Hopp til innhold

Ruvdnaprinsa oaivvilda sámevuođa mávssolažžan Norgii

Norgga ruvdnaprinsa Haakon oahpai sámi kultuvrra, gielaid ja historjjá birra Guovdageainnus.

Ruvdnoprinsa Guovdageainnus
Foto: Nils John Porsanger / NRK

Dán geasi deavdiba ruvdnoprinsabárra 50 jagi.

Ávvudeami oktavuođas galledeaba vihtta iešguđet báikki Norggas.

– Jurddašan ahte sámevuohta lea mávssolaš oassin Norggas. Danne háliideimme deike boahtit, deaivvadit mánáiguin dan ođđa, fiinna skuvllas, muhto maiddái guldalit logaldallamiid allaskuvllas, muitala ruvdnoprinsa.

Oahppit vurdet ruvdnoprinsa
Rektor, Camilla ja Ero
Ruvdnoprinsa Guovdageainnu skuvllas
Ruvdnoprinsa goarrumin

Almmolaš rahpan

Galledeami álggahuvvui Guovdageainnu skuvllas. Doppe rabai ruvdnaprinsa almmolaččat ođđa mánáid- ja nuoraidskuvlla.

7-jahkásačča Kamilla ja Mikkel Oliver skeŋkiiga lieđážiid ruvdnaprinsii.

– Lean hui speanta, muitalii Kamilla ovdalgo ruvdnaprinsa joavddai skuvllii.

Kronprinsen ankommer Kautokeino skole

Geahččalii duddjot

Maŋŋel rahpama deaivvadii ruvdnaprinsa 10.-luohkkálaččaiguin geat ledje duddjomin sihke garra ja litnaduodji.

Ruvdnaprinseassa Mette-Marit lea áŋgir duddjot ja lei ollu illudan Guovdageidnui boahtit.

kronprinsparet-rauland

ČUOLDIN: Ruvdnaprinseassa čájhii ahte son máhttá čuoldit go ruvdnaprinssabárra galledeigga Rauland njukčamánus.

Foto: Gry Eirin Skjelbred / NRK

Dán háve lei son buozus ja dađibahábut ii ollen dearvvasnuvvat dán galledeapmái.

– Mii leimmet gullan ahte ruvdnaprinseassa Mette-Maritis lea hui stuorra beroštupmi duojis, ja leimmet ráhkkanan nu ahte son beasai geahččalit goarrut, muhto lei hui somá go ruvdnaprinsa de geahččalii iežas duddjonattáldagaid, muitala oahppi Mia Ánnelé Siri Bals.

Mia Ánnelé Siri Bals

Mia beasaii oahpahit ruvdnaprinsii veaskku goarrut.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Vaikko ruvdnaprinsa ii lea nu hárjánan goarrut go 10.-luohkálaččaid, de buorremielain son goit geahččalii.

– Dii oažžubehtet addit árvosátni sutnje, dadjá ja čaibmá oahpaheaddji Inga Anne Máret Juuso.

Kruvdnaprinsa geahččalii iežas duddjonattáldagaid go galledii 10.-luohkálaččaid Guovdageainnu skuvllas.

Ruvdnaprinsa geahččalii iežas duddjonattáldagaid go galledii Guovdageainnu skuvlla 10.-luohkálaččaid.

Stuora gudni

Guovdageainnu skuvlla rektor, Anna Margrethe Bæhr Hætta, muitala ahte ruvdnaprinsa galledeamis lea stuorra mearkkašupmi.

– Lea hui stuorra gudnin sihke midjiide, Guovdageidnui ja olles sámi servodahkii, dadjá Hætta.

Rektor Guovdageainnu skuvllas, Anna Margrethe Bæhr Hætta.

Guovdageainnu skuvlla rektor illudii galledeapmái.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

Giđđajohtin

Ruvdnoprinsabárra áigu viidáseappot giđđajohtimii moadde jándora, muhto guđe siidii soai vuolgiba, eaba muitalan.

Muittátgo dán beakkán heargevuodjindáhpáhusa?

Les også: Beaska bohciidahttá liekkus muittuid kruvdnaprinseassa Mette-Maritii 

Bilde av Kronprinsparet.
Bilde av Kronprinsparet.

Publisert Oppdatert
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Sápmi (alle artikler)

Even fárrii Guovdageidnui.

Even fárrii Guovdageidnui giela dihtii
Mer om: Sápmi (alle artikler)

Samisk lenkesamling

Mer om: Samisk lenkesamling

Mánát ja nuorat – samiske barn og ungdom

Even fárrii Guovdageidnui.

Even fárrii Guovdageidnui giela dihtii
Mer om: Mánát ja nuorat – samiske barn og ungdom

Mer fra NRK Sápmi

Even fárrii Guovdageidnui.

Even fárrii Guovdageidnui giela dihtii

Korte nyheter

  • Ođđasat - norsk

    Dansekritikerpris to år på rad: – En befestelse av sterkt kunstnerskap

    Dagbladets teateranmelder, Hedda Fredly, fikk æren av å overrekke Dansekritikerprisen 2023.

    Prisen gikk i år til koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Dermed har Elle Sofe Sara fått denne prisen for andre år på rad.

    Dette er svært imponerende, mener Fredly.

    – Det hender jo at noen får denne prisen flere ganger, men det er jo en befestelse av hvor sterkt dette kunstnerskapet er, og hvor berørt kritikere og publikum, blir, sier Fredly.

