Uføretrygdede Amund J. Anti fra Karasjok er sterkt plaget av bivirkninger etter operasjoner og må ofte ha legehjelp. Han har også fått beskjed av legen om å spise mye for å legge på seg. Men han har ikke råd til begge deler. Ofte må han ta det uverdige valget mellom legehjelp eller mat i kjøleskapet. Det skriver avisa
.– Når jeg leste artikkelen i avisen Ságat, ble jeg skremt over at Amund må velge mellom å kjøpe mat, medisiner eller legehjelp. Tenk at vi har slike tilstander i vårt rike land i 2014. Og Amund er en av mange her i Norge, sier en rystet Kjell Sæther, som er tidligere ordfører i Karasjok kommune.
– Uakseptabelt sosialsystem
– At folk blir tvunget til å velge mellom mat, medisin eller legehjelp, når de ikke har penger til alt, det er rett og slett ikke akseptabelt. De trenger jo begge deler, konstaterer den tidligere ordføreren før han fortsetter:
– Kommunen må sette fingeren i jorda og se på saken og ordne opp i dette, det her godtar jeg ikke.
Amund sitter i hjørnet sitt, og maler.
Foto: Per Mikael Kemi Moeng / Nrk SapmiLivssituasjon endret
Etter at Amund J. Antis livssituasjon endret seg, så har han det ikke så bra. Han har fått bivirkninger etter operasjonen han tok i Hammerfest i 2010.
Fem timer etter operasjonen eksploderte operasjonssåret, og han mistet nesten 2,5 liter blod. Blodtapet gjorde at de indre organene nesten ga opp på grunn av påkjenningen.
I 2011 sprakk tarmen og han måtte igjen på operasjonsbordet.
Hadde det bra på Finnmarksklinikken
– Jeg har levd et litt hardere liv en de fleste. Jeg startet å drikke i en alder av 11. Og ble til slutt alkoholiker. I 1994 klarte jeg og slutte, siden jeg hadde den ene foten i graven. Men da begynte jeg å bruke hasj i stedet for å drikke. I 2010 begynte jeg å drikke igjen.
Så i fjor la Anti seg selv inn på avrusningsklinikk i Karasjok.
– Etter at jeg ble utskrevet fra Finnmarksklinikken, så har det vært tungt. For der dekket de alle utgiftene mine, og i tillegg bodde jeg gratis. Men nå når jeg er alene hjemme, så ble det umenneskelig tungt pengemessig.
Gått mye ned i vekt
Han er 50 prosent uføretrygdet, og det er lite hjelp å få til medisiner og legehjelp. Den gang han gikk på kunstnerskolen fikk han arbeidsavklaringspenger. Da var det bedre økonomisk, men da han ble ferdig på skolen så mistet han det. Dermed hadde han bare sosialstønaden igjen, og det synes han ikke er mye å skryte av. Den er på knapt 3000 kroner i måneden.
– Jeg har vært fire ganger i Hammerfest siden jul, og det går ca. 1000 kr hver gang. Da blir det lite penger igjen til mat. Jeg spiser vanligvis tre-fire ganger for dagen, og når jeg er dårlig så spiser jeg kanskje to ganger. Jeg har gått mye ned i vekt.
Kan ikke gå inn på Amunds sak
NAV-leder Mari Moen Erlandsen i Karasjok forteller at de hjelper til med stønader.
Foto: Per Mikael Kemi Moeng / NrkMari Moen Erlandsen er leder for NAV-kontoret i Karasjok.
– Hva gjør dere med folk som trenger hjelp, som for eksempel Amund Johnsen Anti?
– Vi gir vanlig informasjon, vi hjelper med å lete etter stønader. Hvis det er sosialhjelp eller andre stønader, svarer Erlandsen.
– Hva kan Amund gjøre, slik at han klarer seg bedre?
– Jeg kan ikke gå inn på Amund sin sak, men kun generelt. Hvis folk har høye utgifter til leger og medisiner og sånt, da kan de søke om grunnstønad. Det er en gammel trygdeordning, som har vært lenge, sier hun og legger til:
– Skjemaet finner man på NAV sin hjemmeside, og til akkurat denne grunnstønaden trenger man legebekreftelse. Hvis man ikke klarer seg med stønaden, eller ikke får den, så kan man søke om det på sosialsiden til slike utgifter. Da vil vi vurdere hver enkeltsak, om denne personen får det eller ikke.
Søsteren til Amund Johnsen Anti mener systemet er svært urettferdig.
Foto: Thor Thrane / NRK– Diskriminerende ordning
Søsteren til Amund J. Anti, Rávdná Anti, er forferdet over sosialordningen her i landet.
– Jeg syns at en mann, som knapt nok har penger til alle sine daglige måltider, ikke bør ha slike betalingskrav dersom det er tilfellet at NAV likevel skal betale for «øyeblikkelig hjelp», som jeg skjønner.
Hun sier at dersom refusjonsordningen er slik som beskrevet, så vil hun kalle den veldig diskriminerende.
– De med minst økonomiske ressurser, får et mindreverdig helsetilbud enn de med penger, og slik skal det jo ikke være. Jeg er redd for at denne praksisen ikke bare gjelder min bror, men mange andre med han, sier Rávdná Anti.