropstad
  • Ávvudit máilmme girjebeaivvi Lukkari divttaiguin

    Dán jagi ávvuda «Mun Dajan - Foreninga Samiske forfattere» Máilmme lohkanbeaivvi Rauni Magga Lukkari girjás poesiijain.

    Dat dáhpáhuvvá odne eahkedis Romssa sámi viesus Romssas.

    Lukkari válddii gieskat vuostá gonagasa ánsumedáljja ja Romssa ja Finnmárkku fylkka kulturbálkkašumi. Son lea doaibman girječállin ja girjegoastideaddjin 35 jagi. Son lea maid čállán máŋga prologa festiválaide ja ávvudemiide, ja dasa lassin divttaid ja teáhterčájalmasaid.

    Máilmme girje- ja vuoigŋaduodjebeaivi (maiddái gohčoduvvon máilmme girjebeaivin) lea ON-beaivi mii ávvuduvvo cuoŋománu 23. beaivvi.

    Dát ávvubeaivi mearriduvvui ON oahpahusa, dieđálašvuođa, kultuvrra ja gulahallama (UNESCO) váldočoahkkimis jagis 1995.

    Les på norsk

    Forfatter Rauni Magga Lukkari
    Foto: Anne Olli / NRK