    I fjor fikk Sara Dansekritikerprisen for forestillinga «Vástádus eana. The answer is land».

    Forestillingen «Birget- ways to deal, ways to heal» handler blant annet om fornorskningspolitikken.

    Fredly tror at en slik danseforestilling når ut til publikum på en annen måte enn en politisk debatt gjør.

    – Det er på grunn av hele formen på forestillingen. At man tør å gå bort fra det verbale. Det er kroppene som får snakke. Kroppslige erfaringer er veldig tydelige på scenen.

    – Og at publikum også innlemmes i forestillinga gjennom ritualer, at man får en kroppslig forståelse av tematikken selv, sier hun.

    .

    Hedda Fredly
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Kritiker-bálkkašupmi «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhussii

    Elle Sofe Sara, Joar Nango ja Carte Blanche vuite dan nu gohčoduvvon Dansekritikerprisen - maid sii geat árvvoštallet dánsun- ja eará lávdedáiddačájáhusaid geigejit jahkásaččat.

    Bálkkašumi ožžot sii «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa ovddas.

    Čájáhussii lea earret eará maid sámi komponista Anders Rimpi bidjan jienaid ja musihka.

    Diibmá vuittii Elle Sofe Sara seamma bálkkašumi «Vástádus eana» čájálmasa ovddas

    «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa fáddá lea dat hástaleaddji gaskavuođat mat dál leat sámiid ja dáža njunuš stivrejeaddjiid gaskka.

    Go dáiddárat barge dáinna čájáhusain, de lei Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna gárvemin iežas barggu. Heahkkasáhka servodagas lei maid Alimusrievtti duopmu Fovse-áššis, ja dat vuohki movt ráđđehus lea bargan áššiin maŋŋá go duopmu bođii.

    Bálkkašumi geigemis deattuhedje Kritikerlaget árvvoštallit ahte čájáhus earret eará lea duostil, go lahkona váttisvuođaid ođđa vugiin. Seammás dat lea gelddolaš ja ivdnás čájáhussan soabadeami birra.

    Kritikerlaget lea searvi mas dáidda-,musihkka-,girjjálašvuođa-, teáhter ja dánsun- ja lávdedáidda árvvoštallit Norggas leat miellahttun.

    Fra Birget av Carte Blanche
    Foto: Øystein Haara
  • Ođđasat - Davvisámegillii

    Dansekritikerpris til forestilling om fornorskningspolitikken

    I dag ble det klart at koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche får Dansekritikerprisen 2023.

    De vinner prisen for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

    Den samiske komponisten Anders Rimpi har stått for forestillingas elektroniske komposisjoner.

    Utgangspunktet for stykket er forholdet mellom det norske og det samiske, et forhold som av mange oppleves både komplisert og betent.

    Arbeidet med forestillinga skjedde parallelt med innspurten av rapportarbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen – en rapport som nå foreligger.

    Kritikerlagets Seksjon for teater, musikk og dans deler årlig ut en Teaterkritikerpris, en Musikkritikerpris og en Dansekritikerpris.

    I begrunnelsen for årets Dansekritikerpris står det (ekstern lenke):

    «Kunst kan formidle temaer på en mer umiddelbar, engasjerende og nyansert måte enn politisk debatt, og det er årets vinner av Kritikerprisen for dans et lysende eksempel på. Om forestillinga er det blitt sagt at den er menneskelig og nestekjærlig, at den «tør å nærme seg det vanskelige på en forfriskende måte» og at den er ei «fascinerende, fargesterk forestilling om forsoning»

    Dette er andre år på rad Elle Sofe Sara vinner prisen. I fjor mottok hun pris for forestillinga Vástádus Eana.

    Nestleder i styret for Carte Blanche, Suzanne Bjørneboe og forestillingens komponist, Anders Rimpi, tok imot prisen på vegne av alle som står bak forestillinga.

    – For kompaniet er det stor stas og bli stemt fram av dere kritikere som den største kunstneriske prestasjonen innenfor dans i 2022-2023, med en forestilling som betyr så mye for kompaniet, sa Bjørneboe under overrekkelsen av prisen.

    Sara og Nango hadde ikke anledning til komme til Oslo til prisoverrekkelsen.

    Elle Sofe Sara hadde følgende hilsen i forbindelse med prisen:

    – Det er spesielt å se hvordan forestillinga utvikler seg, og hvordan den på sin måte berører klimaet som er i dag mellom det samiske og norske samfunnet. Det er fortsatt et menneskerettighetsbrudd 712 dager etter høyesterettsdommen.

    Suzanne Bjørneboe og Anders Rimpi mottar Dansekritikerprisen 2023
    Foto: Mette Ballovara / NRK

Langlesing

Tur i kautokeino

Samiskkurs trekker unge til Kautokeino
Sami gamers og gamingrom

Vuordán speallanlánja 12 jagi – dál besset ovttas hárjehallat 🎮

Gahčosat

  • Telefon Kárášjohka:  78 46 92 00
  • E-post:  sapmi@nrk.no
  • E-post nyhetsredaksjon:  saminyhetsavdeling@nrk.no
  • Redaktør NRK Sápmi:  Johan Ailo Kalstad
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.

Nyhetstips 03030

Kontakt

Hjelp

Tjenester

Produksjon

Salg

Til toppen